Hopp til innhold

– Kunnskap i samisk er ikke nok

Kommunikasjonsrådgiver Johan Ailo Kalstad mener det ikke er nok for sametingspresidenten bare å beherske samisk.

Egil Olli og Johan Ailo Kalstad

Johan Ailo Kalstad mener at dagens president, Egil Olli, sliter med kommunikasjonen.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er viktig å kreve at sametingspresidenten har evnen til kommunisere. Vedkommende må kunne delta i debatter i storsamfunnet og kunne fremme samiske saker internasjonalt, for eksempel i FN-systemet, sier Johan Ailo Kalstad.

Johan Ailo Kalstad lea okta njealji ohccis.

Medierådgiver Johan Ailo Kalstad.

Foto: Nyhetsspiller

Etter Kalstads mening er dagens sametingspresident, Egil Olli, et lysende eksempel på en president som sliter med de viktigste tingene når det gjelder kommunikasjon.

– Han behersker ikke engelsk, og man trenger ikke å betvile at han sliter med kommunikasjonen internasjonalt. Han sliter også når han skal forklare sakene på norsk og når han deltar i debatter med rikspolitikerne, påpeker Kalstad.

Debatt om samiskspråklig president

Språkprofessor og tidligere sametingspresident, Ole Henrik Magga (NSR), skapte debatt da han tidligere denne måneden gikk ut med at han ønsket en samiskspråklig president som Egil Ollis etterfølger.

Ole Henrik Magga

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Rune Petter Ness / Scanpix

– Presidenten må kunne kommunisere med sitt folk, argeumenterer Magga.

Spørsmålet om sametingspresidenten må snakke samisk eller ikke har blitt relevant etter at sittende president Egil Olli (Ap) nå har varslet sin avgang etter valget i 2013. Willy Ørnebakk (Ap) er av media lansert som en av de heteste kandidatene til presidentvervet , og han snakker ikke samisk.

– Man må huske på at Sametinget er et organ for folket. Sametinget er ikke til for politikerne. Det er for alle i det samiske samfunnet. Derfor er det viktig at de som har samisk som førstespråk kan prate med dem på Sametinget på sitt språk, utdyper Magga.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ørnebakk selv mener diskusjonen rundt en ikke-samisktalende president er interessant.

– Det synes jeg er interessant, og den debatten burde vi ta. Det man har hørt er at det er forventninger til at det bør være slik, sier Willy Ørnebakk.

Ørnebakk mener at alle må ha rett til å stille som presidentkandidat. Store deler av den samiske befolkningen kan bli utelukket om språket blir et krav.

– Ja det er en virkelighet. Hvis man stiller krav til språkkompetanse, så ekskluderer man de som ikke har den kompetansen.

– En fordel å snakke samisk

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø mener det vil være en fordel å snakke samisk, men han vil ikke reagere på en president som kun snakker norsk.

Sven Roald Nystø

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR).

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

– Jeg har ingen merknader til det. Det representerer også den språksituasjonen som er blant samene. Men det er en meget stor fordel for en president å kunne samisk, men ingen absolutt krav etter min mening, understreker Sven-Roald Nystø (NSR).

Lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, mener at man ikke kan stille språkkrav til sametingspresidenten.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er ikke realistisk eller ønskelig å fastsette et språkkrav eller språkkriterier for et verv som er valgt av folket. Det er velgerne som stemmer frem sametingspresidenten. Det er den kvalifiseringen som eksisterer for politikere, og vi kan ikke legge til rette for en ordning som vil begrense det, sier Aili Keskitalo.

Førsteamanusensis Ánde Somby ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, er heller ikke sikker på om et språkkrav er rette veien å gå.

Ánde Somby

Førsteamanuensis Ánde Somby.

Foto: NRK

– En som blir president blir jo valgt på grunn av mange andre kriterier. Det ene er politisk teft og kunnskap, det andre er hvor omgjengelig man er, og hvor populær man er. Språkkunnskap er også et moment i den vurderingen, men da må man spørre seg bør sametingspresidenten kunne samisk, engelsk eller andre språk? Det viktigste er vel at man får en så velfungerende president som mulig, mener Somby.

– Hvem bør kunne bli sametingspresident?

– Alle som oppfyller kriteriene til å stå i Sametingets valgmanntall skal kunne velges til sametingspresident, sier Ánde Somby.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.