Hopp til innhold

– Kampen om kysten er også en miljøsak

Nå får kystopprøret i Finnmark støtte også fra miljøvernorganisasjoner.

Kurt oddekalv

– Bunntrålinga fra den havgående flåten, kan være skadelig for faunaen i havbunnen, mener lederen i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv. Han karakteriserer det som plyndring når myndighetene tillater trålerflåten å føre fisken ut av landsdelen uten lokal bearbeiding.

Foto: Allan Klo

– Dersom bosettingsmønsteret i nord skal opprettholdes, kan ikke fiskeressursene føres sørover uten at dette kommer lokale fiskeindustrier til gode. Mer av fisken må bli bearbeidet lokalt, svarer lederen i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv.

Bellona er av samme oppfatning, og gir full moralsk støtte i kampen om kysten.

Trond Einar Olaussen

Initiativtaker til folkeopprøret, Trond Einar Olaussen, er glad for den moralske støtten som de nå får fra miljøvernorganisasjonene.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

Det er bare to uker siden ideen om et folkeopprør ble unnfanget i Mehamn. Da hadde Trond Einar Olaussen og flere andre i Mehamn, snakket sammen. De nektet å bli fattigungen ved verdens største matfat . Noe måtte gjøres for å protestere mot Norway Seafoods varslede nedleggelser i Mehamn og Hammerfest. Dette resulterte i protesttog i Mehamn forrige lørdag.

Men saka berører ikke bare Mehamn.

Sist lørdag møtte rundt 200 personer opp på hotellet i Vardø for å vise at de står sammen med Mehamn i kampen om kysten.
Neste lørdag blir det nye aksjoner. Denne gang i Lakselv og Hammerfest. Deretter kan Troms og Nordland stå for tur, forteller aksjonsleder Trond Einar Olaussen.

Han mener at engasjementet viser at folket opplever det som urett når fisken utenfor Finnmark ikke kommer på land i kystsamfunnene, men føres dit det passer storkapitalen.

– Det blir helt feil når trålerflåten skal ha lov til å ha storproduksjon av fisk om bord i båtene uten at det kommer landanleggene til gode.

Olaussen mener at det er potensiale til flere tusen nye arbeidsplasser dersom ressursene blir tildelt fellesskapet fremfor noen enkeltpersoner med mye penger.

– Dette er også et miljøspørsmål

Nå utfordrer han også miljøvernorganisasjoner.

– Sett fra et miljøperspektiv, er det kystflåten som er fremtiden. Trålerflåten soper med seg alt, og ødelegger også faunaen i havbunnen. Det er som å gå baklengs inn i fremtiden dersom man ikke tar hensyn til klimaspørsmål i denne saka, påstår Olaussen.

I tillegg mener han å ha dokumentasjon på at den havgående flåten bruker mer enn dobbelt så mye fossilt brennstoff enn det kystflåten gjør per tonn fisk som fanges.

Lederen i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, er enig.

– Dette er helt åpenbart også et klimaspørsmål, og det vil være viktig å tilstrebe en flåte som bruker så lite energi som mulig per tonn fangst.

Han mener at Norge i de siste årene har opplevd en svekkelse av kystflåten og kystsamfunnenes rettigheter og en tilsvarende styrking av trålerflåten.

Også Bellona støtter opprøret

Men det er ikke bare Norges Miljøvernforbund som støtter kystopprøret i nord. Det blir også omfavnet av Bellona.

– Hittil har vi ikke blandet oss så mye inn i norsk fiskeripolitikk. Men opprøret i nord dreier seg om en kombinasjon av distrikts-, fiskeri- og miljøpolitikk, forklarer Sigurd Enge som er Bellonas rådgiver i marineforvaltning.

Og legger til:

– Vi må ha en bærekraftig distriktspolitikk dersom arbeidsplassene skal kunne opprettholdes ute i distriktene. Derfor stiller vi oss bak denne aksjonen fra nord. Ressursene i Finnmark, må komme finnmarkingene til gode.

Trenger "både og"

I likhet med Norges Miljøvernforbund, mener også Bellona at kystflåten utgjør en mer miljøvennlig fiskeripolitikk enn trålerflåten.

Sigurd Enge, rådgiver i Bellona

Rådgiver i Bellona, Sigurd Enge

Foto: Harald Krogtoft / NRK

– Men vi trenger begge deler. Forutsetningene er at ressursene forvaltes og styres slik at de kommer regionen til gode. Noe annet vil skape opprør.

Men miljøkritikken fra Bellona er ikke like sterk som fra Norges Miljøvernforbund. Enge tror at det vil være mulig å drive bunntråling i Barentshavet uten å ødelegge koraller og andre typer sårbare områder.

– Den havgående flåten holder jo kun til områder der hvor de har fått lov til å tråle.
Men han understreker opprørerne i nord vil få full moralsk støtte fra Bellona i kampen om kysten.

Aksjonsleder Trond Einar Olaussen er glad for støtten fra miljøorganisasjonene.

– Nå bør myndighetene forstå at vi kjemper for en viktig sak. Dette dreier seg om kystsamfunnets eksistensgrunnlag.


Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktevrra: – Mii leat arktálaš earráneamis

    Otne rabai olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt jahkásaš konferánssa «Arctic Frontiers» Romssas.

    Dábálaččat lea Ruošša ja Ruošša ovddasteaddjit lunddolaš oassi konferánssas, muhto dán jagi illá leat Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Dát lei maid fáddá olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt rahpansártnis.

    – Mii fertet doalahit muhtin lágan oktavuođa Ruoššan, vai unnidit riskka vearreipmárdusaide. Mii fertet leat rahpasat ja vuorddehahtti, logai olgoriikaministtar sártnistis.

    Maiddái Arctic Frontiers direktevrra, Anu Fredriksson, čujuhii Ruoššabeallái sártnistis.

    Konferánsa lea báiki gos juhkkojit dieđut, máhttu ja dutkan riikkaid gaskka arktálaš guovlluin.

    Muhto Ruošša haga váilo bealli dán mahttus, muitalii direktevrra.

    – Mii leat dál arktálaš earráneamis. Mii váillahit 50 proseantta dutkamis Arktálaš guovlluin ja 50 proseantta daid arktálaš guovlluin, son muitalii.

    Ovddasteaddjit Ruoššas eai lean bovdejuvvon konferánsii dán jagi.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa hun i sin åpningstale, sa Anu Fredriksson.

    Representanter fra Russland er ikke invitert til konferansen i år.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK