Hopp til innhold

Bare halvparten av elevene får samiskundervisning

Stor lærermangel fører til at samiske elever ikke får den utdanningen de har krav på. Sverige får kraftig kritikk internasjonalt.

Mangel på samisklærere i Sverige

Gustav Fridolin (MP) innrømmer at innsatsen på samiskopplæringen må økes. Rektor Maria Löfgren forteller at det bare er en liten gruppe som kan utdanne deg som samisktalende lærere.

Foto: Sveriges Radio

I mange år har det vært stor mangel på samisktalende lærere i Sverige, melder Sveriges Radio.

Nå får Sverige kritikk av Europarådet for å ikke oppfylle minoritetsspråkkonvensjonen som ble signert for 17 år siden. Der lover man blant annet at samer og andre nasjonale minoriteter skal få hele eller en stor del av skolegangen på sitt eget språk.

Mye av kritikken handler om lærermangel. Regjeringen sliter med å rekruttere studenter til lærerutdanningen for 7.–9. klassetrinn og videregående skole, et ekstra tiltak som ble satt i gang i 2014.

Svært få er kvalifisert

Dermed er det svært få elever som har lært seg samisk etter 6. klassetrinn. Det har igjen ført til at det er få elever som er kvalifisert til å utdanne seg som samisktalende lærere.

– Det finnes bare en liten gruppe som kan søke, som er kvalifisert, sier Maria Löfgren, rektor for lærerhøgskolen ved Umeå universitet, til Sveriges Radio.

Professor i samisk, Mikael Vinka, mener regjeringen begynner helt i feil ende.

– På sikt er en faglærer noe vi må ha, under forutsetning at samisk blir noe som fungerer på ungdomsskolen og på videregående skole. Men når man bygger opp noe så må man starte fra begynnelsen av.

– Trenger flere lærere

Sverige er ikke i nærheten av å oppfylle løftet om at samiske barn skal få skolegangen på sitt eget språk: Ifølge det svenske skoleverket ba 691 samiske grunnskoleelever forrige skoleår om å få lære seg samisk. Men bare halvparten, 368 elever fikk det, og mange av disse bare én time i uka.

Utdanningsminister Gustav Fridolin (MP) forsvarer regjeringens innsats, men innrømmer samtidig at noe mer må gjøres.

– Det er bra at vi har begynt å utdanne lærere, men vi må gjøre mer. Vi ser at vi trenger flere lærere som kan undervise i samisk i ulike aldre, sier Fridolin.

Korte nyheter

  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)

  • Jillen-Njaarkei doarjjaákšuvnnat Musseres

    Motvind Bevar Øyfjellet ja Motvind Norge dollet doarjjaákšuvnnaid Jillen-Njaarke orohahkii dan oktatvuođas go lea diggi orohaga ja Øyfjellet Wind gaskkas.

    Diggi lea dan birra, ahte leago sierralohpemearrádus lobálaččat dahkkon dahje galgágo vejolaččat máksot buhtadus dan oktavuođas go Åajvaerie bieggaindustriijaguovlu huksejuvvui.

    – Mii čalmmustahttit doarjaga Jillen-Njaarkei, lundui, birrasii ja olmmošvuoigatvuođaide máŋggain doaluin, čilge Motvind Bevar Øyfjellet diehtujuohki Tor Lasse Evensen.

    Diggi dollo Helgelándda diggegottis Musseres miessemánu 27. beaivvis gitta geassemánu 13. beaivái.

    Les på norsk

    Statue av Elsa Laula Renberg
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK