Hopp til innhold

– For tidlig å svare på hvem man vil ha som president

Toppolitikerne forstår at velgerne er i villrede. Halvparten vet ikke hvem de ønsker seg som ny sametingspresident.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (t.v.) er den eneste politikerne som er utnevnt som presidentkandidat. Fortsatt er det uklart om Marianne Balto (t.h.) blir Aps sametingspresidentkandidat. Bildet er fra 2009-valgkampen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Hvis jeg som utenforstående hadde blitt spurt om å velge en kandidat når man ikke vet hvem de andre partiene har som sin presidentkandidat, så hadde det ikke vært lett, sier Laila Susanne Vars til NRK.

Den sittende visepresidenten er den eneste som er nominert til vervet som sametingspresident foran neste års valg. Hun representerer partiet Árja, og styrer sametingsrådet sammen med Arbeiderpartiet.

– Tidlig i den lange valgkampen

Tidligere i dag offentliggjorde NRK en meningsmåling som viser at hele 48,5 prosent av velgerne ikke ønsker noen av de foreslåtte politikerne som sametingspresident.

– Det er nokså tidlig i den lange valgkampen, og det er jo bare Árja som har en klar presidentkandidat. De andre partiene har jo ikke gjort det valget ennå, sier Vars når hun forklarer hvorfor nesten halvparten av velgerne svare slik de gjør.

Målingen er utført av Opinion Perduco for NRK Sápmi, og 602 personer er intervjuet. 9,8 prosent av disse ønsker seg henne som president.

Best ut kommer NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo. Hun var president etter valget i 2005, men gikk av i 2007 etter samarbeidsvansker med støttepartiet «Samer bosatt i Sør-Norge». 16,8 prosent av velgerne støtter henne.

– Jeg er veldig takknemlig at denne galuppen viser at det er tillit til mitt kandidatur. Dette er motiverende og betryggende at så mange ser meg i den rollen, sier hun til NRK.

«Åpent spørsmål» om Aili

Keskitalo mener noe av årsaken til at nesten halvparten av velgerne ikke har noen klar favoritt, skyldes at det fortsatt er lenge til nominasjonene og valgprosessene.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg håper at dette kommer av at ingen partier ennå har nominert verken førstekandidater eller presidentkandidater. Derfor blir dette et åpent spørsmål for mange, og årsaken til at så mange svarer at de ikke vet hvem de ønsker seg, sier hun.

NSR har sitt landsmøte i slutten av oktober i Tromsø. Partiet vil dermed ha sin presidentkandidat før Ap har sin klar.

– Når partiene nominerer så håper jeg at velgerne ser at det er gode kandidater som nomineres til sametingsvalget, sier Aili Keskitalo.

Hun har ikke gitt noe klart svar på om hun ønsker å stille som kandidat for NSR.

– Det er fortsatt et åpent spørsmål, svarer hun.

– Det jeg imidlertid kan si at jeg ikke skal slutte med samepolitkk. Jeg synes det er veldig spennende og viktig.

– Har ikke tenkt igjennom

President Egil Olli stusser litt på at svært mange velgere ikke har noen klar kandidat de støtter. Likevel mener han at forklaringen er åpenbar.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Folk har ikke tenkt igjennom alternativene, og partiene har ennå ikke nominert kandidater. Når nominasjonene er ferdige så vil nok folk har klarere meninger om den framtidige kandidater, sier han til NRK.

Marianne Balto som offentlig har bekreftet at hun stiller som kandidat dersom partiet ønsker det, er på ferie.

Jeg er ikke tilgjengelig for kommentarer før mandag når jeg er på jobb igjen, skriver hun i en sms til NRK.

Korte nyheter

  • Albbas válddii bussá

    Návuotnalaš Jim Magne Hansen čilge ahte kámera filbme juste go albbas guoddá sin bussá eret stobu luhtte.

    Hansen muitala ahte dat lea guhkit áiggi juo leamaš váttisvuohtan.

    – Mii oaidnit dávjá albasa. Muhto maŋimuš viđa jagi leat oaidnán dávjjit, ja dat leat leamaš lagabui stobu go mii rievtti mielde háliidat.

    Nubbi návuotnalaš, Jan Roar Karlsen, vásihii ahte su bussá maid váldui albasis vahkku maŋŋel. Son gávnnai dušše guolgabázahusaid sihke bussás ja albasis.

    Birasdirektoráhta dieđuid mielde lea Romssa ja Finnmárkku (boraspireguovlu 8) albbasnáli ulbmil 10 jahkásaš bearašjoavkku, rehkenastojuvvon gaskamearrin maŋemus golmma jagis.

    Dán jagi lea guovllu gaskamearri 8,7.

    – Danne ii leat áigeguovdil geahpedit náli dáppe, dadjá Birasdirektoráhta fuođđosekšuvnna seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Liikká goddojuvvojit muhtun albasat jahkásaččat, bohccuid ja sávzzaid vahágiid geažil.

    – Sii geat leat balus bussáid váras, sáhttet doallat daid siste oanehis áiggi ovddasguvlui. Dat sáhttá leat doarvái ahte albbas guođđá guovllu ja fokusere eará bivddáhasaide, dadjá Braa.

    Gaupe i Kvænangen

    Nærgående gaupe tok med seg katten: – Ble tatt bare noen meter fra kattedøra

    Katten Nila (14) ble tatt av en gaupe. Så skal det samme ha skjedd med katten Bixit (3).

  • Equinor dinii 83 miljárdda ruvnno

    Equinor boađus nuppi njealjádasjagi 2024:s lei 7,48 miljárdda amerihkálaš dollára, dahje lahka 83 miljárdda norgga ruvnno.

    Equinor máksá 78 proseantta vearu badjebáhcagis.

    Vearu maŋŋá sii dinejedje 2,15 miljárdda dollára, dahje lahka 24 miljárdda norgga ruvnnu, dieđiha fitnodat.

    – Mii leat rehkenastán ahte mii máksit 210 miljárdda ruvnno vearu oljofondii. Dasa lassin eaiggáduššá stáhta stuorra oasi mis, mii dagaha ahte mii maiddái máksit vuoittu. Dát šaddá 315 miljárdda ruvnno stáhtii, namalassii oljofondii, čilge Equinor konseardnahoavda Anders Opedal.

    Johan Sverdrup-feltet

    Equinor tjente mindre enn forrige kvartal: Fremdeles sterke resultater

    Equinors resultat for andre kvartal i 2024 var på 7,48 milliarder amerikanske dollar, eller nesten 83 milliarder norske kroner.

  • Rundt 5000 fritidsbåter dumpes ulovlig på havet hvert år

    En undersøkelse fra Kongelig norsk båtforbund (KNBF) estimerer at rundt 5000 fritidsbåter senkes ulovlig hvert år i Norge.

    De fleste båtene som ender opp som søppel på havbunnen er det ingen som vet hvem eier, skriver TV 2. Det er nemlig ikke påkrevd å registrere eller å tegne forsikring når man kjøper små fritidsbåter.

    Fritidsbåter kan inneholde farlige stoffer som kvikksølv og fluorholdige kjemikalier. Ifølge Økokrim fører båtene både til akutt og langvarig forurensing på havbunnen.

    (NTB)