Hopp til innhold

– Velgerne bestemmer

NSR-leder Aili Keskitalo mener at man ikke kan stille språkkrav til sametingspresidenten.

Sametingets plenum september 2010.

Spørsmålet om Sametinget bør bli ledet av en samiskspråklig president har vært gjenstand for heftig diskusjon i Sápmi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo tror ikke det er mulig å innføre et samisk språkkrav på Sametinget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er ikke realistisk eller ønskelig å fastsette et språkkrav eller språkkriterier for et verv som er valgt av folket. Det er velgerne som stemmer frem sametingspresidenten. Det er den kvalifiseringen som eksisterer for politikere, og vi kan ikke legge til rette for en ordning som vil begrense det, sier Aili Keskitalo.

Språkforsker Ole Henrik Magga som også er tidligere sametingspresident i Norge, mener at man må kunne forvente at en sametingspresident snakker ett av de samiske språkene for å kunne kommunisere med sitt folk.

Magga mener at dette handler om folkets rett til å kommunisere med sine folkevalgte politikere.

– Sametinget er et organ for folket. Sametinget er ikke til for politikerne. Det er for alle i det samiske samfunnet, og derfor er det viktig at de som har samisk som førstespråk kan prate med dem på Sametinget på sitt språk.

Samepolitikere språklige forbilder

På sosiale medier som Facebook og Twitter har debatten rast de siste dagene om man bør kunne kreve og forvente en samiskspråklig sametingspresident.

NSR-leder Aili Keskitalo synes at det er en spennende diskusjon som pågår, men istedet for å opprette slike kriterier, ønsker hun at politikere selv tar tak i det samiske språket.

Aili Keskitalo som selv har lært samisk først i voksen alder, mener at spesielt sametingspolitikere bør opptre som språklige rollemodeller.

– Sametinget har som et mål å få opp antall språkbrukere og da er vi politikere forbilder. Ingen er født med språk, det lærer vi oss gjennom hele livet. Dersom velgerne stemmer frem en norskspråklig president, så er det fullt mulig for vedkommende å lære seg språket og på den måten gi et positivt signal til velgerne og samfunner forøvrig.

– Avhenger av mange andre kriterier

Førsteamanusensis Ánde Somby ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, er heller ikke sikker på om et språkkrav er rette veien å gå.

– En som blir president blir jo valgt på grunn av mange andre kriterier. Det ene er politisk teft og kunnskap, det andre er hvor omgjengelig man er, og hvor populær man er. Språkkunnskap er også et moment i den vurderingen, men da må man spørre seg bør sametingspresidenten kunne samisk, engelsk eller andre språk? Det viktigste er vel at man får en så velfungerende president som mulig.

– Hvem bør kunne bli sametingspresident?

– Alle som oppfyller kriteriene til å stå i Sametingets valgmanntall skal kunne velges til sametingspresident, sier Ánde Somby.

Må styrke det samiske språket

Ole Henrik Magga

Språkforsker Ole Henrik Magga.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Til daglig underviser Ole Henrik Magga i samisk på Samisk høgskole i Kautokeino, og jobber med å fremme språket. Han forstår at utspillet hans har vakt reaksjoner både blant samiskspråklige og norskspråklige samer.

– Sametinget er en fin arena til å fremme språk, og det har også stor betydning at det samiske språket brukes aktivt der. Jeg mener at språket er veldig viktig, mitt språk er dyrebart og nødvendig, uten at jeg utelukker andre språk av den grunn, sier Magga til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen