Hopp til innhold

Mor kjempet i årevis for at barna skulle få undervisning

Nå får barna endelig lære seg samisk på skolen, men Ragnhild er likevel ikke fornøyd.

Ragnhild Horndal

Denne skolen i Mørsvikbotn har ikke kunnet tilby samiskundervisning til Ragnhild Horndal sine barn.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Å få undervisning i lulesamisk er et stadig tilbakevendende problem. Til tross for at rettighetene er krystallklare.

Det har Ragnhild Horndal fra Mørsvikbotn i Sørfold kommune i Nordland fått erfare. Hun har fem barn i grunnskolen.

Mange unnskyldninger

– Unnskyldningene har vært at barna er for små, det finnes ikke utstyr og de har ikke hatt lærer. Det virker ikke som at det har blitt gjort veldig harde forsøk på å få ting i orden, forteller Ragnhild Horndal til NRK.

Fylkesmannen i Nordland presiserer at verken alder, mangel på utstyr eller lærere er gode nok grunner til å ikke gi barna undervisning i samisk.

Les også:

Ikke før ungdomsskolen

Året er 2005. Ragnhild Horndal tar kontakt med kommunen og ber om at barna hennes skal få lære samisk på skolen.

Syv år senere, i 2012, får den første av hennes barn samiskundervisning. Men bare på ungdomsskolen.

Og til høsten vil samtlige få samiskundervisning, opplyser Sørfold kommunes rådmann til NRK.

Ikke fornøyd med løsningen

Elevene på ungdomsskolen vil få samisk som tilvalgsfag, mens elevene på barnetrinnet vil få samisk som fjernundervisning.

Ørjan Higraff

Rådmann i Sørfold, Ørjan Higraff, viser til store utfordringer med rekruttering av lærere.

Foto: Sørfold kommune

Det er ikke moren fornøyd med.

– Jeg er aldeles ikke fornøyd med at barna i ungdomsskolen får samisk som tilvalgsfag, fordi det er samisk to vi har søkt om, sier Horndal.

Beklager

Rådmannen derimot hevder at mor er fornøyd med dette tilbudet, men beklager at kommunen ikke har kunnet tilby undervisningen barna har krav på.

– Jeg beklager at vi ikke har klart å løst disse tingene på en tilfredsstillende måte. Det er utfordrende å rekruttere kvalifiserte lærere. Men det med utstyr burde man klart å løse, sier rådmann Ørjan Higraff.

Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen i Nordland

Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Nordland, Guri Adelsten Iversen, mener kommunen tar feil i sine unnskyldninger.

Foto: Monica Helland / NRK

Ingen god grunn

Fylkesmannen i Nordland presiserer at alle barn med samisk tilhørighet har rett til opplæring i samisk, og rettighetene har ingenting med alder å gjøre.

– Det er ikke riktig at barna er for ung til å få samiskundervisning. Barna har rett til opplæring i samisk i hele grunnskolen og videregående uansett hvor gammel de er, sier utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen.

Og mangel på lærere eller utstyr er heller ingen unnskyldning for å ikke tilby undervisning.

– Det kan være vanskelig å skaffe samisklærere, men det er laget en ordning med fjernundervisning som gjør at kommunen kan kjøpe denne tjenesten selv om de ikke har egen lærer, forklarer Iversen, og fortsetter:

– Mangel på utstyr er heller ingen god grunn. For det første kan man få støtte til å kjøpe inn utstyr. Og man kan enkelt gjennomføre slik undervisning via datamaskin.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK