Hopp til innhold

Storebrand med advarsel til vindkraftselskap

Den norske storbanken frykter at menneskerettighetene brytes.

Øyfjellet vindpark

72 vindturbiner er allerede på plass i fjellene nær Mosjøen i Vefsn kommune i Nordland. Vindkraftutbyggingen er omdiskutert.

Foto: Eolus Vind

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

I forrige uke offentliggjorde Storebrand bank sin «Sustainable Investment Review» for andre kvartal i 2022.

Dette er en gjennomgang av bærekraftige investeringer.

I rapporten setter den norske storbanken Eolus Vind på observasjonsliste på grunn av fare for brudd på menneskerettighetene til reineierne i Jillen-Njaarke.

Dette skjer som følge av vindkraftutbygging på Øyfjellet i Vefsn kommune i Nordland.

Kamil Zabielski

BÆREKRAFTIGE INVESTERINGER: Leder for bærekraftige investeringer i Storebrand bank, Kamil Zabielski, har ledet arbeidet med selskapets «Sustainable Investment Review».

Foto: Pressebilde / Storebrand Bank

Storebrand påpeker at det per i dag ikke eksisterer noen enighet mellom Eolus Vind og reindrifta om avbøtende tiltak i forbindelse med vindkraftutbyggingen.

– Fra et investorperspektiv kreves det at vi mer enn noen gang før påvirker endringer på mange nivåer. På aksjonærnivå betyr dette å sikre at våre porteføljeselskaper er på rett kurs.

Det skriver leder for bærekraftige investeringer i Storebrand bank, Kamil Zabielski, i forordet til rapporten.

En parallell til Fosen-dommen

Olje- og energidepartementet (OED) ga i november 2016 Eolus Vind konsesjon til å bygge og drive Øyfjellet vindkraftverk.

Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt gikk i 2020 til søksmål mot staten med krav om at konsesjonen er ugyldig.

OMRÅDET: Den røde linjen markerer grensen til reinbeitedistrikt Jillen-Njaarke. Den blå linjen er området hvor Øyfjellet Vind har satt opp turbiner.

Rettssaken var opprinnelig satt opp i vår, men er senere blitt utsatt to ganger. Helgeland Tingrett har orientert partene om at ny dato for oppstart er berammet til 30.05.2023.

Under rettssaken stiller OED som partshjelp for Øyfjellet Vind.

En parallell til Øyfjellet-saken er den såkalte Fosen-dommen. I den saken vant reineierne. Høyesterett slo enstemmig fast at konsesjonen som i 2013 ble gitt av OED til to vindkraftanlegg på Fosen var ulovlig. Urfolks rettigheter er krenket.

Karin Wittsell Heydl

UENIG MED STOREBRAND: Leder for kommunikasjon og bærekraft i Eolus Vind, Karin Witsel Heydl.

Foto: Eolus Vind / Pressebilde

Vi deler ikke Storebrands vurdering. Det er store forskjeller mellom disse sakene. Det handler ikke om beiteområder i Øyfjellet, men om i hvilken grad vindturbinene hindrer en flyttleie til og fra et begrenset beiteområde. Dette har blitt grundig vurdert og er konkludert om fra departementet, NVE og norske domstoler.

Det mener leder for kommunikasjon og bærekraft i Eolus Vind, Karin Witsel Heydl.

Heydl mener at vindturbinene ikke hindrer reinen å bruke hverken trekkveien eller vinterbeiteområdet.

– Dette ble tydelig demonstrert i slutten av april 2022, da deler av en flokk ble flyttet gjennom området da vinterbeiteområdet var i bruk. Dette var etter at alle turbinene var satt opp og uten at distriktet hadde bedt om noen av de avbøtende tiltakene Øyfjellet tilbyr, forklarer hun.

– Selskapet kan ekskluderes

I rapporten opplyser banken at de ikke trekker sine investeringer.

De vil imidlertid følge situasjonen tett på grunn av «potensielle menneskerettighetsbrudd på grunn av negativ innvirkning av vindkraftparken på urfolkssamiske reindriftsutøvere».

«Hvis forbedringer ikke oppnås, kan selskapet ekskluderes fra vårt investeringsunivers», skriver Storebrand om Eolus Vind.

Maja kristine Jåma

ENIG MED STOREBRAND BANK: Sametingsråd Maja Kristine Jåma mener det er viktig å sikre reindriftas fremtid.

– Sametingsrådet har påpekt at reindriftas adkomst til vinterbeite må sikres. De folkerettslige forpliktelsene må følges. Når staten ikke ser de røde flaggene, er det viktig og riktig at næringslivet og investorer ser nærmere på det, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Jåma skal møte olje- og energiministeren om knappe to uker.

Nye konsultasjoner

I rapporten anbefaler Storebrand bank at Eolus Vind gjennomfører to tiltak:

  • Foretar en ny og reell konsultasjonsprosess med Jillen-Njaarke reindriftsdistrikt. Målet må være å søke deres frie, forhånds- og informerte samtykke om vindparkens fortsatte drift, inkludert avbøtende tiltak som bør iverksettes for å tillate uhindret tilgang til vinterbeiteområde nummer 5.
  • Vedta en policy om respekt for urfolks rettigheter, som skal anvendes i alle selskapets prosjekter fremover.

Heydl mener Eolus Vind følger FNs veiledende prinsipper for selskaper og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og ILOs retningslinjer og åtte kjernekonvensjoner.

God dialog er viktig. Vi har under hele prosessen forsøkt å finne minnelige og gode løsninger med Jillen-Njaarke reinbeitesdistrikt. Det er inngått to avtaler for anleggsfasen, forklarer Heydl.

Hun syns det er beklagelig at partene ennå ikke har klart å bli enige om driftsfasen.

Vi vil fortsette å jobbe for en god og konstruktiv dialog om avbøtende tiltak. Slik kan vi legge enda bedre til rette for flytting av rein. I samsvar med MTA-planen sendte Eolus/Øyfjellet Wind 27. april brev til NVE med forslag til ytterligere detaljering av de avbøtende tiltak. NVE venter nå på tilbakemelding fra distriktet, opplyser Heydl.

Korte nyheter

  • Sámi dearvvašvuođadutkamii 20 miljovnna

    Go juo Sosialisttalaš gurutbellodat ja ráđđehus nákcejedje soahpat bušeahttaovttasbarggu boahtte jahkái, de luovvanii maid sámi dearvvašvuođadutkamii ruhta.

    20 miljovnna ruvnno leat sii várren Saminor dutkanbargui. Dát lea viiddiis dearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeapmi, mainna Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas bargá.

    – Dát lea duođaid illubeaivi go dán dutkama bokte oažžut vástádusaid makkár dearvvašvuođa doaibmabijuid ja divššu sámi álbmot dárbbaša.

    Nu lohká Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš stuorradiggeáirras, máttasápmelaš Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Sámedikkis leat maid hui giitevačča go Danielsen ja su bellodatustibat leat bušeahttašiehtadallamiin nákcen luvvet dáid ruđaid Saminor doibmii (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáša neahttasiidu.).

    – Dán sámi dearvvašvuođadili kártemii lea ge váilon ruhta juo moadde jagi, muhto dál de besset Romssas álggahit dán dehálaš guorahallama, mii lea ávkin buot sámiide, lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Runar Myrnes Balto
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • 10 miljovnna lasi Sámediggái

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG/SV) ja ráđđehusbellodagat leat mearridan lasihit Sámedikki bušehttii 10 miljovnna kruvnnu.

    Bellodagat leat mearridan ovttas bargat bušeahttaáššiin, ja dáid šiehtadallamiin dat gáibidii Sosialisttalaš gurutbellodat lasáhusa Sámediggái.

    – Lean rámis ja ilus go nákciimet Sámediggái háhkat lasi ruđa, lohká Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Son lea Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš áirras Stuorradiggái Trøndelágas.

    Ráđđehus lei evttohan Sámediggái 13,5 miljovnna ruvnnu lasáhusa, mii lea unnit go haddegoargŋun.

    – Sámedikkis leat ovddasvástádus nannet sámi servvodagaid, ja dalle dárbbašit sii ge ruđaid, lohká Danielsen.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto lea hui duhtavaš ja ilus go Sámediggi oažžu lasáhusa.

    – Lea buorre oaidnit ahte SG nu garrasit vuoruhii lasihit Sámedikki bušeahta. Bellodat ánssáša rámi dan ovddas, lohká son.

    Ođđajagis deaivvada Sámediggi finánsaministariin, Trygve Slagsvold Vedum ja sis leat čielga vuordámušat dasa ahte ráđđehus boahtte jagi goit vuoruha Sámediggái nana lasáhusa, deattuha Myrnes Balto.

    SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes
    Foto: Lars Nehru Sand / NRK
  • 20 millioner kroner til Saminor

    Regjeringspartiene og SV har i sitt budsjettforlik en bevilgning på 20. millioner kroner til forskningsprogrammet Saminor.

    – Dette er virkelig en gledens dag. Saminor er et ekstremt viktig prosjekt satt i urfolkshelse perspektiv. Jeg er svært glad nå, både for de som jobber med Saminor, men også for vårt samiske samfunn.

    Det sier SV:s vararepresentant til Stortinget fra Trøndelag, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Hun har også i stortingets spørretime bedt regjeringen svare på hvorfor denne forskningen ikke var prioritert i det opprinnelige budsjettforslaget.

    – Nå får vi en helseundersøkelse som vil gi oss svar på hvilke og hvor vi trenger å gi den lovpålagte, gode helsetjenesten til vår samiske befolkning, sier Danielsen.

    SAMINOR er en stor befolkningsbasert undersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

    De har et spesielt fokus på helse og levekår til den samisk befolkningen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara / NRK