Hopp til innhold

Folkemedisin er tabu - men viktig i nord

Samisk og nordnorsk folkemedisin er et tabubelagt tema blant helsearbeidere. Men mange pasienter ønsker et slikt tilbud.

Torfinn Hammari

Illustrasjonsfoto. Bildet viser hvordan en tradisjonell "leser" bruker kniv for å lese sykdom hos en pasient.

Foto: Anita Føleide / NRK

Mange pasienter er positiv til tradisjonell helbredelse som del av et medisinsk behandlingstilbud. Forsker Anette Langås Larsen ved UIT har forsket på erfaringer og bruk av tradisjonell helbredelse i to samiske kommuner i Nord-Norge.

Ifølge Langås Larsen er tradisjonell helbredelse mest utbredt i nordnorske kommuner der mange har samisk bakgrunn.

– Tradisjonell helbredelse henger sterkt sammen med kristne trosoppfatninger og tradisjoner innenfor samisk, kvensk og nordnorsk kultur. Disse er derfor svært viktige for mange pasienter og deres pårørende når de rammes av sykdom, sier Langås Larsen.

Tabu blant helsepersonell

Helsepersonell har imidlertid gitt uttrykk for at temaet tradisjonell helbredelse kan være et vanskelig komplisert tema å snakke med faglige kollegaer om.

– Helsepersonell uttrykker gjerne stor respekt for pasientens behov og tro i forbindelse med sykdom. Men det oppleves som tabu og uvanlig å snakke om temaet med helsefalige kollegaer. De er usikre på om egne kollegaer har tilstrekkelig kulturkunnskap og forståelse for fenomenet, sier Langås Larsen.

Hun mener det er viktig at helsepersonell forstår hva som er viktig for pasienten når vedkommende er syk, spesielt når verdiene er knyttet til tro, tradisjoner og kultur.

Helbrederne, helsepersonell og pasienter hun har intervjuet i forskningsarbeidet har understreket behovet for å kombinere tradisjonell helbredelse med skolemedisinsk behandling.

Forsker Anette Langås Larsen i kofte

Forsker Anette Langås Larsen ved Universitetet i Tromsø har kartlagt bruk, erfaring og kunnskap til nordnorsk folkemedisin.

Foto: Vegard Mikal Sørnes

Mindre angst og uro

Verken helsepersonell, brukere eller tradisjonelle helbredere som forskeren snakket med, opplevde bruken av tradisjonell helbredelse i sykdomssituasjon som problematisk.

– Fordi de visste at dette ikke erstattet skolemedisinsk behandling.

Ifølge Langås Larsen har tradisjonell helbredelse i Nord-Norge en viktig sosial og kulturell funksjon.

– Tradisjonell helbredelse er først og fremst en sosial og kulturell mestringsfunksjon. Det skjer gjerne en mobilisering av familie, naboer og andre i en vanskelig situasjon. Kontakt med helbreder kan oppleves som dempende på angst og uro.

4 saker i Forbrukertilsynet

I andre deler av den såkallte alternative medisinen, brukes andre og mer omstridte metoder.

Forbrukertilsynet har i år opprettet fire tilsynssaker mot religiøse helbredere mistenkt for brudd på reglene for markedsføring i forbindelse med alternativ medisinsk behandling.

Langås Larsen understreker at helbrederne hun har intervjuet skiller seg fra de medieomtalte alternative medisinske helbrederne.

– En viktig del av denne helbreder-tradisjonen i nordnorsk, samisk og kvensk kultur er at de verken tar betalt for eller annonserer sine tjenester eller evner.

2 av 3 er positive

67 prosent av befolkningen er positiv til alternativ behandling når den tilbys av helsepersonell. Det viser tall fra undersøkelsen «Helsepolitisk barometer» foretatt av Kantar TNS i 2017, på oppdrag fra NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.

Men alternativ behandling er omstridt, både blant helsepersonell og regulerende myndigheter. I Sverige er alternativ medisinsk behandling forbudt for barn under 8 år.

Ifølge fagbladet Sykepleien ble 40.000 barn behandlet av alternative behandlere i 2016.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK