NRK Meny
Normal

DNB har lånt over 1 milliard mer til omstridt oljerørledning enn først antatt

Etter NRKs regnestykker er lånebeløpene adskillig høyere enn tidligere utregnet. Fra storbankens side vil man verken bekrefte eller avkrefte summene.

Urfolk fra hele USA og verden har satt opp flagg der konstruksjonen av oljerørledningen går

OPPRØR MOT OLJERØR: Urfolk fra hele USA og verden har satt opp flagg og bønneoffer der Dakota Access Pipeline bygges. Nordiske pengeinteresser er tungt inne i prosjektet.

Foto: Anna Sunna / SR Sameradion

NRK har tidligere vist hvordan norske interesser, representert ved DNB og Statens pensjonsfond utland (SPU) – bedre kjent som Oljefondet, er involvert i konstruksjonen av en oljerørledning i USA, som er grobunnen til et av tidenes største urfolksopprør.

Urfolkene er i opprør mot at Dakota Access Pipeline skal bygges, fordi de frykter at den dagen det 1900 km lange røret sprekker, vil drikkevannskilder forurenses, samt at hellige områder ødelegges under utbyggingen.

Flere tusen har reagert på DNBs engasjement i prosjektet.

Nå viser det seg at pengene DNB har lånt til selskapene bak prosjektet er betraktelig høyere.

I norske kroner har DNB lånt ut i overkant av 4,5 milliarder, og ikke 2,8 milliarder som NRK tidligere har meldt.

Dakota Access line bygges bak piggtrågjerde

«THE BLACK SNAKE»: Det er konstruksjonen av denne oljerørledningen, som urbefolkningen kaller for «The Black Snake» som er grunnen til protestene verden over.

Foto: Anna Sunna / SR Sameradion

Opplyste feil bank

To av de åtte forskjellige selskapskonstellasjonene, som eier oljerørledningen, er selskapene Phillips 66 og Marathon Petroleum.

I selskapenes rapporter har de oppført at DNB Capital LLC har lånt 52 millioner dollar til Marathon Petroleum, og 42 millioner dollar til Phillips 66.

I amerikanske medier er det nylig kommet en oppdatering, for det amerikanske markedsanalyse byrået Bloomberg hadde tidligere oppført at den amerikanske banken DNB First, hadde gitt lån på 120 millioner dollar til prosjektet.

Nå har de endret dette til norske DNB Capital.

Det betyr at i tillegg til de 341,5 millioner dollarene som NRK oppga, så har DNB lånt ut 214 millioner dollar mer til oljerørledningens eiere og utbyggere. Noe som utgjør 1,75 milliarder kroner ekstra.

Kan ikke gå i detaljer

DNB har tidligere bekreftet at de er en del av et større antall banker som deltar med prosjektfinansiering til konkrete utbyggingsprosjekter innen energisektoren, deriblant Dakota-rørledningen.

DNBs Even Westerveld i DNBs lokaler i Oslo

DNB: DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til NRK at DNB ikke kan si noe om beløpene.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Men DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld sier til NRK at DNB dessverre ikke kan gå inn i detaljer om eventuelle kundeforhold i offentligheten, noe de heller ikke har gjort tidligere.

DNBs konsernsjef for store og internasjonale kunder, Harald Serck-Hanssen, har tidligere sagt at de vurderer å trekke seg ut av prosjektet dersom DNB ikke kan stå inne for finansieringen.

Møter DNB

Den samiske organisasjonen, Norske Samers Riksforbund (NSR), og Naturvernforbundet møtes i dag med DNB.

Beaska Niillas

MØTER DNB: Leder for Norske Samers Riksforbund, Beaska Niillas, møter DNB for å få dem til å trekke seg ut av det omstridte oljerøret i USA.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Leder for NSR, Beaska Niillas, håper på å påvirke DNB til å trekke seg fra prosjektet.

– Jeg vil gi dem et brev som advokater, som kun jobber med Dakota Access Pipeline saken, har forfattet. Jeg håper at DNB vil anse dette som god nok dokumentasjon på at menneskerettigheter brytes i forbindelse med protestene mot oljerøret, sier Beaska Niillas.

– Jeg vil også fortelle hvorfor vi støtter våre urfolks brødre og søstre på andre siden av Atlanteren.

Også i Sverige har debatten rast den siste tiden omkring svenske bankers og finansinstitusjoners innvolvering i oljerørutbyggingen i USA .