Hopp til innhold

– Kommunen bryr seg ikke om å legge til rette for samisk­undervisningen

– Lavangen kommune bryr seg ikke om å tilrettelegge for bedre undervisnings­tilbud i samisk til barn og unge i kommunen. Det påstår barnefar Ronald Kvernmo.

Samisk-undervisning

Det er ikke alltid lett å skaffe nok lærere som har utdanning i samisk språk, og som samtidig har pedagogisk utdanning. Dette er noe som Lavangen kommune sliter med.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Ronald Kvernmo klager over at Lavangen kommune ikke klarer å finne vikarer som snakker samisk. Når de samisktalende er sykemeldt, så tilsetter kommunen vikarer som ikke behersker samisk. Han mener at det ikke hadde vært vanskelig å finne samisktalende vikarer til barnehagen, i stedet så henter kommunen inn vikar som ikke kan samisk.

Kommunen lover å gi bedre tilbud til høstens skolestart, men de trenger flere lærere som kan undervise i og på samisk i Lavangen, sier oppvekstsjefen i kommunen.

Ronald Kvernmo

Ronald Kvernmo er ikke fornøyd med samiskundervisningen i barnehagen og grunnskolen i Lavangen kommune. Han mener kommunen ikke bryr seg om å skaffe vikarer når det blir sykemeldinger i barnehagen og skolen. Dette må det gjøres noe med, mener han.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Dårlig tilbud på samisk for barn, unge og også voksne

Kvernmo mener det ikke er riktig at barn og unge som har samisk på timeplanen må bli igjen på skolen for å få undervisning i samisk etter at de andre elevene er reist hjem for dagen. Dette oppfatter elevene med samisk undervisning som straff, og det mener Kvernmo er galt.

Kommunen lover endringer til høstens skolestart

Tove Hansen

Oppvekstsjefen i Lavangen kommune, Tove Hansen, sier at de absolutt bryr seg om samisk undervisningen, men at det er vanskelig å skaffe vikarer med utdanning i dette.

Foto: Privat

Oppvekstsjef Tove Hansen i Lavangen kommune forteller at det har vært vanskelig å finne vikarer til samisk­undervisningen, dessuten kan de ikke hente inn hvem som helst til vikar heller. Skoleloven krever at de som skal undervise også har pedagogisk utdannelse. Det er ikke nok å kunne snakke samisk, det kreves også at de som underviser har en profesjon, sier Hansen.

Hun kan fortelle at fra høsten av blir undervisningen i samisk lagt innenfor skoleruten, det vil si at undervisningen i samisk skal være da når alle elevene er på skolen.

Oppvekstsjefen ønsker desentralisert lærerutdanning til Lavangen

Tove Hansen forteller at de har hatt kurs i samisk for voksne, og at det på kursene har vært mulig å få studiepoeng, for kommunen har hatt samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Nå har hun et stort ønske om å få i gang en desentralisert lærerutdanning i Lavangen, for da kunne det vært bedre muligheter til å få folk fra området til å ta lærerutdanning, og samtidig hadde de fått lærerne til å bli i kommunen.

Samisk Høgskole tilbyr nettbasert førskole- og allmennlærerutdanning

Gunvor Guttorm

Samisk Høgskolerektor Gunvor Guttorm sier de har hatt nettbasert lærerutdanning gående i flere år, men de har kanskje ikke vært flinke nok til å gjøre denne utdanningsmuligheten kjent for alle. Nettbasert lærerutdanning er det samme som desentralisert utdanning. Studentene kan studere hjemme.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Rektor Gunvor Guttorm ved Samisk høgskole i Kautokeino forteller at de har hatt en nettbasert lærerutdanning i gang de siste årene. Denne utdanningen går ut på at studentene får bo hjemme samtidig som de studerer. Undervisningen foregår på nettet, og forelesningene kan lastes ned. Alle oppgavene løses over nettet, men en gang i måneden må studentene ta turen til Høgskolen i Kautokeino. Der vil de treffe alle de andre som studerer over nettet.

Dette tilbudet har Samisk høgskole i Kautokeino hatt de siste årene, men rektor Gunvor Guttorm mener de ikke har vært flinke nok til å formidle at dette er en slags desentralisert undervisningstilbud som alle kan søke på. Kravet er at studentene har samisk som første eller andre språk fra videregående skole, og at matematikkravet er innenfor det som er bestemt fra myndighetenes side.

Søknadsfrist til lærerutdanningen er 15. april. Guttorm ber de som ønsker å søke ta kontakt med Samisk høgskole, så vil de være behjelpelig med å få skrevet en søknad til studieplass på nettbasert lærerutdanning.

Korte nyheter

  • Samisk Hus Tromsø ble åpnet med joik

    Loga sámegillii

    Den samiske joikeren Sara Marielle Gaup Beaska fikk den store æren å åpne Samisk Hus Tromsø med joik.

    Hun fremførte tre joiker, blant annet «Romssa suolu (Tromsøya)» av Ande Somby og Gaup Beaska sin egen kjente joik «Gulahallat eatnamiin.»

    I sin prolog tok gratulerte forfatteren og journalisten John Gustavsen alle samene i Tromsø med sitt nye møtested.

    Samtidig brukte han anledningen til å ta et oppgjør med den stygge måten reineier Per Kitti på Kvaløya er blitt behandlet av myndighetene.

    Aksjeselskapet Samisk Hus Tromsø ble offisielt stiftet 15. februar 2023. Eiere er Tromsø kommune, Sametinget og Troms fylkeskommune.

    Sara Marielle Gaup Beaska
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Romssa Sámi Viessu rahppui luđiin

    Les på norsk

    Sápmelaš juoigi Sara Marielle Gaup Beaska oaččui dan stuorra gudni rahpat Romssa Sámi Viesu luđiin.

    Son juoiggai golbma luođi, earret eará Ande Somby bidjan luođi «Romssa suolu» ja Gaup Beaska dovddus luođi «Gulahallat eatnamiin.»

    Prologastis lihkuhii girječálli ja journalista John Gustavsen Romssa sápmelaččaid ođđa deaivvadanbáikkiin.

    Seammás son geavahii maid liibba cuiggodit eiseválddiid dan fasttes vuogis mo Sállira boazosápmelaš Per Kitti lea gieđahallon.

    Romssa Sámi Viesu vuođđudus ásahuvvui virggálaččat guovvamánu 15. beaivve jagis 2023. Oamasteaddjit leat Romssa gielda, Sámediggi ja Romssa fylkkagielda.

    Sara Marielle Gaup Beaska
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Samiske dramatikere debuterer ved Det Norske Teatret

    Fire samiske dramatikerer debuterer med nye tekster under Heddadagene på Det Norske Teatret lørdag kl. 13.00.

    Manusprosjketet, «Sápmi muitala/forteller», ble satt i gang for et par år siden, og er et samarbeidsprosjekt mellom Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og Litteraturens hus.

    Sarakka Gaup, Anne Berit Anti, Ole Henrik Lifjell og Terje Andre Wollmann, skal i år presentere sine nyskrevne tekster.

    Prosjektets hovedmål var å utvikle ny samisk dramatikk, som skal gi nye blikk fra Sápmi.

    Heddadagene er Norges største teaterfestival og samler hele teater-Norge i juni hvert år.

    Fire samiske dramatikere debuterer med sine nyskrevne tekster under heddadagene.
    Foto: Heddadagene/Det Norske Teatret