Havvind kan koste deg og meg «fleire titals milliardar»

Hopp til innhold

Equinor melde denne veka at Trollvind vert for dyrt, og at dei legg havvindprosjektet på is.

– Vi kan ikkje kaste gode pengar etter prosjekt som ikkje møter grunnleggjande krav til lønnsemd, forklarte Equinor-sjef Pål Eitrheim.

Skrinlegginga har fått internasjonal merksemd, og Olje- og energidepartementet har karakterisert det som ein «trist nyheit».

På Stortinget har responsen vore mindre raus, symbolisert ved SV, Venstre og MDG som skuldar Equinor for å springe frå samfunnsansvaret sitt sjølv om dei «druknar i krigsprofitt frå Ukraina-krigen» (sjå under).

– Dette var enormt synd. Her kan det vere at vi må endre insentiva eller innføre ei elavgift på sokkelen, seier Kari Elisabeth Kaski (SV).

– Alvorleg for truverdet til Equinor

Alfred Bjørlo, Venstre

– Trollvind-skrinlegginga fortel oss at det neppe er gamle «olje-dinosaurar» som vil gå føre i å drive teknologiutvikling og lønnsemd i flytande offshore havvind. Equinor går med rekordoverskot frå olje- og gassaktivitet med høge klimautslepp samtidig som dei no skrinlegg planar om å investere i ny fornybar teknologi på grunn av for høg finansiell risiko. Dersom Equinor ikkje ser dobbeltmoralen og det problematiske for samfunnet i dette, så må tida vere inne til å bli «tøffare i klypa» overfor oljeselskapa på norsk sokkel, og samtidig satse meir på å sleppe til nye aktørar som har sterkare insentiv og kompetanse til å kutte kostnader i utviklinga av ny teknologi for flytande havvind.

Terje Halleland, Frp

– Skrinlegginga av Trollvind viser at det er store utfordringar for etablering av havvind, og at spriket mellom kostnader og energiproduksjon er stor. Når Equinor no kastar inn handkledet, viser det at havvindsatsinga i Noreg kjem til å bli dyr. Veldig dyr.

Rasmus Hansson, MDG

– Equinor har fått regjeringa med på å støvsuge fastlandet for kraft i staden for å skaffe krafta sjølv, så oljeselskapa kan kutte utsleppa sine på kostnad av fastlandsnaturen og håpa om nytt grønt næringsliv i Noreg. Som takk droppar Equinor no eit av dei få norske havvindprosjekta dei har reklamert med å drive sjølv. Samtidig druknar dei i krigsprofitt frå Ukraina-krigen, men påstår at dei ikkje har råd til å byggje havvind for å kutte sine eigne klimagassutslepp.

Nikolai Astrup, Høgre

– Vi skulle gjerne sett Trollvind realisert, og meiner regjeringa må vurdere korleis fleire havvindparkar kan realiserast i tilknyting til petroleumsinstallasjonar. Havvind er konkurransedyktig med straum frå gassturbinar offshore, men lèt seg ikkje rekne heim når alternativet er straum frå land. Høgre vil minimere behovet for kraft frå land når utsleppa på sokkelen skal kuttast, og då er havvind ei nærliggjande løysing. Regjeringa må no vurdere korleis vi kan få fortgang i dette arbeidet. Sørlige Nordsjø II burde ha vore bygd ut med hybridkablar. I staden for subsidiar, ville prosjektet ha gitt store inntekter, som mellom anna hadde medført lågare nettleige og at prosjekta kunne byggjast ut utan direktestøtte frå staten. Regjeringa har no invitert Stortinget til å ta stilling til utbygging av Sørlige Nordsjø II basert på tal og premissar som dei sjølv seier er utdaterte. Det er oppsiktsvekkjande og vitnar om dårleg forarbeid frå regjeringas side.

Sofie Marhaug, Raudt

– Eg synest ikkje det er så trist at Trollvind er lagt på is. Det er mest av alt ei konstatering av at det såkalla havvindeventyret er høgst overdrive. Eg tviler på at havvind nokosinne kjem til å bli lønnsamt i Noreg. Eg meiner vi heller bør bruke fellesskapsmidla på storstilt energisparing og -effektivisering. Det veit vi verkar. I staden kappast særleg Høgre og Arbeidarpartiet om å byggje ut og ned med havvind, utan å vite konsekvensane for naturen og fiskeria.

Torgeir Knag Fylkesnes, SV

– Dette bør vere ein wake-up call til dei andre politiske partia om at det hastar å gjere det lønnsamt å elektrifisere med flytande havvind. Då må det bli dyrare å ta kraft frå land, og billigare å elektrifisere med flytande havvind. Så er det skuffande av Equinor. Dei skuldar på auka kostnader men held planane fram for Sørlige Nordsjø 2 og Utsira nord. Dei tek ikkje på alvor dei konsekvensane kraft frå land har for fastlandsindustrien og vanlege folks straumrekning, og ikkje prioriterer moglegheitene elektrifisering med flytande havvind har for norsk leverandørindustri. Det er alvorleg for Equinors truverd i det grøne skiftet.

Siv Mossleth, Senterpartiet

– Det er vanskelege tider no med store kostnadsaukar, og det vil vere avvegingar i val av teknologi, kostnader, klimamål og langsiktig næringsutvikling. Dette er noko vi i komiteen no skal jobbe med gjennom behandlinga av saka dei kommande vekene. Målet vårt i havvindssatsingen er å finne løysingar som varetek tilgangen på rein, rimeleg og fornybar kraft for norske heimar og bedrifter som gir arbeidsplassar og næringsutvikling på det norske fastlandet. Dette må skje på ein måte som sikrar sameksistens med andre næringar.

Kva er det som står på spel?

Då Trollvind vart lansert i fjor sommar, uttalte Equinor at prosjektet var lønnsamt i seg sjølv, og at det ikkje var behov for subsidiar. Målet var at produksjonen skulle starte i 2027.

Trollvind har derfor vore rekna som ein lakmustest på havvindsatsinga og ein spydspiss i det grøne skiftet, som i sin tur skal bidra til at Noreg når klimamåla sine.

Når Trollvind havarerer, er det derfor meir enn berre eit enkeltprosjekt som går over ende.

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter

Kilde:

SSB

Gå til NRKs Klimastatus

Hva er Norges klimamål?

Hvordan skal Norge nå klimamålet?

Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:

Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.

Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.

Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».

For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.

Hva skjer om Norge ikke når klimamålet?

20,4 milliardar kroner frå felleskassa

NRK har vore i kontakt med fleire som seier at tilbakeslaga for Biozin-fabrikken i Åmli, karbonfangstanlegget på Klemetsrud og no Trollvind reiser grunnleggjande spørsmål om offentleg pengebruk og vegen vidare.

– Fellesnemnaren er at kostnadsveksten blir for stor. Det er beklageleg og bidreg til auka spenning mellom grøne vyar og økonomiske realitetar, seier Bjørn K. Haugland, som er administrerande direktør i klimainitiativet Skift.

Før jul uttalte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at havvind-satsinga helst bør betale for seg sjølv, og at han vil støtte utbyggjarane «med så lite pengar som mogleg».

Sidan har kostnadsoverslaga vakse for kvar utrekning.

Frå «forventa» 9 milliardar kroner og ein «maksgrense» på 15 milliardar kroner, til den siste analysen frå Vista og Guidehouse som seier at rekninga kan bli 36 prosent høgare – altså 20,4 milliardar kroner.

Oppdatering: Innretninga på differansekontraktane gjer at dette talet (20,4) i praksis blir endå høgare. Analysen frå Vista og Guidehouse legg ein reservasjonspris på 90 øre per kilowattime til grunn.

I eit innlegg i Dagens Næringsliv listar leiar for Energikommisjonen, Lars Sørgard, opp seks grunnar til at havvindsatsinga på norsk sokkel bør setjast på pause.

– Fleire titals milliardar i unødvendige subsidiar

– Mange forventar at prisane på havvind skal ned. Men fakta er at prisane aukar og at leveringstida går opp, seier Erling Ronglan i energiselskapet Ocean-Power, som satsar på CO₂-fangst og -lagring.

Spørsmålet om havvind-finansiering ligg no til behandling i energikomiteen, som skal gi ei innstilling til Stortinget 7. juni.

Ei utrekning på nettstaden Energi og Klima viser at havvind vil koste mellom 3,6 og 9,3 milliardar kroner i subsidiar kvart år.

– Det er stor fare for at norske skattebetalarar må betale titals milliardar i unødvendige subsidiar, seier Alfred Bjørlo (V).

– Havvind kan bli eit stort subsidesluk

Asbjørn Torvanger, CICERO

– Skrinlegginga av Trollvind er som forventa fordi satsinga på havvind er svært risikofylt. På grunn av ein umoden teknologi for flytande havmøller, i eit krevjande havmiljø, som krev stor og dyr materialbruk, kan ei stor satsing på havvind bety eit stort subsidesluk og/eller bli avhengig av svært høge kraftprisar som samfunnet vil ha problem med å takle. Samfunnet sine ressursar må brukast der avkastninga i pengar og klimagasskutt er størst i forhold til investering og drift, og med minst mogeleg risiko, og då er massiv satsing på meir effektiv og fleksibel bruk av krafta vi kan produsere i dag og opprusting av vasskraftsystemet vårt, og dessutan noko solenergi på takareal, langt betre og mindre risikofylte alternativ.

Bjørn K. Haugland, direktør i Skift

– Eg trur alle som har følgt med i havvind debatten dei siste 10–15 åra har fått med seg at dette er ei dyr løysing som krev risikoavlasting frå staten for dei aktørane som investerer. Som med all annan industriell infrastruktur vil kostnadene reduserast når ein får skalert opp produksjonen. Det vil også gjelde havvind.

Hogne Hongset, Alternativ Energikommisjon

– Havvind kan vere eit alternativ for elektrifisering av sokkelverksemda, og det er synd at Equinor skrinlegg Trollvind. Men meir havvind på norsk sokkel enn det som trengst til å elektrifisere sokkelindustrien bør berre bli aktuell dersom han er lønnsam utan subsidiar, og etter at det er gjennomført grundige konsekvensutgreiingar. Det gir inga meining i at vi på generell basis og over tid skal subsidiere havvind med så store midlar.

Are Tomasgard, LO-sekretær

– Vi vil sjå nærare på kva konsekvensar denne avgjerda om Trollvind vil få. Viss vi skal utvikle eigen industri og samtidig nå klimamåla, blir det avgjerande viktig å auke kraftproduksjonen framover. Trollvind-avgjerda gjer det endå viktigare å lykkast med dei store havvindprosjekta i Nordsjøen.

John Olav Giæver Tande, SINTEF

– Flytande havvind er teknologi i ein tidleg fase. Det må utviklast større parkar og i eit volum som gir industrialisering og effektive leverandørkjeder. Dette vil saman med forsking og innovasjon gi lågare kostnader. Kostnad for materiale, fabrikasjon, samanstilling og installasjon, er i sum samanliknbare eller lågare enn for botnfast havvind, slik at flytande havvind, når denne har vorte industrialisert, vil vere på nivå med botnfast havvind og konkurransedyktig med alternative energikjelder.

Asgeir Tomasard, NTNU

– Kommersiell havvind er enno i ein tidleg fase og over dei neste åra vil vi nok sjå at subsidiebehova blir reduserte og forsvinn. For flytande havvind vil dei ta lenger tid enn for botnfast. Avgjerda om Trollvind heng saman med at kostnadene har auka og at dei prosjekta som har tyngst innslag av ny teknologiutvikling då blir sett på pause først for å redusere risiko.

Han seier det «renner pengar ut av statskassa» og beklagar seg over at Sørlige Nordsjø II blir bygd ut med envegskablar til Noreg i staden for «hybridkablar» til kontinentet, som ville sikra Noreg «flaskehalsinntekter».

– Regjeringa klarer på utruleg vis å gjere gull til gråstein. Medan andre land rundt Nordsjøen klarer å få havvind-utbygging til å gå raskt og lønnsamt, så er satsinga vår dyr, dårleg og langsam, seier Bjørlo.

Departementet: – Kostnadene kan bli noko høgare enn anslått

Jo Henrik Egeland Jarstø, Olje- og energidepartementet

– Kostnadsgrunnlaget som blir presentert i Prop. 93 S (2022–2023) er basert på erfaringstal frå andre land og er utarbeidd av NVE. Dei siste ti åra har kostnadene for havvind stort sett vorte reduserte. I Prop. 93 S (2022–2023) står det at kostnadene dei siste to åra har vore vanskelege å anslå og kostnadene har «vore prega av volatile råvareprisar, logistikkproblem etter covid-19-pandemien, inflasjon og konsekvensar av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette har slått ut i auka kostnader (..) Det er ikkje teke omsyn til den store auken i kostnader dei siste to åra i NVEs estimat.»

Departementet har ikkje eit oppdatert kostnadsoverslag som reflekterer dagens marknadssituasjon i 2023-kroner. Kostnadstala frå NVE vart oppdaterte i 2022 i samband med rapporten Verknader på kraftsystemet av ulike nettløysingar for vindkraft til havs. Oppdateringa reflekterer likevel ikkje dei ekstraordinært store kostnadsaukane den siste tida.

Departementet har i tilrådingane om tak på 15 milliardar NOK teke høgd for at kostnadene kan bli noko høgare enn anslått, men departementet kan ikkje avvise at kostnadsutviklinga har vore så høg at det påverkar attraktiviteten av prosjektet for første fase av Sørlige Nordsjø II samanlikna med andre auksjonar for havvind.

– Vi treng krafta frå havvind

Jon Evang er fagsjef for havvind i Fornybar Noreg. Han seier til NRK at den auka inflasjonen gir høgare prisar, som i sin tur «rammar det grøne skiftet og energiomstillinga, så vel som alt anna».

– At den norske krona står lågt i kurs hjelper heller ikkje. Men vi treng framleis krafta frå havvind. Vi har ikkje andre realistiske alternativ hvis vi skal få nok kraft utover 2030-talet.

Han legg til støtteordninga som er vald (tosidig differansekontrakt) er «godt eigna for risikofordeling i denne typen prosjekt».

– Kor mykje det faktisk vil koste staten veit vi ikkje, det vil avhenge av faktisk straumpris etter oppstart. Støtteordninga kan også gi staten inntekter.

Offshore Noreg: – Viktig at vi har fokus på kostnadsreduksjonar

Roger Pedersen, fagsjef for havvind og kraft i Offshore Noreg

– Vi er godt kjend med kostnadsutfordringane, og dette er ikkje ei særnorsk utfordring. Vi ser ho også i europeiske utlysingar og tildelingar, som til dømes i den nylege auksjonsrunden i Irland. Det er viktig at vi framover har fokus på kostnadsreduksjonar, og at vi snarast får realisert både Sørlige Nordsjø II og prosjekta på Utsira nord. Desse fire prosjekta vil vere viktig for krafttilgangen i Noreg, for industriutvikling og for å få ned kostnadene på sikt. NVE har nydeleg lagt fram eit forslag om kva område framover som kan vere aktuell for havvindutbyggingar framover. Eit par av desse områda ligg rett utanfor Bergen, og kan vere aktuelle i framtidige rundar med havvindtildelingar.

Jon Evang, Fornybar Noreg

– Paradoksalt nok ville havvind vore lønnsamt om det kunne byggjast med dagens høge kraftprisar. Men ingen er tente med dagens høge kraftprisar over lang tid, derfor blir det jobba kontinuerleg med kutte kostnadene i havvind ned til eit konkurransedyktig nivå. Derfor må vi støtte dei første prosjekta, slik at det vi når kritisk masse. Då vil konkurranse, skalering og læring etter kvart gi kostnadsreduksjonar, på same måte som dette skjedde for sol og vindkraft på land.

Arne Lie-Rasmussen, leiar havvind i Hafslund-Eco

– Det er for tida ein krevjande økonomisk situasjon med inflasjonspress på innsatsfaktorane for havvind. Samtidig ser vi framgang på teknologiutvikling og kostnadsreduksjonar, og vi både trur og håpar at det er mogleg å byggje ut havvind som vil vere lønnsam både for begge partar. Det er ikkje unikt for Noreg at det er behov for statleg støtte for å setje i gang havvind-eventyret. På lik linje med resten av Europa så er også vi avhengig av meir fornybar energi dersom vi skal lykkast med klimamåla og byggje ut ny grøn industri. Kostnaden av å ikkje nå klimamåla eller byggje ut den grøne industrien vi skal leve av i framtida er sjølvsagt ein del av dette reknestykket. Vi har tru på havvind vil bli kommersielt lønnsamt, men det krev at staten er aktivt med på fødselen.

Arvid Nesse, leiar i Norwegian Offshore Wind

– Det var synd med Trollvind. Prosjekt som desse kan gi verdifulle moglegheiter for leverandørkjeda, og understrekar behovet for å industrialisere flytande havvind og redusere kostnadene. Utsira nord er godt i gang, og vi ser at lovande teknologi er under utvikling. Vi treng også ei føreseieleg tidslinje for nye prosjekt, der det kjem kor mykje fram kapasitet som skal auksjonerast ut i dei neste rundane. Næringa treng denne føreseielegheita for å gjere dei nødvendige investeringane som trengst for å levere inn i nye prosjekt.

Simen Elvestad, direktør i Seagust

– Generelt finst det ikkje eitt svar på om det er lønnsamt å byggje ut eit havvindprosjekt, like lite som alle oljefunn er lønnsame å byggje ut. Partnaren vår Vattenfall byggjer no store havvindparkar utanfor Nederland utan subsidiar. Den langsiktige trenden er uansett at havvind blir billigare og meir konkurransedyktig. Derfor viser alle seriøse analysar kraftig vekst for havvind framover. Her er det enorme moglegheiter for Noreg, med dei store havområda våre og maritime kompetanse. Dei bør vi utnytte.

Atle Beisland, Norseman Wind

– Med dagens kostnadsnivå er det ikkje mogleg å byggje ut havvind i Noreg utan noka form for støtte. Skrinlegginga av Trollvind reflekterer nettopp dette. Vi trur likevel at utbyggingskostnadene på havvind vil falle på lengre sikt, etter kvart som det blir bygd skalafordelar og erfaring. Føresetnaden for lønnsam havvind på sikt, er ei hybrid tilknyting til Europa. Dei flaskehalsinntektene som ein hybrid gir, er ekstremt viktig for prosjektøkonomien

NRK forklarer

Hva er regjeringas satsing på havvind?

I februar ble det bestemt at Regjeringen åpner for utbygging av havvind i Nordsjøen.

Olje- og energidepartementet har sendt et forslag på høring til inndeling i utlysningsområde for både Utsira nord og Sørlige Nordsjø II.

Ved Utsira nord er det snakk om flytende havvind, mens vindturbiner i Sørlige Norsjø II vil være bunnfaste.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Hvor skal vindturbinene til havs stå?

Selv om området ved Sørlige Nordsjø II ligger helt på grensen mot Danmark så skal kraften bare kobles til Norge.

– Det handler om å sikre tilgang på ren og rimelig kraft. Det er situasjonen vi står i nå en påminnelse om, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), da han la frem satsingen.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Når skal dette stå klart?

Støre anslår at de første vindmøllene til havs vil komme på siste halvdel av 2020-tallet.

Feltene vil kunne lyses ut høsten 2022. Auksjon skal være hovedmetoden.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Er alle enige i at dette er en god idé?

Satsingen har møtt motbør. Opposisjonen frykter at det ikke vil være lønnsomt og at skattebetalerne må ta risikoen. Dette fordi kraften ikke kobles på et europeisk marked.

Regjeringen er dermed blitt kritisert for at satsingen er avhengig av subsidier.

Fakta om havvind

Innan 2040 skal havvind «ta igjen» vassturbinar som Noregs primære straumprodusent.

Det har vore politisk strid om straumen frå vindturbinane ved danskegrensa skal inn i «hybridkablar» (som går «begge vegar») eller berre gå direkte til det norske fastlandet (via «radialkabler»).

Enn så lenge er avgjerda til regjeringa at kablane berre skal gå til Noreg.

I fjor uttrykte ei rekkje aktørar i og rundt vindbransjen at dei var skuffa over at regjeringa ikkje skjerpa måla for norsk havvind i tilleggsmeldinga om energi.

På same tid fekk Dagens Næringsliv tak i eit internt UD-notat som åtvara om at det er «stor risiko for at Noreg hamnar bakpå på havvind».

Bakgrunnen var eit havvindtoppmøte med regjeringsleiarar frå Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark der Noreg ikkje var invitert.

«Når det vert snakka om Nordsjøen som Europa grøne kraftverk utan at Noreg er med, inneber det at Danmark er i ferd med å ta ein leiarposisjon som kan vere vanskeleg å innhente», åtvara UD-notatet.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at den globale havvindmarknaden vil vekse med 13 prosent kvart år, og at det vil ha ein samla installert kapasitet på 560 GW i 2040.

I mars la Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram ein analyse for neste fase i utbygginga av Sørlige Nordsjø 2. Dei gir ingen politiske føringar, men gjorde eit poeng av at det er ulemper ved å føre all straumen frå vindmøllene direkte inn i eit «underdimensjonert norsk straumnett».

Ei kartlegging gjort av NRK viser at det er enorme sprik i anslaga for kor mykje havvind det er realistisk å rekne med i 2030.

I ein analyse frå ingeniørselskapet Sweco heiter det at «havvind innan 2030 heng i ein tynn tråd».

Dei konkluderer: «Utviklinga av det første utbyggingstrinnet vil neppe bli ferdig før våren 2032».

Havvind kan koste deg og meg «fleire titals milliardar»

20,4 milliardar kroner frå felleskassa

Les også Prestisjeanlegget 3 milliarder dyrere – Oslos klimamål i fare

– Fleire titals milliardar i unødvendige subsidiar

– Vi treng krafta frå havvind