Folkemedisin er tabu - men viktig i nord

Samisk og nordnorsk folkemedisin er et tabubelagt tema blant helsearbeidere. Men mange pasienter ønsker et slikt tilbud.

Torfinn Hammari

Illustrasjonsfoto. Bildet viser hvordan en tradisjonell "leser" bruker kniv for å lese sykdom hos en pasient.

Foto: Anita Føleide / NRK

Mange pasienter er positiv til tradisjonell helbredelse som del av et medisinsk behandlingstilbud. Forsker Anette Langås Larsen ved UIT har forsket på erfaringer og bruk av tradisjonell helbredelse i to samiske kommuner i Nord-Norge.

Ifølge Langås Larsen er tradisjonell helbredelse mest utbredt i nordnorske kommuner der mange har samisk bakgrunn.

– Tradisjonell helbredelse henger sterkt sammen med kristne trosoppfatninger og tradisjoner innenfor samisk, kvensk og nordnorsk kultur. Disse er derfor svært viktige for mange pasienter og deres pårørende når de rammes av sykdom, sier Langås Larsen.

Tabu blant helsepersonell

Helsepersonell har imidlertid gitt uttrykk for at temaet tradisjonell helbredelse kan være et vanskelig komplisert tema å snakke med faglige kollegaer om.

– Helsepersonell uttrykker gjerne stor respekt for pasientens behov og tro i forbindelse med sykdom. Men det oppleves som tabu og uvanlig å snakke om temaet med helsefalige kollegaer. De er usikre på om egne kollegaer har tilstrekkelig kulturkunnskap og forståelse for fenomenet, sier Langås Larsen.

Hun mener det er viktig at helsepersonell forstår hva som er viktig for pasienten når vedkommende er syk, spesielt når verdiene er knyttet til tro, tradisjoner og kultur.

Helbrederne, helsepersonell og pasienter hun har intervjuet i forskningsarbeidet har understreket behovet for å kombinere tradisjonell helbredelse med skolemedisinsk behandling.

Forsker Anette Langås Larsen i kofte

Forsker Anette Langås Larsen ved Universitetet i Tromsø har kartlagt bruk, erfaring og kunnskap til nordnorsk folkemedisin.

Foto: Vegard Mikal Sørnes

Mindre angst og uro

Verken helsepersonell, brukere eller tradisjonelle helbredere som forskeren snakket med, opplevde bruken av tradisjonell helbredelse i sykdomssituasjon som problematisk.

– Fordi de visste at dette ikke erstattet skolemedisinsk behandling.

Ifølge Langås Larsen har tradisjonell helbredelse i Nord-Norge en viktig sosial og kulturell funksjon.

– Tradisjonell helbredelse er først og fremst en sosial og kulturell mestringsfunksjon. Det skjer gjerne en mobilisering av familie, naboer og andre i en vanskelig situasjon. Kontakt med helbreder kan oppleves som dempende på angst og uro.

4 saker i Forbrukertilsynet

I andre deler av den såkallte alternative medisinen, brukes andre og mer omstridte metoder.

Forbrukertilsynet har i år opprettet fire tilsynssaker mot religiøse helbredere mistenkt for brudd på reglene for markedsføring i forbindelse med alternativ medisinsk behandling.

Langås Larsen understreker at helbrederne hun har intervjuet skiller seg fra de medieomtalte alternative medisinske helbrederne.

– En viktig del av denne helbreder-tradisjonen i nordnorsk, samisk og kvensk kultur er at de verken tar betalt for eller annonserer sine tjenester eller evner.

2 av 3 er positive

67 prosent av befolkningen er positiv til alternativ behandling når den tilbys av helsepersonell. Det viser tall fra undersøkelsen «Helsepolitisk barometer» foretatt av Kantar TNS i 2017, på oppdrag fra NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.

Men alternativ behandling er omstridt, både blant helsepersonell og regulerende myndigheter. I Sverige er alternativ medisinsk behandling forbudt for barn under 8 år.

Ifølge fagbladet Sykepleien ble 40.000 barn behandlet av alternative behandlere i 2016.