Hopp til innhold

Foreldre må hyre privat lærer for å få undervisning i lulesamisk

Samiske foreldre fortviler. Snart to måneder etter skolestart har ikke fjernundervisningen i lulesamisk for grunnskolen kommet i gang.

Amund Eriksen

Far Amund Eriksen, er både forbannet og fortvilet over manglende lulesamisk underviningsopplegg for sin sønn.

Foto: Privat

Det er Bodø kommune som har ansvar for å tilby fjernundervisning i lulesamisk for elever som ikke kan få undervisning i samisk med stedlig lærer i den kommunen der de bor. Men snart to måneder etter skolestart har ikke Amund Eriksen sin sønn hatt en eneste undervisningstime i lulesamisk.

Eriksen er fortvilet.

– Nok en gang har undervisningen bare uteblitt, og vi har ikke fått noen informasjon bortsett fra at vi har fått en videresendt mail for fjorten dager siden der Bodø kommune uttrykker at de jobber med å få på plass ett opplegg. Men etter dette har det vært stilt, forteller Eriksen.

Eriksen vet ikke hvorfor undervisningen ikke er kommet i gang, da han ikke har hørt noe fra tilbyder av undervisningen som er Bodø kommune.

– Muligens er det mangel på lærer som kanskje er forklaringen, sier Eriksen.

– Dette er kjempedårlig og er jo ikke en enkeltepisode. Dette er en del av et mønster som har gjentatt seg i veldig mange år, påpeker han.

– Fravær av samiskundervisning – et mønster

Amund Eriksen er fra Tysfjord og er bosatt i Mo i Rana. Han har to barn i skolepliktig alder og har bedt om opplæring i lulesamisk til sine barn.
Han forteller om stadige vansker med fjernundervisningsopplegget etter at fjernundervisningen i lulesamisk ble flyttet vekk fra det lulesamiske senteret Árran, på Drag i Tysfjord.

Fjernundervisning på Árran

Arkivfoto: Fjernundervisning på Árran.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Ett år måtte jeg selv leie inn en privat lærer og forplikte meg for alle kostnadene selv, og deretter true kommunen med rettsak dersom de ikke betalte regningen. Etter noen runder med kommunen så aksepterte dem dette, men jeg synes det er nokså fælt at foreldre faktisk må gå så langt for å få en lovbestemt rett, sier Eriksen.

I 2008 ble fjernundervisning i grunnskolen flyttet fra Árran – Lulesamisk senter hvor den hadde vært siden oppstarten. I følge Amund Eriksen skulle årsaken visstnok være økonomi.

Etter dette ble grunnskoledelen av fjernundervisningen i lulesamisk lagt til Drag skole i Tysfjord, mens fjernundervisningen på videregående skoles nivå fortsatt utføres av Árran – lulesamisk senter.

I to år hadde Drag skole undervisningsansvaret, men skoleåret 2011/2012 kastet Drag skole håndkledet, og frasa seg undervisningen.

– Vansker med å skaffe lærere var årsaken til at Drag skole ikke lengre ville ha ansvaret for dette, forteller oppvekst- og utdanningssjef i Tysfjord, Gunnar Solstrøm.

Jeg synes det er fælt at foreldre faktisk må gå så langt og true med rettsak for å få en lovbestemt rett.

Da Tysfjord kommune ikke lengre ville undervise ble det inngått avtale med Bodø kommune om at undervisningen skulle gis fra Bodø.

– Problemer med fjernundervisningsopplegget er noe som har gjentatt seg år etter år, forteller Eriksen.

– Det var kun i starten når undervisningen var lagt til Árran – lulesamisk senter at det var et stabilt opplegg. Dette var når datteren min begynte på skolen, omtrent for åtte år siden. Men angivelig av økonomiske årsaker ble ansvaret overført til Drag skole som drives av Tysfjord kommune. Og vi var fornøyd med lærerne der, men av ulike årsaker har heller ikke Drag skole greid å skaffe stabil lærerkraft, så det har vært lange perioder uten undervisning. Ett år var vi helt uten lærer, og da engasjerte jeg selv lærer til mine barn, kostnadene garanterte jeg for, og deretter måtte Mo i Rana kommune dekke disse kostnadene, ellers hadde det blitt rettsak. I fjor ble undervisningen overført til Bodø, og Bodø har gjennomført et veldig bra opplegg i fjor. Men så starter problemene på nytt igjen i år, sier Eriksen.

– Det kan se ut for at det er regelen at fjernundervisningsopplegget i lulesamisk ikke fungerer.

Ber om at fjernundervisningen tilbakeføres til Árran

Nå er Amund Eriksen lei og ber nå om at også fjernundervisningen for grunnskolen tilbakeføres til Árran.

–Det var feil å flytte undervisningen bort fra Árran. Jeg tror det er forskjell på fjernundervisning og vanlig klasseromsundervisning. Det må være et fagmiljø til stede og en kultur i bunn rettet opp mot fjernundervisning, og det koster antakelig litt mer. Men hvis det er nødvendig å ha en ramme rundt undervisningen som koster litt mere enn tradisjonell undervisning så må dette gjennomføres for elevene har krav på undervisning, sier Eriksen.

Han tror ikke mangelfull undervisning alltid skyldes manglende lærere som kan undervise i lulesamisk.

–Det kan kanskje heller være et spørsmål om betingelser. Jeg tror at det lærertilbudet som jeg selv ordnet en periode kostet mere enn det kommunene likte å betale. Men det er en rettighet som vi har, og kommer det ikke et opplegg i gang i år, så må jeg gjøre det samme også i år, sier Eriksen.

Ansvarsfraskrivelse

Som forelder begynner Amund Eriksen nå å bli trøtt av stadig å være nødt til å etterspørre undervisning som barna hans har krav på.

– Jeg opplever at det skjer en ansvarsfraskrivelse. Kommunene henviser til Fylkesmannen. Og når jeg skriver brev til dem så henviser Fylkesmannen tilbake til kommunene. Det er ingen som tar ansvar i denne situasjonen. Og dette rammer våre barn, er hjertesukket fra Amund Eriksen.

Beklager

Tor Egil Kvalnes

Tor Egil Kvalnes, rektor Bodø naturskole.

Foto: Fotograf Tor Egil Kvalnes / kval / Bodø kommune

I år er det Bodø naturskole som har ansvaret for lulesamisk fjernundervisning for hele Norge etter oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland.

Undervisningssjef i Bodø kommune Ulrik Bollerud Thomsen henviser til rektor Tor Egil Kvalnes i Bodø naturskole om detaljer rundt undervisningsopplegget.

Rektor Tor Egil Kvalnes i Bodø naturskole beklager at fullgod undervisning ikke er på plass. Lærermangel er årsak.

"Sammen med Fylkesmannen i Nordland, som har øverste ansvaret for tilbudet, jobber vi intenst for å finne løsninger inneværende skoleår. For noen av elevene har vi klart det ved kjøp av ressurser fra andre kommuner. Men fortsatt er det norske elever som ikke har fått undervisning i lulesamisk dette skoleåret. Mangelen på kompetente lærere er prekær."

Det skriver Tor Egil Kvalnes i en e-post til NRK.

Kvalnes kan ikke garantere løsninger for samtlige elever.

"Fortsatt jobbes det intenst for å få til fjernundervisning for gjenstående elever, men vi kan ikke garantere noe. Snart er to måneder av skoleåret alt forbi, og saken er altså svært beklagelig".

Han understreker at mangelen kun skyldes mangel på lærere, og skyldes ikke økonomi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK