– Når jeg og mitt søskenbarn satt i Bukkhågen for en del år tilbake og pratet om gamle dager, fant vi ut at vi må jo spørre noen for å få rede på mer. Så finner vi ut at det ikke er noen å spørre lenger.
Slik betegner Knut Sivertsen fra Tollådalen i Beiarn i Nordland den bedrøvelige situasjonen de var i når det gjelder den pitesamiske historien fra området på norsk side.
Dette var kimen til et initiativ med oppstart i 2008. Kimen som la grunnlaget for mangeårig søking og registrering av samiske kulturminner i det pitesamiske området.
I dag har Knut Sivertsen, sammen med sin kone Torill Sivertsen, registrert over 200 samiske kulturminner i det aktuelle området.
- Les også:
Mye gjenstår
Torsdag i forrige uke fikk over 40 frammøtte være med på deler av deres reise i den samiske kulturens rike gjennom foredrag, bilder og kart.
– Med den jobben som er gjort vil vi vise at dette området har vært brukt av samer i generasjoner. Og vi vil vise betydningen av dette for kommende generasjoner. Det er så viktig å få frem historien, sier Knut Sivertsen.
Fortsatt her
Odd Magnar Lekang (91) fra Misvær i Nordland, var blant tilhørerne som hadde tatt turen til nasjonalparksenteret i Saltdal for å få med seg det arbeidet, som ekteparet Sivertsen har gjort.
Lekang er full av lovord om et prosjekt som viser at den samiske historien i området fortsatt er levende.
– Den samiske historien er fortsatt her, sier Lekang og viser blant andre til stedsnavnprosjektet i pitesamisk område som ble utført for noen år tilbake.
- Les også:
- Les også: