Hopp til innhold

Fattigungen ved verdens største matfat

Utenfor kjøkkenvinduet er verdens rikeste matfat – men selv får de ikke tjene penger på det.

Mehamn

Fiskesamfunnet i Mehamn er i ferd med å bli fattig til tross for at verdens rikeste fiskehav er utenfor ytterdøra. Befolkningen vil nå vise sin misnøye. (Sommerbilde av Mehamn i Finnmark.)

Foto: Torill Olsen

Barentshavet regnes som verdens mest fiskerike havområde. På ytterste spiss i Finnmark mot, det som også kalles for Ishavet, ligger Mehamn i Gamvik kommune.

Dermed ligger alt til rette for et blomstrende fiskesamfunn.

I stedet visner det.

– Vi merker at det er mye frustrasjon i samfunnet vårt, og utfordringen ligger i at vi er et samfunn som blir fattig i nærheten av verdens mest fiskerike havområde, og frustrasjonen kommer på bakgrunn av at myndighetene ikke følger opp leveringsforpliktelsene som dem har satt til storkapitalen på Aker Brygge, sier Trond Einar Olaussen fra Mehamn.

Trond Einar Olaussen

Trond Einar Olaussen fra Mehamn står i spissen for et fakkeltog som arrangeres som protest mot at fisken ikke leveres der den fanges.

Foto: Arnstein Jensen / NRK


Fisken havner i stedet for sør i landet.


– Man lar kapitalen løpe fra sitt ansvar, det betyr at man fjerner styringen over de fiskeressursene som er så viktige for hele Finnmark, og som Finnmarks befolkning har rett til å ta del i.

Leverer ikke fisken der den fanges

Tidligere Aker Seafoods – nå Norway Seafoods er Norges største fiskebåtrederi. Aker ASA eier, via Converto Capital Fund, største delen av Norway Seafoods. Kjell Inge Røkkes selskap TRG eier igjen største delen av Aker ASA.

Røkkes oppkjøp av fiskebedrifter i nord fra 1996 til 2005 var svært omstridte og krevde dispensasjon fra regelverket. I en meningsmåling på nittitallet var 3 av 4 i Nord-Norge imot at Røkke fikk kontroll over fiskekvotene.

Men med sterk støtte fra ledelse og ansatte ved bedriftene, samt lokale og sentrale topp-politikere i Arbeiderpartiet og Høyre, ble oppkjøpene godkjent av en rekke statsråder.

Aker Seafoods har flere ganger de siste årene blitt beskyldt for å ikke opprettholde leveringsplikten. Flere av trålerne til Aker Seafoods har også blitt straffet for å bryte leveringsplikten.


Leveringsplikten til regjeringen pålegger alle fartøy som er eid av industribedrifter, og som fisker nord for breddegrad 62, å levere 80 prosent av fartøyets torskefangst og 60 prosent av hysefangsten nord for breddegrad 62.

62ºN går like sør for Ålesund i Møre og Romsdal.

La ned fiskemottak – tok med seg fisken

Over hele Finnmarkskysten var det på 1950- til 70 tallet blomstrende fiskesamfunn. Nå er de fleste enten fraflyttet eller truet av fraflytting.

Aker Seafoods etablerte seg i 2006 i Mehamn. Det ga optimisme i fiskesamfunnet.

– Det ga en optimisme fordi samfunnet hadde fisken tilgjengelig, og Røkke trengte den fisken, og ved hjelp av en avtale så får Røkke den fisken, på den betingelsen at han skal skape noe i samfunnet, forteller Olaussen.

Da det viste seg å ikke være lønnsomt nok for Aker Seafoods, så trakk de seg ut av Mehamn og tok med seg trålkonsesjonene.

Mehamn reiser seg til kamp til kamp mot storkapitalen

Innbyggerne i Gamvik kommune finner seg ikke lenger i at leveringsplikten ikke blir overholdt, og arrangerer i den forbindelse et fakkeltog i protest førstkommende lørdag.

Susanne Vars Buljo

Den unge politikeren fra Kautokeino, Susanne Vars Buljo, har brukt sin stemme mot kapitalkrefter i sin kommune. Det har inspirert innbyggerne i Mehamn. (Bildet er tatt under hennes innlegg på kommunestyremøtet som sa nei til gruvedrift i Kautokeino.)

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det fakkeltoget blir en markering, og det blir et folkemøte etterpå, der temaet er Hvordan er det mulig at et samfunn blir fattig i nærheten av «verdens mest fiskerike havområde», forteller Trond Einar Olaussen avslutningsvis.

Innbyggerne i Mehamn er inspirert av Kautokeino kommune som har sagt nei til kapitalkrefter som ønsker å starte gruvedrift i reindriftsområdene deres.

I Kautokeino var det spesielt ei ung politiker som markerte seg. Nemlig Susanne Vars Buljo (24) med disse ordene:

– Jeg kommer til å kjempe mot gruvedrift i kommunen min. Jeg gir meg ikke. Om så min stemme til slutt bare er den eneste som sier nei.

Gamvik

Ishavet, eller Barentshavet, er ikke spesielt gjestmildt, men noen dager er det blikkstille, slik som på dette bildet.

Foto: Kalle Jonassen

Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktevrra: – Mii leat arktálaš earráneamis

    Otne rabai olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt jahkásaš konferánssa «Arctic Frontiers» Romssas.

    Dábálaččat lea Ruošša ja Ruošša ovddasteaddjit lunddolaš oassi konferánssas, muhto dán jagi illá leat Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Dát lei maid fáddá olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt rahpansártnis.

    – Mii fertet doalahit muhtin lágan oktavuođa Ruoššan, vai unnidit riskka vearreipmárdusaide. Mii fertet leat rahpasat ja vuorddehahtti, logai olgoriikaministtar sártnistis.

    Maiddái Arctic Frontiers direktevrra, Anu Fredriksson, čujuhii Ruoššabeallái sártnistis.

    Konferánsa lea báiki gos juhkkojit dieđut, máhttu ja dutkan riikkaid gaskka arktálaš guovlluin.

    Muhto Ruošša haga váilo bealli dán mahttus, muitalii direktevrra.

    – Mii leat dál arktálaš earráneamis. Mii váillahit 50 proseantta dutkamis Arktálaš guovlluin ja 50 proseantta daid arktálaš guovlluin, son muitalii.

    Ovddasteaddjit Ruoššas eai lean bovdejuvvon konferánsii dán jagi.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa Anu Fredriksson i sin åpningstale.

    Representanter fra Russland er ikke invitert til konferansen i år.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK