– Opprør mot feil adresse

Lederen i Fiskebåt, havfiskeflåtens organisasjon, Tore Roaldsnes, mener det er galt å skyte på trålerflåten når fiskebruk i Nord-Norge blir lagt ned.

– Dette er en kompleks sak, og løsningene er ikke så enkle som kystopprørerne vil ha det til.

Kystopprøret som startet i Mehamn , sprer seg stadig. Torsdag var turen kommet til Kjøllefjord. Om lag 150 stilte med fakler og kamprop.

– Den havgående trålerflåten har fått for stor makt i kampen om fisken, mener opprørerne.

– Rederne og tråleierne må gjerne gjøre seg rik, men fisken tilhører samfunnene, sier ordføreren i Lebesby, Stine Akselsen, til Finnmarken .

– Det vil være forferdelig for kystsamfunnene hvis vi ender opp med regioner og ikke stedbundne leveringsplikt. Det er ikke akseptabelt at fisken, som er en fornybar ressurs, og at verdier for millioner blir slettet med et pennestrøk. Fisken har kun verdi dersom den blir levert lokalt, sier Akselsen.

• Les også: Mehamn-opprøret sprer seg
• Les også: Kysten reiser seg
• Les også: - Nok er nok!
• Les også: – Kampen om kysten er også en miljøsak

Kritikken rettes spesielt mot Røkke-konsernet som har skilt ut trålerflåten i et eget selskap Havfisk AS, mens Norway Seafood står for driften av landanleggene.

– Med jevne mellomrom kjører de omorganiseringsprosesser, som hver gang har som siktemål å skille tråldriften fra landanleggene som de har leveringsforpliktelser til. Slik får de kontroll over fisken, mener ordføreren i Hammerfest, Alf E. Jakobsen.

Konsernsjef Thomas Farstad avviser påstandene bestemt.

– Konsesjonene for å drive de enkelte trålerne, er noe som vi har hatt i lang tid. Og det har ikke skjedd noen endringer på dette, svarer Farstad.

Anlegg til salgs

Men mandag ble det klart at det nå definitivt vil være over og ut med selskapets virksomhet i Mehamn.

– Vi har ikke klart å få lønnsomhet her. Derfor legges anlegget ut for salg, forklarer Farstad.

I Hammerfest flyttes produksjonen fra Rypefjord til Forsøl. Flyttingen innebærer at 55 arbeidere mister jobben, mens Norway Seafood vil tjene penger på salg av anlegget i Rypefjord. Pengene skal bukkes til omorganisering.

– Ubegrunnet frykt

Opprørerne langs kysten frykter for at også andre anlegg i Nord-Norge vil bli rammet dersom leveringsforpliktelsene fra trålere blir endret slik regjeringa har gått inn.

Men Farstad mener at dette er en ubegrunnet frykt.

– Foredlingen videreføres og utvikles i syv av åtte kommuner hvor Norway Seafood har foredlingsanlegg. Gjennom systematisk arbeid med kvalitet og innovasjon, skal selskapets vekststrategi trygge arbeidsplasser og øke omsetning, forklarer Farstad.

Aker-konsernets trålerflåte er medlemmer i Fiskebåt, hafiskeflåtens organisasjon.

Styreleder Tore Roaldsnes ønsker ikke å legge seg inn i hvordan landindustrien drives.

– Dette er ikke mitt bord. Fiskebåt er en interesse- og en arbeidsgiverorganisasjon for den norske havfiskeflåten, og vi jobber utfra en visjon om en lønnsom fiskeflåte.

Og legger til:

– Effektive strukturendringer har vært en forutsetning for at fiskeflåten har greid å tilpasse seg den kraftige kostnadsveksten og den økte konkurransen om den maritime arbeidskraften de siste 20 årene, svarer Roaldsnes.

Haner opptatt av at fiskeflåten også i fremtiden har gode strukturendringer som er tilpasset rammebetingelsene fiskeflåten arbeider under.

– Forholder oss til regelverket

Tore Roaldsnes tar ikke stilling til kystopprøret selv om det er en sak som angår en del av organisasjonens medlemsfartøy:

– Vi har registrert det som skje, og at det er ulike meninger om saka. Men dette er ikke en sak som opptar oss verken på kort eller på lang sikt..

– Jeg har også registrert at de som står i spissen for kystopprøret, har en annen oppfatning enn oss hva leveringsplikten innebærer.

– Hva er forskjellen?

– Vi gjør ikke annet enn til enhver tid å forholde oss til gjeldende regelverk. Dersom man mener det er noe galt med regelverket, er ikke vi adressen for det. Dette er noe som politikere må ta stilling til.

– Kan ikke tvinges til ulønnsomhet

– Folkeaksjonen sier at fisken i havet må komme folket og kystbefolkningen til gode. Dette er diffust, og det er ikke lett å forstå hva de egentlig mener. Jeg regner med at den fisken vi tar opp av havet, kommer folket til gode. Men det vil den ikke dersom vi blir tvunget til å drifte på en ulønnsom måte.

– Hva mener du med det?

– Vi kan ikke drive fiskeindustri på samme måte som før. Det å drive industrivirksomhet i Norge, er krevende i alle sektorer. De høye driftskostnadene, blant annet til lønn, gjør at vi blir utkonkurrert på verdensmarkedet. Man kan gjerne mene at filetproduksjon på landanlegg kan skape arbeidsplasser. Men ulønnsom drift, vil aldri skape varige og trygge arbeidsplasser.

– Nødvendig med nytenking

Roaldsnes mener at det i Norge er nødvendig med nytenking.

– Dersom vi skal få lønnsomhet i landindustrien, må det foretas strukturendringer og spesialisering. Enhetene må bli større, noe som betyr at vi ikke kan ha landanlegg på hvert nes. For noen kan det være vanskelig å tilpasse seg denne virkeligheten. Men det er faktisk nødvendig dersom fiskeindustrien skal ha en fremtid.

– Kystopprørerne protesterer mot at anlegg blir lagt ned blant annet som følge av manglende levering av fisk fra trålerflåten. Har du noen forståelse for dette?

– Selvsagt har jeg forståelse for engasjement. Jeg forstår at det for enkelte kan føles trasig og vanskelig når arbeidsplasser blir lagt ned. Men dette skjer ikke på grunn av oss, men på grunn av verdensmarkedet. Derfor er det nødvendig med en omstilling.

Men kystopprøret fortsetter også til Løvebakken . Neste lørdag går det eget protestfly fra Lakselv, der alle setene er forbeholdt demonstranter fra Finnmark som skal delta på aksjonen fremfor Stortinget mandag den 3. mars.

Les også: – Det er tverrpolitisk enighet om å gi støtte til kystopprøret