– Dersom bosettingsmønsteret i nord skal opprettholdes, kan ikke fiskeressursene føres sørover uten at dette kommer lokale fiskeindustrier til gode. Mer av fisken må bli bearbeidet lokalt, svarer lederen i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv.
Bellona er av samme oppfatning, og gir full moralsk støtte i kampen om kysten.
Initiativtaker til folkeopprøret, Trond Einar Olaussen, er glad for den moralske støtten som de nå får fra miljøvernorganisasjonene.
Foto: Arnstein Jensen / NRKDet er bare to uker siden ideen om et folkeopprør ble unnfanget i Mehamn. Da hadde Trond Einar Olaussen og flere andre i Mehamn, snakket sammen. De nektet å bli . Noe måtte gjøres for å protestere mot Norway Seafoods varslede nedleggelser i Mehamn og Hammerfest. Dette resulterte i forrige lørdag.
Men saka berører ikke bare Mehamn.
for å vise at de står sammen med Mehamn i kampen om kysten.
Neste lørdag blir det nye aksjoner. Denne gang i Lakselv og Hammerfest. Deretter kan Troms og Nordland stå for tur, forteller aksjonsleder Trond Einar Olaussen.
- Les også:
- Les også:
Han mener at engasjementet viser at folket opplever det som urett når fisken utenfor Finnmark ikke kommer på land i kystsamfunnene, men føres dit det passer storkapitalen.
– Det blir helt feil når trålerflåten skal ha lov til å ha storproduksjon av fisk om bord i båtene uten at det kommer landanleggene til gode.
Olaussen mener at det er potensiale til flere tusen nye arbeidsplasser dersom ressursene blir tildelt fellesskapet fremfor noen enkeltpersoner med mye penger.
– Dette er også et miljøspørsmål
Nå utfordrer han også miljøvernorganisasjoner.
– Sett fra et miljøperspektiv, er det kystflåten som er fremtiden. Trålerflåten soper med seg alt, og ødelegger også faunaen i havbunnen. Det er som å gå baklengs inn i fremtiden dersom man ikke tar hensyn til klimaspørsmål i denne saka, påstår Olaussen.
I tillegg mener han å ha dokumentasjon på at den havgående flåten bruker mer enn dobbelt så mye fossilt brennstoff enn det kystflåten gjør per tonn fisk som fanges.
Lederen i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, er enig.
– Dette er helt åpenbart også et klimaspørsmål, og det vil være viktig å tilstrebe en flåte som bruker så lite energi som mulig per tonn fangst.
Han mener at Norge i de siste årene har opplevd en svekkelse av kystflåten og kystsamfunnenes rettigheter og en tilsvarende styrking av trålerflåten.
Også Bellona støtter opprøret
Men det er ikke bare Norges Miljøvernforbund som støtter kystopprøret i nord. Det blir også omfavnet av Bellona.
– Hittil har vi ikke blandet oss så mye inn i norsk fiskeripolitikk. Men opprøret i nord dreier seg om en kombinasjon av distrikts-, fiskeri- og miljøpolitikk, forklarer Sigurd Enge som er Bellonas rådgiver i marineforvaltning.
Og legger til:
– Vi må ha en bærekraftig distriktspolitikk dersom arbeidsplassene skal kunne opprettholdes ute i distriktene. Derfor stiller vi oss bak denne aksjonen fra nord. Ressursene i Finnmark, må komme finnmarkingene til gode.
Trenger "både og"
I likhet med Norges Miljøvernforbund, mener også Bellona at kystflåten utgjør en mer miljøvennlig fiskeripolitikk enn trålerflåten.
Rådgiver i Bellona, Sigurd Enge
Foto: Harald Krogtoft / NRK– Men vi trenger begge deler. Forutsetningene er at ressursene forvaltes og styres slik at de kommer regionen til gode. Noe annet vil skape opprør.
Men miljøkritikken fra Bellona er ikke like sterk som fra Norges Miljøvernforbund. Enge tror at det vil være mulig å drive bunntråling i Barentshavet uten å ødelegge koraller og andre typer sårbare områder.
– Den havgående flåten holder jo kun til områder der hvor de har fått lov til å tråle.
Men han understreker opprørerne i nord vil få full moralsk støtte fra Bellona i kampen om kysten.
Aksjonsleder Trond Einar Olaussen er glad for støtten fra miljøorganisasjonene.
– Nå bør myndighetene forstå at vi kjemper for en viktig sak. Dette dreier seg om kystsamfunnets eksistensgrunnlag.
- Les også:
