Hopp til innhold

– Jesus var en stor sjaman

Samisk sjaman hevder at Jesus Kristus også var sjaman. Samisk kirkeleder har lite sans for for denne karakteristikken.

Jesus Kristus på korset i India

Jesus Kristus på korset i India.

Foto: NOAH SEELAM / AFP

Eirik Myrhaug

Sjamanen Eirik Myrhaug (68).

Foto: NRK

– Jeg ser på Jesus faktisk som en stor sjaman. Han var jo 40 dager og 40 netter ute i ørkenen og det er jo en typisk sjamanistisk seanse, forklarer sjamanen og healeren Eirik Myrhaug.

Han mener det er både viktig og riktig å trekke frem den bibelske figurens sjamanistiske trekk. I Bibelen bekrives Jesus som Guds sønn og han endte sitt liv med å bli korsfestet. Dette var nødvendig for at Guds sønn skulle bøte på alle verdens synder.

– Også det at Jesus var så kollektiv, er noe jeg liker å trekke frem i den sjamanistiske praksisen. Vi kan ikke bare leve individuelt, men også få frem et samfunn som er mer spirituelt og åndelig. Der advarte jo Jesus veldig sterkt imot mammon - altså det å dyrke penger. I dag er det faktisk pengene som er vår gud, påpeker Myrhaug.

– Jesus var ingen sjaman

Sjamanisme er en verdensomspennende åndelig praksis og var tidligere en fremtredende del av den samiske kulturen. Sjamanens funksjon var blant annet å forebygge sykdom, helbrede og å veilede den avdødes sjel eller motsatt å hjelpe en nyfødt sjel inn i verden.

Etter at samene ble kristnet ble sjamanisme av kirka og misjonærene dømt som djevelens verk. Den dag i dag er det mange samer som tar sterk avstand fra sjamanisme, spesielt gjelder dette læstadianerne.

Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd.

Kirkeleder Tore Johnsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Daglig leder i Samisk kirkeråd, Tore Johnsen, sier han på ingen måte er enig i Eirik Myhaugs karakteristikk av Jesus.

– Etter min mening var ikke Jesus en sjaman. Hvis man skal følge den vanlige definisjonen av ordet sjaman i den religionsvitenskapelige betydningen, så passer ikke denne karakteristikken for Jesus, påpeker Johnsen.

Den samiske kirkelederen mener det i en samisk kontekst er viktig å diskutere sjamanisme.

– Men verden er ikke helt svart/hvitt heller. Det er sider ved ulike religioner som har likhetstrekk og er mulig å sammenligne. Det synes jeg ikke er så underlig. Sjamanisme er en annen religion enn kristendom. Det er likevel en lite fruktbar inngang på en diskusjon om hva man kan lære av sjamanismen å hevde at Jesus var sjaman, mener Johnsen.

– Den historiske Jesus var sjaman

Pieter Craffert er professor ved avdelingen for bibliske og oldtidstudier. Han er en av de som har forsket på den historiske Jesus og har blant annet skrevet boken «The Life of a Galilean Shaman: Jesus of Nazareth in Anthropological - Historical Perspective» (2008).

I boken skriver Craffert blant annet:

«Som en galileisk sjamanisk figur har Jesus typisk nok utført både healing og exorcisme (djevelutdrivelse). Han har kontrollert sjeler samtidig som at også fremsto som profet, læremester og en som innehar stor kunnskap.» - (fritt oversatt av redaksjonen fra engelsk til norsk)

Crafferts bok er et bidrag i debatten om Jesus, som setter Jesus fra Nasaret i et historisk perspektiv.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.