Hopp til innhold

– Kommunen bryr seg ikke om å legge til rette for samisk­undervisningen

– Lavangen kommune bryr seg ikke om å tilrettelegge for bedre undervisnings­tilbud i samisk til barn og unge i kommunen. Det påstår barnefar Ronald Kvernmo.

Samisk-undervisning

Det er ikke alltid lett å skaffe nok lærere som har utdanning i samisk språk, og som samtidig har pedagogisk utdanning. Dette er noe som Lavangen kommune sliter med.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Ronald Kvernmo klager over at Lavangen kommune ikke klarer å finne vikarer som snakker samisk. Når de samisktalende er sykemeldt, så tilsetter kommunen vikarer som ikke behersker samisk. Han mener at det ikke hadde vært vanskelig å finne samisktalende vikarer til barnehagen, i stedet så henter kommunen inn vikar som ikke kan samisk.

Kommunen lover å gi bedre tilbud til høstens skolestart, men de trenger flere lærere som kan undervise i og på samisk i Lavangen, sier oppvekstsjefen i kommunen.

Ronald Kvernmo

Ronald Kvernmo er ikke fornøyd med samiskundervisningen i barnehagen og grunnskolen i Lavangen kommune. Han mener kommunen ikke bryr seg om å skaffe vikarer når det blir sykemeldinger i barnehagen og skolen. Dette må det gjøres noe med, mener han.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Dårlig tilbud på samisk for barn, unge og også voksne

Kvernmo mener det ikke er riktig at barn og unge som har samisk på timeplanen må bli igjen på skolen for å få undervisning i samisk etter at de andre elevene er reist hjem for dagen. Dette oppfatter elevene med samisk undervisning som straff, og det mener Kvernmo er galt.

Kommunen lover endringer til høstens skolestart

Tove Hansen

Oppvekstsjefen i Lavangen kommune, Tove Hansen, sier at de absolutt bryr seg om samisk undervisningen, men at det er vanskelig å skaffe vikarer med utdanning i dette.

Foto: Privat

Oppvekstsjef Tove Hansen i Lavangen kommune forteller at det har vært vanskelig å finne vikarer til samisk­undervisningen, dessuten kan de ikke hente inn hvem som helst til vikar heller. Skoleloven krever at de som skal undervise også har pedagogisk utdannelse. Det er ikke nok å kunne snakke samisk, det kreves også at de som underviser har en profesjon, sier Hansen.

Hun kan fortelle at fra høsten av blir undervisningen i samisk lagt innenfor skoleruten, det vil si at undervisningen i samisk skal være da når alle elevene er på skolen.

Oppvekstsjefen ønsker desentralisert lærerutdanning til Lavangen

Tove Hansen forteller at de har hatt kurs i samisk for voksne, og at det på kursene har vært mulig å få studiepoeng, for kommunen har hatt samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Nå har hun et stort ønske om å få i gang en desentralisert lærerutdanning i Lavangen, for da kunne det vært bedre muligheter til å få folk fra området til å ta lærerutdanning, og samtidig hadde de fått lærerne til å bli i kommunen.

Samisk Høgskole tilbyr nettbasert førskole- og allmennlærerutdanning

Gunvor Guttorm

Samisk Høgskolerektor Gunvor Guttorm sier de har hatt nettbasert lærerutdanning gående i flere år, men de har kanskje ikke vært flinke nok til å gjøre denne utdanningsmuligheten kjent for alle. Nettbasert lærerutdanning er det samme som desentralisert utdanning. Studentene kan studere hjemme.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Rektor Gunvor Guttorm ved Samisk høgskole i Kautokeino forteller at de har hatt en nettbasert lærerutdanning i gang de siste årene. Denne utdanningen går ut på at studentene får bo hjemme samtidig som de studerer. Undervisningen foregår på nettet, og forelesningene kan lastes ned. Alle oppgavene løses over nettet, men en gang i måneden må studentene ta turen til Høgskolen i Kautokeino. Der vil de treffe alle de andre som studerer over nettet.

Dette tilbudet har Samisk høgskole i Kautokeino hatt de siste årene, men rektor Gunvor Guttorm mener de ikke har vært flinke nok til å formidle at dette er en slags desentralisert undervisningstilbud som alle kan søke på. Kravet er at studentene har samisk som første eller andre språk fra videregående skole, og at matematikkravet er innenfor det som er bestemt fra myndighetenes side.

Søknadsfrist til lærerutdanningen er 15. april. Guttorm ber de som ønsker å søke ta kontakt med Samisk høgskole, så vil de være behjelpelig med å få skrevet en søknad til studieplass på nettbasert lærerutdanning.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.