Disse studentene er historiske

Maajja-Krihke Bransfjell ble nettopp ferdig med femårig sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet.

Hun kan nå skilte med både master og fast jobb.

– Nå føles det veldig bra, sier Maajja-Krihke Bransfjell.

– Jeg har veldig stor interesse for samisk språk og kultur, og jeg ønsket å gjøre mitt samiske språk bedre, og gjøre noe bra med det, sier Maajja-Krihke.

Sørsamisk er et sterkt truet språk. Det anslås at rundt 500–600 personer behersker språket, og behovet for lærere er stort.

Selv om studenter lokkes med millionstipend for å ta den sørsamiske lærerutdanningen, er det ingen som nå tar den samme utdanningen som Maajja-Krihke og hennes medstudenter har fullført.

Govlh åarjelsaemiengïelesne:

Hør hva Ramona Kappfjell sier om utdanningen.

Forplikter seg for åtte år

I 2018 inngikk de sørsamiske forvaltningskommunene, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune et spleiselag, hvor de gir studentene som tar den sørsamiske lærerutdanningen ved Nord universitet et stipend 150.000 kroner i året.

I tillegg mottar studentene stipend fra Sametinget på 50.000 kroner i året.

For å motta stipendet, må studentene fullføre studiet, og forplikte seg til å jobbe som sørsamisklærere i tre år. De får da lærerjobb i en av de sørsamiske forvaltningskommunene. De kan også jobbe ved en av de to videregående skolene, med ansvar for sørsamisk språk.

Valget om hvor de skulle jobbe, tok Maajja-Krihke og hennes medstudenter det første året av studiet.

De har dermed et pliktløp på totalt åtte år.

Endrer stipendordningen

Dette kan ha skremt flere fra å ta utdanningen, tror Arnhild Opdahl.

Hun er koordinator for samiske saker i Trøndelag fylkeskommune.

– Når du er 20 år gammel, så tenker du at du at «jeg kan ikke bestemme hvor jeg skal bo nå», og det har vi tatt på alvor, sier hun.

Derfor skal fylkeskommunen nå gjøre endringer og gjøre ordningen mer fleksibel.

– Studentene kan ha flere plasser der de kan ha praksis, og plikttiden kan deles på to ulike kommuner, sier hun.

Stipendordningen fortsetter til det er rekruttert nok sørsamiske lærere.

– Vi fortsetter stipendordningen til vi har rekruttert tilstrekkelig, og det er langt igjen, sier Opdahl.

Det ble arrangert sørsamisk dubbekurs for å styrke innhold på sørsamisk. Les om det her.

Stort for læreren

Forsker og lærer på Nord universitet i Levanger, David Kroik, har undervist lærerstudentene i sørsamisk.

For han er dette stort.

– Jeg forstår det ikke selv hvor stort det er for meg, sier han.

Selv om det kan høres lite ut med tre nye lærere som kan undervise i sørsamisk, mener han det er viktig for det sørsamiske samfunnet.

Kroik mener dette er viktig for hver enkelt elev.

– Alle lærere er så viktige. Nå har de mastergrad, og det er så bra. En høy utdanning, og de er kunnskapsrike, sier han.

Govlh åarjelsaemiengïelesne:

Sameskolen i Hattfjelldal hold på å forsvinne. Noen år senere var elevantallet femdoblet.

Styrker det sørsamiske tilbudet

To av de tre nyutdannede lærerne skal begge begynne å jobbe på Røros skole, og en skal jobbe i Snåsa ved Åarjel saemiej skuvle (Sørsamisk skole).

– Vi trenger samiske lærere, sier Mona Dyrøy. Hun jobber som teamleder på den samiske avdelingen ved Røros skole.

De samiske lærerne ved skolen sørger for at omtrent 30 elever i totalt seks kommuner får sørsamisk språkundervisning, både fysisk og gjennom fjernundervisning.

I fjor måtte skolen si nei til tre elever på grunn av lærermangel.

I år har derimot alle elevene fått samisk språkundervisning, men ikke i alle fagene de har krav på.

– Men når de to damene her kommer, så hjelper det veldig på, sier Dyrøy.