Hopp til innhold

400 organisasjoner ber DNB fryse alle lån til omstridt oljerørledning

I dag hadde Greenpeace møte med DNB, der de stilte krav til den norske storbanken om investeringer i kontroversiell oljerørledning i USA.

Demonstrasjon mot oljerørledning

Urbefolkning kjemper mot utbygging av en 1900 kilometer lang oljerørledning.

Foto: ROBYN BECK / Afp

Møtet ble i formiddag holdt på DNBs hovedkontor på Barcode i Oslo. På møtet overrakte Greenpeace et brev til DNB og de andre långiverne til utbyggingen av oljerøret Dakota Access Pipeline i USA.

Mer enn 400 organisasjoner fra 47 land har undertegnet brevet. Kravet til DNB er på fire punkter.

  • Øyeblikkelig fryse alle videre låneutbetalinger til prosjektet.
  • Kreve fra utbyggerne at all bygging av oljerøret og infrastruktur stanses til problemet med Standing Rock Sioux-stammen blir løst.
  • I tilfelle man ikke oppnår enighet med Standing Rock Sioux-stammen, må DNB trekke seg fullstendig ut av låneavtalen.
  • Komme med en offentlig uttalelse med svar på hvordan de vil hanskes med utfordringene nevnt ovenfor.

Den 1900 kilometer lange oljerørledningen, Dakota Access Pipeline, er omdiskutert fordi den skal føres gjennom urfolks hellige områder og viktigste drikkevannskilde.

For halvannen uke siden var det harde sammenstøt mellom politi og demonstranter i Standing Rock i USA som følge av bråket rundt den omstridte oljerørledningen. Rundt 300 mennesker er skadet, 26 av dem alvorlig.

Lån på 4,5 milliarder kroner

DNB har allerede trukket investeringene fra selskaper involvert i prosjektet. DNB-fondenes eierandeler var verdt rundt 3 millioner dollar, tilsvarende rundt 26 millioner kroner.

Banken er imidlertid fortsatt tungt inne på utlånssiden.

DNB har lånt ut 4,7 milliarder kroner til prosjektet, og står bak omtrent 15 prosent av lånefinansieringen til utbyggingen på 30 milliarder kroner.

Standing Rock

Et militarisert politi, som bruker vannkanoner, tåregass og gummikuler mot demonstrantene, har gjort inntrykk på folk over hele verden. Mange demonstranter er såret under den brutale behandlingen.

Foto: APTN

Mulige menneskerettighetsbrudd

Basert på tilgjengelig informasjon fra fire delegasjoner menneskerettighetsobservatører fra Amnesty International USA (AIUSA) og rapporter fra området, har AIUSA formelt bedt Justisdepartementet om å sette i gang en etterforskning av politiarbeidet i forbindelse med demonstrasjonene mot Dakota Access Pipeline.

550 demonstranter er arrestert siden protestene mot oljerørledningen startet i april.

– Amerikanske myndigheter er folkerettslig forpliktet til å respektere, beskytte og oppfylle menneskerettighetene til urfolk, inkludert deres rett til ytringsfrihet og samling, skriver AIUSAs administrerende direktør Margaret Huang i et brev til det amerikanske utenriksdepartementet.

Skal vurderes uavhengig

– Fra DNB lovet vi for et par uker siden at vil ville følge opp dette prosjektet, noe som vi nå har gjort. Derfor kan jeg i dag orientere om at prosjektet skal vurderes av en uavhengig menneskerettighetsekspert.

Dette fortalte Kaj Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar i DNB etter mottakelsen av kravet fra Greenpeace.

Kaj Martin Georgsen

Kaj Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar i DNB sier banken har engasjert en menneskerettighetsekspert i saken.

Foto: Heaika Skum / NRK

Georgesen forteller at selskapet som DNB har engasjert er Foley Hoag, som skal vurdere både samfunnsansvar, policyen og prosedyrer i dette prosjektet.

– Foley Hoag skal også vurdere prosjektet opp mot internasjonale standarder, og komme med sine anbefalinger til prosjektet. Dette vil danne grunnlag for DNBs vurdering og videre arbeid med saken, sier Georgsen.

Ikke uten DNBs engasjement

Kaj Martin Georgsen sier at dette ikke ville skjedd uten DNBs engasjement i saken.

– Vi tar gjerne den rollen, fordi vi vil være sikre på at det arbeidet vi utfører er i tråd med de forventninger som legges til DNB som en ansvarlig bank og en ansvarlig samfunnsaktør.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK