Hopp til innhold

DNB har lånt over 1 milliard mer til omstridt oljerørledning enn først antatt

Etter NRKs regnestykker er lånebeløpene adskillig høyere enn tidligere utregnet. Fra storbankens side vil man verken bekrefte eller avkrefte summene.

Urfolk fra hele USA og verden har satt opp flagg der konstruksjonen av oljerørledningen går

OPPRØR MOT OLJERØR: Urfolk fra hele USA og verden har satt opp flagg og bønneoffer der Dakota Access Pipeline bygges. Nordiske pengeinteresser er tungt inne i prosjektet.

Foto: Anna Sunna / SR Sameradion

NRK har tidligere vist hvordan norske interesser, representert ved DNB og Statens pensjonsfond utland (SPU) – bedre kjent som Oljefondet, er involvert i konstruksjonen av en oljerørledning i USA, som er grobunnen til et av tidenes største urfolksopprør.

Urfolkene er i opprør mot at Dakota Access Pipeline skal bygges, fordi de frykter at den dagen det 1900 km lange røret sprekker, vil drikkevannskilder forurenses, samt at hellige områder ødelegges under utbyggingen.

Flere tusen har reagert på DNBs engasjement i prosjektet.

Nå viser det seg at pengene DNB har lånt til selskapene bak prosjektet er betraktelig høyere.

I norske kroner har DNB lånt ut i overkant av 4,5 milliarder, og ikke 2,8 milliarder som NRK tidligere har meldt.

Dakota Access line bygges bak piggtrågjerde

«THE BLACK SNAKE»: Det er konstruksjonen av denne oljerørledningen, som urbefolkningen kaller for «The Black Snake» som er grunnen til protestene verden over.

Foto: Anna Sunna / SR Sameradion

Opplyste feil bank

To av de åtte forskjellige selskapskonstellasjonene, som eier oljerørledningen, er selskapene Phillips 66 og Marathon Petroleum.

I selskapenes rapporter har de oppført at DNB Capital LLC har lånt 52 millioner dollar til Marathon Petroleum, og 42 millioner dollar til Phillips 66.

I amerikanske medier er det nylig kommet en oppdatering, for det amerikanske markedsanalyse byrået Bloomberg hadde tidligere oppført at den amerikanske banken DNB First, hadde gitt lån på 120 millioner dollar til prosjektet.

Nå har de endret dette til norske DNB Capital.

Det betyr at i tillegg til de 341,5 millioner dollarene som NRK oppga, så har DNB lånt ut 214 millioner dollar mer til oljerørledningens eiere og utbyggere. Noe som utgjør 1,75 milliarder kroner ekstra.

Kan ikke gå i detaljer

DNB har tidligere bekreftet at de er en del av et større antall banker som deltar med prosjektfinansiering til konkrete utbyggingsprosjekter innen energisektoren, deriblant Dakota-rørledningen.

DNBs Even Westerveld i DNBs lokaler i Oslo

DNB: DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til NRK at DNB ikke kan si noe om beløpene.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Men DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til NRK at DNB dessverre ikke kan gå inn i detaljer om eventuelle kundeforhold i offentligheten, noe de heller ikke har gjort tidligere.

DNBs konsernsjef for store og internasjonale kunder, Harald Serck-Hanssen, har tidligere sagt at de vurderer å trekke seg ut av prosjektet dersom DNB ikke kan stå inne for finansieringen.

Møter DNB

Den samiske organisasjonen, Norske Samers Riksforbund (NSR), og Naturvernforbundet møtes i dag med DNB.

Beaska Niillas

MØTER DNB: Leder for Norske Samers Riksforbund, Beaska Niillas, møter DNB for å få dem til å trekke seg ut av det omstridte oljerøret i USA.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Leder for NSR, Beaska Niillas, håper på å påvirke DNB til å trekke seg fra prosjektet.

– Jeg vil gi dem et brev som advokater, som kun jobber med Dakota Access Pipeline saken, har forfattet. Jeg håper at DNB vil anse dette som god nok dokumentasjon på at menneskerettigheter brytes i forbindelse med protestene mot oljerøret, sier Beaska Niillas.

– Jeg vil også fortelle hvorfor vi støtter våre urfolks brødre og søstre på andre siden av Atlanteren.

Også i Sverige har debatten rast den siste tiden omkring svenske bankers og finansinstitusjoners innvolvering i oljerørutbyggingen i USA .

Korte nyheter

  • NTNU ber sørsamene om unnskyldning

    – På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.

    Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.

    Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.

    Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.

    Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.

    – Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.

    Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.

    – Problemet er jo at historiker fra NTNU var ekspertvitner i rettssaker for Staten, og vitnet til fordel for de interesser som gikk imot det samiske.

    Han påpeker at det også er et poeng her at som historiker og forsker så har man autoritet.

    – Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte den autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som NTNU- historikeren hadde, forklarer Haug.

    Han vi ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.

    Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.

    NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene, og at de sammen kan rette opp den urett som er begått mot sørsamene.

    – Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier Haug.

    Anne Borg og Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • Får ikke medhold i bjørneklage

    Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.

    Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.

    Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.

    I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.

    I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.

    De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.

    Toralf Heimdal ordfører Bardu
    Foto: Dan Henrik Klausen / NRK