– Helbredere tar ikke betaling

Vorter, øreverk, tannpine, betennelser, hodepine og blodstopping.

Men også alvorlig sykdommer og i forkant av alvorlige operasjoner gjør at folk tar kontakt med såkalte helbredere.

– De bruker det som et mestringsverktøy, og oppga at de følte seg roligere og tryggere, sier Anette Langås Larsen til forskning.no .

44-åringen er forsker og førsteamanuensis ved UiT - Norges arktiske universitet. I 2018 fullførte hun doktorgradsavhandlingen i tradisjonell helbredelse.

Debatten om sjamanisme har skutt fart i Norge etter at prinsesse Märtha Louise ble kjæreste med Durek Verrett . Han kaller seg for sjaman.

• Les også: Sjamanrådet vil ha godkjenning av sjamaner

Ingen betaling og markedsføring

Langås Larsen møtte 15 tradisjonelle helbredere, 24 personer som hadde oppsøkt disse og 32 helsepersonell.

Studien ble gjennomført i to kystnære samisk-norske kommuner i Nord-Norge.

– Helbrederne jeg intervjuet kaller seg ikke helbredere selv. De tar ikke betalt for tjenestene sine og de markedsfører seg heller ikke. De ønsker ikke å bli nedringt av folk som trenger hjelp, forteller hun til nettstedet.

Ifølge forskeren tar helbrederne avstand fra andre helbredere som tar seg betalt for tjenestene sine. De anser hjelpen de gir som en kraft fra Gud.

– Grunnen til at de ikke tar seg betalt, er at de ikke vil gjøre seg høyere enn kraften, sier Anette Langås Larsen til NRK.

Hun forteller også at ingen helbrederne hun snakket med lovte å gjøre pasientene friske.

– De sa de vil prøve å gjøre det de kan, sier forskeren.

De anbefalte også pasientene til å fortsette med ordinær medisinsk behandling i tillegg til hjelpen de bidro med.

• Les også: Folkemedisin er tabu - men viktig i nord

Behov for å bli sett og hørt

Pasientene forskeren møtte i de to nordnorske kommunene fortalte at i disse områdene er det nesten like naturlig å kontakte en helbreder som å ta ibux eller paracet mot hodepine.

– Det er ryggmarksrefleks å kontante en helbreder. Mange av pasientene oppga at de har et behov for å bli sett og hørt på som helsepersonell ikke har tid til å oppfylle. De ønsker en større respekt og åpenhet fra helsevesenet for at de benytter seg av dette som et supplement til skolemedisinen, uten å bli møtt med skepsis eller fordømmelse, sier hun.

Til NRK sier forskeren at dette er endel av en del av nordnorske pasienters tro, kultur og åndelig omsorg som helsevesenet ikke har tid til å oppfylle.

• Les også: Møte med en norsk sjaman: Tror ikke man kan stoppe aldring og snu atomer

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) har i flere år arbeidet med alternative behandlingsformer i Norge.

Informasjonssjef Ola Lillenes ved Nafkam sier til forskning.no at åndelig baserte tjenester er blant de mest brukte innen alternativ behandling.

– Forskningen gir ingen støtte for de påstandene om effekt av sjamanisme og lignende mot konkrete kroppslige plager som er kommet fram gjennom media den siste tiden, sier Lillenes.

Han sier at forhold som «den gode kraften» er metafysiske faktorer som ikke kan kontrolleres i kliniske forsøk etter vanlige forskningsmetoder.

• Les også: – Jesus var en stor sjaman