Hopp til innhold

– Nå er nok krabbefiskere kastet på land

– Fiskere trenger forutsigbarhet og kan ikke utsettes for stadig nye regelendringer, mener lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Kongekrabbefiske

Like før årets kongekrabbesesong startet, ble 43 småbåtfiskere satt på land. Nå truer Fiskeridirektoratet med ytterligere innskrenkinger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det er Fiskeridirektoratet som har antydet en ytterligere innskjerping av kongekrabbefisket . Dette betyr at enda flere krabbefiskere kan bli satt på land i tillegg til som følge av innstramningene som skjedde for bare noen få uker siden. Da måtte 43 småbåtfiskere trekke inn årene. Men nå synes lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, at nok er nok.

– Nå må vi roe oss ned, forklarer han.

Men bare for to uker siden var tonen annerledes. Da ga nemlig Norges Fiskarlag full anerkjennelse til de nye forskriftene som trådte i kraft 28. juli, bare noen dager før årets krabbesesong startet.

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, vil gi de nye krabbeforskrifetene en sjanse før han er villig til ytterligere endringer.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

43 krabbefiskere fikk beskjed om at de enten må kjøpe nye båter – eller la være å fiske.

I henhold til de nye reglene, kan ikke båter under seks meter i åpen gruppe delta i krabbefisket.

– Dette var en nødvendig forskriftsendring som ivaretar både sikkerhet og inntektsgrunnlag for yrkesfiskere, forklarer Ingebrigtsen.

Før han er villig til å foreta ytterligere innskrenkninger av båtlengden, slik Fiskeridirektoratet har antydet det, vil han først se an hvordan de nye forskriftene fungerer.

Men de siste forskriftsendringene har også satt sinnene i kok, spesielt i sjøsamiske bygder.

Krabbefisker kastet på land

I fjor kjøpte fjordfisker John Inge Henriksen fra Indre Billefjord en ny båt for å fange krabber. Fire dager før årets kongekrabbefisket ble åpnet, fikk han beskjed om at båten ikke kan brukes.

Foto: Privat

– Slag i ansiktet , sier småbruker og krabbefisker John Inge Henriksen fra Indre Billefjord i Porsanger kommune i Vest-Finnmark.

Fiskerimyndigheter driver med brutal oppførsel som bryter ned lokal drift , svarer fiskeoppkjøper Svein Lyder fra en annen liten sjøsamebygd, Veidnesklubben i Laksefjorden i Finnmark.

Flere kan bli utestengt

Men Fiskeridirektoratet har vist liten medfølelse . Tvert imot kan langt flere småbåtfiskere bli utestengt fra dette lukrative fisket. Til høsten skal nemlig en 5-års evaluering av kongekrabbefisket opp i Stortinget.

Hermod Larsen

Vi kan ikke utelukke ytterligere båtinnskrenkinger, sier Hermod Larsen, regiondirektør i Fiskeridirektoratet.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

– Jeg regner med at fiskere med større båter vil argumentere for en ytterligere innstramming av regelverket, sier regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet.

Allerede foreligger det flere høringsuttalelser som krever større båtlengder, opptil åtte meter, av hensyn til sikkerhet og økonomisk stabilitet.

– Dette må selvsagt tas hensyn til i evalueringsarbeidet, svarer Larsen.

– Har seg sjøl å takke

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, har registrert uttalelsen.
Men er ikke utelukkende begeistret for en ytterligere innstramning.

– Jeg forstår jo argumentasjonen. Men nå synes jeg at de nye forskriftene må få en sjanse. Fiskere trenger forutsigbarhet, spesielt i henhold til båtinvesteringer. Stadige forskriftsendringer gjør at de ikke vet hvilke framtid de har i fiskeriyrket, svarer Ingebrigtsen.

Torulf Olsen

Norges Fiskarlag gråter over spilt melk. Dersom de hadde ønsket å beskytte småbåtfiskerne, hadde de gått imot den siste forskriftsendringen, mener Torulf Olsen, leder i Bivdi -sjøsamisk fangst- og næringsorganisasjon

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Norges Fiskarlag kan takke seg selv for dette, mener Torulf Olsen, leder i den sjøsamiske fangst- og fiskeriorganisasjonen Bivdi.

– Dersom Norges Fiskarlag hadde vært opptatt av å beskytte den minste delen av flåten, så hadde de gått imot også den siste forskriftsendringen. Men dette er jo noe som de har omfavnet med stor glede, svarer Olsen.

Viktig for samisk kultur

Han minner om at krabbefiske er en viktig del av kombinasjonsnæringa som drives i sjøsamiske områder.

– Norske myndigheter er i henhold til internasjonale avtaler forpliktet til å beskytte det materielle grunnlaget for samisk kultur. Fiskerimyndigheter kan derfor ikke ture fremover etter eget godtbefinnende, forklarer Olsen.

Sametinget krever konsultasjoner

Aili Keskitalo og Elisabeth Aspaker.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) vil ha et politisk møte med fiskeriministeren om krabbefisket i sjøsamiske områder.

Foto: Mette Ballovara / NRK Sápmi

Fredag meldte også sametingsrådet seg på banen. De er kritisk til forskriftsendringene som hindrer båter under seks meter å delta i krabbefisket.

Nå har de bedt om et konsultasjonsmøte med fiskeriminister Elisabeth Aspaker .

– Konsultasjonen må skje på et politisk nivå, mener politisk rådgiver Runar Myrnes Balto i sametingsrådet.

Sametinget anser bruk av båter under seks meter i fiske som vanlig i mange samiske fjordområder.

– Etter at kongekrabben etablerte seg i mange fjorder i Finnmark og ble til hinder for å drive tidligere fiskerier, har inntekt av fiske etter kongekrabbe blitt en stadig viktigere inntektskilde. Dette inntektsgrunnlaget er blitt borte etter at de nye forskriftene trådte i kraft. Disse fartøyene sitter nå kun igjen med ulempene kongekrabbe skaper, sier sametingsrådet i henvendelsen som de har sendt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskeriministeren har imidlertid ennå ikke gitt noen svar på om hun vil ha konsultasjoner med sametingsrådet.

Korte nyheter

  • – Mearkkaša munnje hui olu

    Oslo sámesearvi leamaš maid mielde ráđđemin Oslo sámi báikenama birra. Piera Heaika Muotka mielas lea buorre ahte fargga šaddá sámi báikenamma Osloi.

    – Dat čájeha ahte Oslo suohkanis lea hui govda ovttaoaivilvuohta sámi áššiid ektui, ja dat han lea hui positiivvalaš.

    Son muitala ahte go Norgga oaivegávpogis lea sámi namma de das lea stuorra signálaeffeakta.

    – Nu ahte dat mearkkaša munnje hui olu ja mun dovddan iežan kánske veahá eanet bures boahtin deike.

    Piera Heaika Muotka
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • – Dette betyr mye for meg

    Oslo sameforening har vært med å rådgive om det samiske navnet i Oslo. Piera Heaika Muotka synes det er positivt at Oslo snart får et samisk stedsnavn,

    – Dette viser at det er en bred enighet om samiske saker i Oslo kommune, noe som er svært positivt.

    Han forteller at et samisk navn på den norske hovedstaden har en stor signaleffekt.

    – Så det betyr veldig mye for meg og jeg føler meg kanskje enda litt mer velkommen hit.

    Piera Heaika Muotka
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Oslo – Oslove: – Stort fremskritt for synliggjøring av samisk kultur

    Nestleder i kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre, Øyvind Håbrekke er også tydelig på at Kristelig Folkeparti helhjertet støtter at Oslo får samisk navn.

    Han var da også med på møtet onsdag, der et enstemmig utvalg stemte for at det offisielle samiske navnet på Oslo by blir Oslove.

    – Jeg tenker det er et stort fremskritt for synliggjøring av samisk kultur i Norge at hovedstaden nå får samiske navn, sier Håbrekke på e-post til NRK.

    Også Venstres Ismail Ali Hussain gleder seg over dette vedtaket.

    – Vi i Venstre er veldig glad for at Oslo får et eget samisk stedsnavn, og stemte for den innstillingen som lå til behandling i utvalget, uttaler han i en skriftlig kommentar til NRK.

    og legger til:

    – Som en bystyrerepresentant med minoritetsbakgrunn er jeg ekstra glad for et slikt vedtak. Hurra for det flerkulturelle Oslove.

    Kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre
    Foto: Terje Haugnes / NRK