Hopp til innhold

Mor kjempet i årevis for at barna skulle få undervisning

Nå får barna endelig lære seg samisk på skolen, men Ragnhild er likevel ikke fornøyd.

Ragnhild Horndal

Denne skolen i Mørsvikbotn har ikke kunnet tilby samiskundervisning til Ragnhild Horndal sine barn.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Å få undervisning i lulesamisk er et stadig tilbakevendende problem. Til tross for at rettighetene er krystallklare.

Det har Ragnhild Horndal fra Mørsvikbotn i Sørfold kommune i Nordland fått erfare. Hun har fem barn i grunnskolen.

Mange unnskyldninger

– Unnskyldningene har vært at barna er for små, det finnes ikke utstyr og de har ikke hatt lærer. Det virker ikke som at det har blitt gjort veldig harde forsøk på å få ting i orden, forteller Ragnhild Horndal til NRK.

Fylkesmannen i Nordland presiserer at verken alder, mangel på utstyr eller lærere er gode nok grunner til å ikke gi barna undervisning i samisk.

Les også:

Ikke før ungdomsskolen

Året er 2005. Ragnhild Horndal tar kontakt med kommunen og ber om at barna hennes skal få lære samisk på skolen.

Syv år senere, i 2012, får den første av hennes barn samiskundervisning. Men bare på ungdomsskolen.

Og til høsten vil samtlige få samiskundervisning, opplyser Sørfold kommunes rådmann til NRK.

Ikke fornøyd med løsningen

Elevene på ungdomsskolen vil få samisk som tilvalgsfag, mens elevene på barnetrinnet vil få samisk som fjernundervisning.

Ørjan Higraff

Rådmann i Sørfold, Ørjan Higraff, viser til store utfordringer med rekruttering av lærere.

Foto: Sørfold kommune

Det er ikke moren fornøyd med.

– Jeg er aldeles ikke fornøyd med at barna i ungdomsskolen får samisk som tilvalgsfag, fordi det er samisk to vi har søkt om, sier Horndal.

Beklager

Rådmannen derimot hevder at mor er fornøyd med dette tilbudet, men beklager at kommunen ikke har kunnet tilby undervisningen barna har krav på.

– Jeg beklager at vi ikke har klart å løst disse tingene på en tilfredsstillende måte. Det er utfordrende å rekruttere kvalifiserte lærere. Men det med utstyr burde man klart å løse, sier rådmann Ørjan Higraff.

Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen i Nordland

Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Nordland, Guri Adelsten Iversen, mener kommunen tar feil i sine unnskyldninger.

Foto: Monica Helland / NRK

Ingen god grunn

Fylkesmannen i Nordland presiserer at alle barn med samisk tilhørighet har rett til opplæring i samisk, og rettighetene har ingenting med alder å gjøre.

– Det er ikke riktig at barna er for ung til å få samiskundervisning. Barna har rett til opplæring i samisk i hele grunnskolen og videregående uansett hvor gammel de er, sier utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen.

Og mangel på lærere eller utstyr er heller ingen unnskyldning for å ikke tilby undervisning.

– Det kan være vanskelig å skaffe samisklærere, men det er laget en ordning med fjernundervisning som gjør at kommunen kan kjøpe denne tjenesten selv om de ikke har egen lærer, forklarer Iversen, og fortsetter:

– Mangel på utstyr er heller ingen god grunn. For det første kan man få støtte til å kjøpe inn utstyr. Og man kan enkelt gjennomføre slik undervisning via datamaskin.

Korte nyheter

  • Dán jagáš Gollegiehta vuoitit 

    Heahtá Márjjábeivviid njoarostangilvvut čohkkejedje njoarosteaddjiid miehtá Sámi Heahtá márkanii mannan vahkkoloahpa. Dán jagáš Gollegiehta njoarostangilvvu vuittiiga Elli-Saara Äärelä ja Mikkel Andreas Eira.

    Nissoniid luohkás nubbin bođii Elen-Ánne Sara ja goalmmádin Kirsti Monica Eira. Almmáiolbmuid luohkás nubbin lei Niko Näkkäläjärvi ja goalmmádin John Inge Eira.

  • Dál geasset gánnihivččii bargat Davvi-Norggas 

    Máŋga Davvi-Norgga gieldda fáluhit nuvttá ássama, mátkedoarjaga ja lassi ruhtaovdamuniid vai fidnešit geassebargiid.

    Diibmá lei stuorra sadjásašbargiváili máŋga gielddas.

    Dáid sierra doaibmabijuin sávvet gielddat háhkat eanet geassebargiid dearvvašvuođasuorgái.

    Helsepersonell med båre
    Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
  • Háliida sirdit čuoigamiid davás

    Bjørn Roald Mikkelsen háliida sirdit máŋga stuorra riikkaidgaskasaš čuoigamiid davás dálkkádatrievdamiid geažil. Son lei gilvojođiheaddji norggameašttirgilvvus čuoiganbáhčimis mii lágiduvvui Álttás mannan vahkkoloahpas.

    Seammás go lea fápmoheahti Eurohpás, de geavahit olu fámu ráhkadit goanstta muohttaga čuoigganláhtuide.

    Mikkelsen háliida baicce lágidit čuoigamiid doppe gos lea muohta.

    – De livčče lunddolaš ahte čuoiganáigodat álggášii easkka ođđajagimánus dahje guovvamánus, dalle lea buoret muohtadilli Eurohpás. Njukčamánus, ja eandalii cuoŋománus lea fas Davvikalohtas hirbmat buorre čuoigansiivu, dadjá Mikkelsen.

    Bjørn Roald Mikkelsen, i Nordlysbyen ski, en av arrangørene av Skiskyting NM i Alta 2023.
    Foto: Hanne Larsen / NRK