Hopp til innhold

Åpen og lukket gruppe

Kystflåten som hovedsaklig fisker etter torsk, deles inn i to grupper. Begrepene «åpen gruppe» og «lukket gruppe» brukes.

Formelt kalles dette «adgangsbegrensninger». Et eksempel er fiske etter torsk nord for 62. breddegrad (fra og med Møre- og Romsdal og nordover).

Åpen gruppe

«Åpen gruppe» er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter. Dessuten må fartøyet være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter torsk.

Etter visse regler kan også båter som er større enn 11 meter, være i denne gruppen.

De fleste av fiskerne som er i «åpen gruppe», har fiske som binæring.

Fisket utøves hovedsaklig i fjorder og kystnære strøk.

Fiskere i «åpen gruppe» har adskillig mindre kvote enn fiskere i «lukket gruppe».

Fartøy i «åpen gruppe» kan i 2011 fiske 19.883 tonn torsk.

I 2008 var det 2.401 fartøy i åpen gruppe i hele landet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I Nordland var det 708 fartøy, Troms 559 og i Finnmark var det 377 fartøy.

Lukket gruppe

Det er strengere vilkår til de som skal delta i «lukket gruppe» enn til de som er i «åpen gruppe». Fiskere i «lukket gruppe» er i «gruppe I» når det gjelder fiske etter torsk nord for 62. breddegrad.

Et av vilkårene for å kunne delta, er at fiskeren er oppført i fiskermanntallet, blad B. Det innebærer at vedkommende må ha fiske som hovednæring.

Fartøy i «lukket gruppe» kan i 2011 fiske 162.534 tonn torsk.

I lukket gruppe er kvoten knyttet opp mot båten: fartøykvote.

I forvaltningssammenheng brukes ikke lenger begrepene «gruppe I» og «gruppe II».

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK