Hopp til innhold

- Nok er nok!

Vardøværingene godtar ikke lenger at fisken sendes til fiskebruk andre steder.

Vardø

Lokalbefolkningen i Kiberg har fått nok av dagens fiskeripolitikk.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Vardø var et aktivt fiskeriindustrisamfunn, men dette var for over ti år siden. Nå står det tre tomme filetproduksjonsanlegg i Vardø.

Bakgrunnen for nedleggelsene er mangel på råstofftilgang. Nå har trålerflåtene anlagt sitt eget fryseri på båtene, og all fisk blir oppbevart her og senere levert til andre steder i landet. I tillegg blir også en del levert til utlandet for videreforedling.

Alf Martin Jensen var arbeidsleder for fiskebruket i Kiberg, hvor det var 30 ansatte. Her var det både filetproduksjon og filetkutting. I Kiberg var det et aktivt fiskerisamfunn, helt til fiskebruket ble lagt ned for ti år siden. Nedleggingene førte også til at butikken, posten og skolen ble stengt. Slik forsvant optimismen gradvis.

Alf Martin Jensen viser filetproduksjonsutstyr som er stuet bort.

Alf Martin Jensen var tidligere leder for Kiberg fiskebruk, som nå har stuet bort all utstyr.

Foto: Nils Henrik Måsl / NRK

– I dag er det så lite råstoff at det kun holder for tre måneder i året, og det er ingen som starter på sånt. Man må ha fast tilgang på råstoff, og det får man kun ved å få trålere på plass, sier Jensen.

Arrangerer folkemøte

I Vardø kommune var det for 12 år siden tre videreforedlingsbedrifter, med nærmere 400 ansatte. Den gang fikk de levert fersk fisk fra trålerflåten, men da fryseriene ble anlagt, ble det slutt på dette.

Og det er nettopp dette som får vardøværingene til å koke - de får ikke utbytte av fisken som er fisket i området.

I morgen, lørdag 1. februar, er det derfor duket for et folkemøte i Vardø om saken.

Dette er en oppfølgning av det Mehamn har allerede satt i gang. Vi mener at dette gjelder ikke bare for Mehamn, men det gjelder jo hele Finnmarkskystens eksistens, sier folkemøtets initiativtaker Ingolf Eriksen.

Han sier at de ønsker å sikre de ressursene som tilhører Finnmark, nemlig tråler-ressursene.

– Vi ønsker å oppnå at det blir en tverrpolitisk aksjon her på kysten, som sier at nok er nok, forklarer Eriksen, som viser til de tre nedlagte fabrikken.

Ingolf Eriksen, Vardø

Initiativtaker for folkemøtet, Ingolf Eriksen, sier at nå må befolkningen sette ned foten og sikre ressursene deres.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Kritiserer Norway Seafood

I forbindelse med nedleggingene av fiskefabrikkene, kritiseres spesielt Norway Seafood, som har trålfiskekonsesjon.

Selskapet har ikke ønsket å stille opp til intervjuet og svare på kritikken. Men konsernsjef Thomas Farstad skriver følgende i en e-post:

«Vårt mål er å skape vekst, lønnsomhet og trygge helårs arbeidsplasser i en næring som de siste 15-20 årene har vært preget av stagnasjon, konkurser og permitteringer. Vi diskuterer med de tillitsvalgte ulike tiltak med hensyn de muligheter som eksisterer fremover. Dette er i prosess, og jeg vet ikke hva løsningen blir. Jeg ønsker derfor ikke å gi noen kommentarer på det nåværende tidspunkt. Når vi har noe å melde vil vi gjøre det og ber om forståelse for dette.»

Dette svaret har folk fra Vardø hørt før.

– Det er et paradoks at vi nå har rekordhøye kvoter. Og vi har permitteringer både i
Mehamn, Kjøllefjord og Hammerfest. Det burde vært stikk motsatt, sier Eriksen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.