NRK Meny
Normal

Amnesty: – Overdreven maktbruk fra politiet setter liv og helse i fare

Amnesty International i Norge og USA fordømmer politiets maktbruk med vannkanoner, tåregass og gummikuler på demonstranter ved den omstridte oljerørledningen i USA.

Bilder fra APTN og en privatperson.

SE VIDEO: I to dager denne uka har det vært krigslignende tilstander i protestleiren i Standing Rock. Videoene er filmet av APTN og en privatperson.

– Vi er veldig bekymret for den overdrevne voldsbruken fra politiets side mot fredelige demonstranter. Myndighetene tar bedriftenes side og gjør ingenting med dette, sier politisk rådgiver Gerald Kador Folkvord i Amnesty International Norge til NRK.

Denne uka har det vært harde sammenstøt mellom politi og demonstranter i Standing Rock i USA som følge av bråket rundt en omstridt oljerørledning. Rundt 300 mennesker er skadet, 26 av dem alvorlig og én kvinne må trolig amputere en arm.

Den 1900 kilometer lange oljerørledningen, Dakota Access Pipeline, er omdiskutert fordi den skal føres gjennom urfolks hellige områder og viktigste drikkevannskilde.

– Det er også svært uheldige utsagn fra sheriffens side, som skryter av voldsbruken og fremstiller demonstrantene som demoner, sier Folkvord.

Amnesty International USA har fire ganger siden i høst holdt oppsikt med det som skjer i Nord-Dakota. Nå går de ut mot politiets bruk av vold i Standing Rock.

– Særdeles farlig

Følgende melding er publisert på organisasjonens hjemmeside:

«Amnesty International er dypt bekymret for hvordan politiet i Nord-Dakota har behandlet urfolksmedlemmer og deres allierte som kjemper mot Dakota Access Pipeline».

Direktør Margaret Huangin i Amnesty International USA har skrevet et brev til Sheriff Kirchmeierof, der hun blant annet påpeker at gummikuler ble brukt, opplyser Indian Country Today.

– Bruk av vannkanoner er særdeles farlig, da temperaturen var langt under null og med kjølig vind, påpeker Huangin.

Uforholdsmessig militarisering

Organisasjonen viser til at både media og deres egne observatører har dokumentert uforholdsmessig militarisering og bruk av politimakt i strid med menneskerettighetene til fredelige demonstranter.

Sheriff Kyle Kirchmeierof i Morton County hevder at det hele startet fordi demonstrantene oppførte seg aggressivt.

International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA) fordømmer det som skjer i Standing Rock.

IWGIA ber nå amerikanske myndigheter om sørge for at det blir en slutt på volden og at det settes i gang en gransking av det som har skjedd.

– Vi ser det fra andre steder i verden at politiet ofte er veldig fort ute med voldsbruk mot minoriteter. Vi ser også at politiet i Nord-Dakota ikke har noen utdanning i håndtering av demonstranter og hvordan de skal roe ned folk, sier Folkvord.

Skrev brev til sheriffen

Både TV-bilder og videoer lastet opp i sosiale medier fra 20. november viser politi som bruker tåregass og vannkanoner mot demonstranter.

Dagen etter var politiets behandling av demonstrantene like voldsom.

Standing Rock, vanns sprøytes mot demonstranter

Søndag var det -5 grader Celsius og kjølig vind i Standing Rock. Politiet valgte likevel å bruke både høytrykks-vannkanoner, tåregass og gummikuler.

Foto: Salina Manson / Privat

Finansiører får kalde føtter

Prosjektet Dakota Access Pipeline koster 30 milliarder kroner.

Flere banker i Norge bidrar til finansieringen: DNB, Nordea, KLP og Storebrand.

SpareBank 1 meldte torsdag at de selger seg ut av fondene de har i den omstridte oljerørledningen i Nord-Dakota. Til sammen har selskapet vært inne med minst 243 millioner kroner, ifølge beregninger fra Framtiden i våre hender.

DNBs hovedkontor og Standinc Rock-demonstrasjonene

KONTROVERSIELL INVOLVERING: De såkalte Standing Rock-demonstrasjonene i USA har skapt hodebry den siste tiden for DNBs ledelse ved deres hovedkontor i Oslo. Nå har DNB tatt ett skritt ut av prosjektet.

Foto: Heiko Junge (NTB Scanpix) / Robyn Beck (AFP)

Forrige uke solgte også DNB Fond sine aksjer i selskaper som har eierinteresser i oljerørledningen.

Onsdag i denne uka meldte KLP at de reiser til USA for å gjøre egne undersøkelser om hvordan urfolks rettigheter ivaretas.