Hopp til innhold

Foreldre og elever må kjempe for å få lulesamisk på skolen

Mangel på kunnskap, pengemangel og tekniske problemer er noe av det som hindrer samiskundervisning, hevder foreldre og elever – som må ta saken i egne hender.

Samisk-undervisning

IKKE ALLE: Det er ikke alle som får samiskundervisning. Illustrasjonsbilde.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

To måneder etter skolestart i høst har Øyvind Daniel Paulsen sin seks årige sønn i Trondheim fortsatt ikke fått samiskundervisningen som han har krav på.

– Det viste seg at de slet med å få Skype til å fungere, det skal da ikke være så vanskelig.

Etter å ha hørt lignende erfaringer fra andre var han forberedt på at det kunne oppstå problemer.

Nå beklager kommunen, og satte fjernundervisningen i gang mandag denne uken.

SMÅBARNSFAR: Måtte gi skolen et forslag på løsning.

SMÅBARNSFAR: Øyvind Daniel Paulsen sier han var tidlig ute for å sikre oppstart av undervisningen.

Foto: Privat

Var forberedt

Paulsen understreker at kommunen har forsøkt å få i gang undervisningen, men saken løste seg ikke før småbarnsfaren selv trådde til og foreslo en løsning.

– Vi har hørt om de som har hatt problemer med å få undervisningen i gang på grunn av teknikk eller lærermangel, derfor tok vi kontakt allerede i vår med skolen for å være forberedt, forklarer Paulsen.

Og han er langt ifra alene, til tross lovfestet rett til undervisning i samisk.

Utbredt problem

NRK har i flere år skrevet om foreldre og elever som sliter med at samiskundervisningen ikke starter opp.

Mor kjempet i årevis for at barna skulle få samisk på skolen, en far måtte hyre en privat lærer, elever i Sverige får ikke fjernundervisning, og en videregående skole sliter med å rekruttere samisklærere.

Flere NRK har vært i kontakt med på Facebook bekrefter problemene.

– Datteren min begynte sin undervisning i forrige uke. Jeg synes det er problematisk at undervisningen kommer i gang så sent.

– Ingen forandring siden 1990-tallet, konstaterer en annen.

Også i Sverige

Også på svensk side opplever elever det samme.

– Jeg ba om samiskundervisning hvert år i grunnskolen, men skolen sa at det ikke fantes lærere og heller ikke penger for fjernundervisning, forteller en skuffet mor på svensk side.

– Broren min fikk ingen undervisning de tre årene på ungdomsskolen.

Gode erfaringer

En far understreker at det også finnes gode erfaringer. Hans tre barn har alle fått samiskundervisning.

– Vi var sannsynligvis ekstremt heldig når vi ser hvor mange som har hatt store utfordringer ved andre skoler.

Beklager sterkt

BEKLAGER SEG: Olaf Løberg, kommunaldirektør for skole mener dette er engangstilfelle.

BEKLAGER SEG: Olaf Løberg, fungerende kommunaldirektør for skole mener at dette ikke kommer til å gjenta seg.

Foto: Trondheim kommune

Fungerende kommunaldirektør for skole i Trondheim kommune, Olaf Løberg beklager at undervisningen ikke har startet tidsnok.

– I denne sak har kommunen ikke vært dyktig nok. Det som skjedde her var at det har vært tekniske problemer og man ikke har greid å løse det rask nok. Vi må bare si at det er kritikkverdig.

Løberg understreker at dette er en engangstilfelle.

– Jeg beklager sterkt, men i fremtiden er det ingen grunn til at dette ikke skal fungere bra.

Korte nyheter

  • Samiske dramatikere debuterer ved Det Norske Teatret

    Fire samiske dramatikerer debuterer med nye tekster under Heddadagene på Det Norske Teatret lørdag kl. 13.00.

    Manusprosjketet, «Sápmi muitala/forteller», ble satt i gang for et par år siden, og er et samarbeidsprosjekt mellom Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og Litteraturens hus.

    Sarakka Gaup, Anne Berit Anti, Ole Henrik Lifjell og Terje Andre Wollmann, skal i år presentere sine nyskrevne tekster.

    Prosjektets hovedmål var å utvikle ny samisk dramatikk, som skal gi nye blikk fra Sápmi.

    Heddadagene er Norges største teaterfestival og samler hele teater-Norge i juni hvert år.

    Fire samiske dramatikere debuterer med sine nyskrevne tekster under heddadagene.
    Foto: Heddadagene/Det Norske Teatret
  • Ođđa gielddadirektevra Deanus

    Les på norsk.

    Jørgen Holten Jørgensen lea Deanu gieldda ođđa gielddadirektevra, dán duođašta son NRK:i.

    Son lea dál Bearalvági gieldda ráđđealmmái.

    – Mun vuolggán virgái go Deatnu lea gelddolaš gielda mas leat áibbas eará hástalusat go Bearalvágis leat, dadjá Jørgensen.

    Son álgá virgái golggotmánu 1. beaivvi dán jagi.

    Jørgensen dadjá Deanu ja Bearalváhki leat guovttelágan gieldda. Sihke sturrodaga ektui, muhto maiddái kultuvrralaččat, ássanminstaris ja ealáhusaid ektui.

    – Deatnu lea hui viiddis ja lea bieđggus ássan, dan botta go Bearalváhki lea guollebivdohápman mii lea čoahkis. Deanus gávdnojit máŋggalágan ealáhusat nugo eanadoallu, boazodoallu, bálvalusat, fievrrideapmi ja veahá guollebivdu - ja Bearalvági guovllus ges lea guolleealáhus mii oktoráđđe.

    Son geassá maiddái ovdan ahte kultuvrralaš ja čearddalaš dimenšuvdna lea hui nanus Deanus.

    – Buot dát dahká Deanu earálágan ja gelddolaš servodahkan.

    Rådmann i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen
  • Ny kommunedirektør i Tana

    Loga sámegillii.

    Jørgen Holten Jørgensen er den nye kommunedirektøren i Tana kommune, det bekrefter han til NRK.

    Han er i dag rådmann i Berlevåg kommune.

    – Jeg takker jo ja fordi Tana er en veldig spennende kommune med ganske andre utfordringer enn hva Berlevåg har, sier Jørgensen.

    Han begynner i stillingen 1. oktober i år.

    Jørgensen sier at Tana og Berlevåg er to veldig forskjellige kommuner. Både i størrelse, men også kulturelt, i bosetningsmønsteret og næringsmessig.

    – Tana er enormt vidstrakt med spredt bosetning, mens Berlevåg er konsentrert til ett kompakt fiskevær. I Tana er næringslivet variert med landbruk, reindrift, service, transport og litt fiskeri - mens Berlevåg er dominert av fiskerinæringen.

    Han trekker også fram at den kulturelle og etniske dimensjonen er mye sterke i Tana.

    – Alt dette gjør Tana til et annerledes og spennende samfunn.

    Jørgen Holten Jørgensen
    Foto: Jørgen Holten Jørgensen