Hopp til innhold

Finnmarksfiskere flykter østover

Ari Pietikainen har allerede gjort det. Nå vurderer også andre fiskere i Måsøy kommune i Vest-Finnmark å flytte østover på grunn av nye kongekrabberegler.

Ari Pietikainen

– Jeg ville ha vært dum hvis jeg hadde latt være å flytte til Øst-Finnmark. Nå kan jeg få nærmere halvmillion kroner i inntektsøkning, sier fisker Ari Pietikainen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Anne Karin Olli

Ordfører i Måsøy, Anne Karin Olli (H).

Foto: Høyre / NRK

– Dette kan bli en katastrofe for kommunen. Måsøy's renomé som fiskerikommune står i fare, sier ordfører Anne Karen Olli (H).

Hun frykter for at dagens kongekrabberegler rett og slett kan tappe kommunen for fiskere, fordi adresse fra Nordkapp (26 grader) og østover, automatisk gir kvote på kongekrabbe.

Fiskere som har bostedsadresse vest for denne streken, har ingen kvoterettigheter og kan derfor heller ikke delta i det kommersielle krabbefisket.

De nye reglene har ført til store forskjeller i utviklingen på hver side av streken. Mens kommuner øst for Nordkapp har fått 60 nye båter og 53 nye fiskere fra 2010 til 2011, så har kommunene vest for Nordkapp mistet 34 båter i samme periode.

Kongekrabbefiske

Det er dette som lokker fiskere til flytting østover.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fra Havøysund til Vardø

Kongekrabben er hovedårsaken til at Ari Pietikainen valgte å flytte fra Havøysund til Vardø. Selv påstår han, at en kongekrabbekvote vil kunne gi ham flere hundretusen kroner i ekstra inntekt.

– Dette kan jeg tjene i løpet av noen få sommeruker.

På kort tid har Måsøy kommune mistet tre fiskere til kommuner lenger øst. Med flyttelasset følger cirka 250 tonn torskekvote.

Nå vurderer også Stig Meyer å bli "kvoteflyktning".

– Når vi bor i et område der det bare følger plager og ingen fordeler med kongekrabben, så kan man jo like godt pakke snippesken og flytte til en bedre plass. Enten østover eller så langt vestover at man ikke lenger er i fylket, svarer Meyer.

Selv kan han tenke seg å flytte til Porsanger kommune.

– Dramatisk for Måsøy

Meyer vet om tre andre som også vurderer flytting.

– Hvis vi alle gjør alvor av dette, så vil vi ta cirka 450-470 tonn torskekvote ut av Måsøy kommune, forklarer Meyer.

– Det er klart at dette er svært dramatisk for en liten kommune som Måsøy kommune, sier ordfører Anne Karin Olli.

– En ting er at vi mister innbyggere, og dermed tiltrengte kroner til kommunekassa, men tapet blir enda verre, når de samtidig tar med seg torskekvoten, sier Olli.

Hun tror det kan føre til store negative ringvirkninger for kommunen når fiskeindustrien får mindre tilgang på torsk.

Havøysund i Måsøy kommune

Havøysund i Måsøy

Foto: NRK

– Kunstig og urettferdig skille

Olli mener at skillet som dagens forvaltning medfører, er både kunstig og urettferdig.

– Fiskere i nabokommunene har et helt annet inntektsgrunnlag og dermed flere bein å stå på. Vi kan bare ikke se på at fiskeflåten med tilhørende kvoter forsvinner fra kommunen, og at råstofftilgangen til fiskeindustrien minker, sier Olli.

Kommunestyret i Måsøy frykter for at dagens situasjon rett og slett kan føre til at kystflåten i kommunen vil forsvinne på sikt. Derfor har de nylig fattet et vedtak der kravet er at ansvarlige myndigheter flytter kvalifikasjonsgrensen for å delta i det kommersielle krabbefisket lenger vestover, fra 26 grader til Fruholmen.

Tar saken til Stortinget

Anne Karin Olli har nettopp fått permisjon fra ordførervervet for å kunne steppe inn som vara på Stortinget for Frank Bakke-Jensen (H), som sitter i næringskomiteen.

– Her skal jeg bruke muligheten til å ta opp krabbereglene, forteller Olli.

Hun viser til at man har konkurransevridning i forhold til flåten i nabokommunene i øst, som kan delta både i kvotefiske og i det frie fisket. Også i forbindelse med finansiering av fartøy er dette konkurransevridning, heter det i kommunestyrevedtaket.

– For oss er det avgjørende å opprettholde næringsaktivitet og sysselsetting på lik linje med kommunene i øst, forklarer ordføreren.

Kommunestyrevedtaket er sendt både til Stortinget, Regjeringen og Sametinget.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK