Samir ble skutt to ganger 25. juni: – Eneste jeg tenkte på er mine to søte jenter

– Nei, det skjer ikke her, vi er jo i Norge, sier Samir Alnahhal at han tenkte, da han hørte de første skuddene 25. juni 2022.

Alnahhal er den første av de fornærmede som forklarer seg i rettssaken mot Zaniar Matapour.

Matapour er tiltalt for å ha skutt 11 menn, blant dem to som ble drept, i et terrorangrep 25. juni 2022. Strafferammen er 30 år. Han erkjenner ikke straffskyld.

Alnahhal var i Rosenkrantz' gate med vennegjengen, og skulle kjøpe mat før de skulle ta turen hjem til en av dem.

– Så smalt det i bakhodet. Det føltes som å bli slått med metallstang, eller som å bli truffet med en lastebil. Så tok jeg på hodet mitt og kjenner at det var bløtt.

Han skjønte ingenting.

– Jeg kjente det var noe galt, men jeg skjønte ikke hva det var.

Tenkte på døtrene

Alnahhal ble truffet av totalt to skudd den natten. Tobarnsfaren bryter sammen når han forteller om hvordan tankene gikk til de to døtrene. Han tørker tårene med et papirlommetørkle mens han forteller.

– Det eneste jeg tenkte på er mine to søte jenter. Hva skal skje med dem?

Alnahhal har fått skader på hørselen, synet, og nerveskader i beinet, om følge av angrepet. Han sliter med svimmelhet og konsentrasjon, i tillegg til angst, mareritt og søvnvansker, forteller han.

– Jeg er veldig glad for at jeg kan se barna mine vokse opp.

Samtidig sier han at han savner å kunne gå på restaurant, gå på butikken eller leke med barna og ta dem på skuldrene. Ting han sier han ikke klarer lenger, som følge av både psykiske og fysiske skader.

Alnahhal forteller med skjelvende stemme om hvordan barna savner den aktive pappaen han var før angrepet.

– Å se andre fedre gjøre ting, når de er ute og de vil gjøre det samme, men «pappa kan ikke». Dette kommer til å bli en stor del av deres barndom. Det synes jeg er urettferdig, sier en tydelig berørt tobarnsfar.

Svarer gjerningsmannen: – Retten fungerer under ramadan

Alnahhal sier også tydelig ifra til Matapour, som i rettsdagens begynnelse stilte spørsmål ved at rettssaken blir holdt under ramadan.

– Jeg er muslim og feirer ramadan. Jeg har aldri hørt om at folk tar fri i ramadan. Alt funker som normalt, også under ramadan. Jeg måtte si det.

– Med tanke på i dag tidlig, tenker du på? spør dommeren.

– Ja, svarer Samir.

– Retten og alt fungerer som normalt. Jeg måtte bare si det.

I rettssakens begynnelse avbrøt nemlig Zaniar Matapour dommeren:

– Hvorfor gjennomføres dette opplegget under ramadan? Og på fredag som er veldig viktig for muslimer.

Han sa at kristne høytider som påske er hensyntatt.

– Vi gjennomfører denne saken selv om det er ramadan, jeg har ikke oppfattet at det er konflikt i å gjennomføre saken selv om det er ramadan, svarte dommeren.

Matapour har på seg en hvit bønnelue og mørk skjorte.

Han sitter med en liten gul notatbok, og har fått innholdet i en kulepenn til å skrive med. Det er heller ikke vannmugger eller andre gjenstander i nærheten av han. Politiet er bevæpnet i Oslo tingrett.

Ingrid Rasten er en av de som la Matapour i bakken. Til NRK sier hun at hun sliter med å finne de riktige ordene for hvordan det har vært å være i retten tirsdag.

– Men jeg har kjent det veldig i kroppen, både vært svimmel, kvalm og uvel. Jeg har plukket av meg neglene. Jeg kjenner avsky til å se ham, rett og slett, sier Rasten.

– Han sa noe i starten, men vil ikke forklare seg. Hva synes du om det?

– Da ble jeg sint. Og tenkte at nå er det en gjerningsperson her som bare er ute etter å lage kvalm. Og null respekt for oss.

Forsvarer: Kritiserer PST, politiet og E-tjenesten

Forsvarer Marius Dietrichson begynte sitt innledningsforedrag med å si at forsvaret ikke vil bestride at Matapour har gjort det han er tiltalt for.

– Det leder retten over til neste problemstilling – skyld og terrorhensikt, sier Dietrichson.

Dietrichson viser til meldingene mellom det politiet mener er to av de som fortsatt er siktet i saken; Aisha Shezadi Kausar og Arfan Bhatti, og en E-tjeneste-agent som utga seg for å være en IS-kriger.

Meldingene handler om et nært forestående angrep i et skandinavisk land. Politiet mener det er Kausar og Bhatti som har varslet om angrepet, med et ønske om at IS skal ta ansvar for dette.

Uten disse meldingene, argumenterer Dietrichson for at det vanskelig lar seg bevise at angrepet Matapour stod bak, var et terrorangrep.

– Kan meldingen knyttes til de siktede, så er det bevis der på at dette kan være terror. Om meldingene derimot er et feilspor, er vi kanskje litt mer tilbake på scratch, der Oslo politidistrikt en gang var, sier forsvareren.

Dietrichson mener at spørsmålet om meldingene mellom etterretningsagenten og det politiet mener er Kausar er politiprovokasjon, må reises under rettssaken.

Videre snakker han om hva slags forebyggende arbeid som ble gjort overfor Matapour i forkant av angrepet.

– Gjerningsmannen må ta ansvar for det han har gjort, men det er spørsmål om hvorfor ingen reiste hjem til ham?

Dietrichson leser opp fra rapporten som evaluerte arbeidet til politiet og PST i forkant av angrepet. I rapporten fikk politiet krass kritikk.

Han påpeker også at spørsmålet om Matapours tilregnelighet er uavklart, da de sakkyndige ikke ble enige om dette spørsmålet i rapporten de skrev på forhånd av rettssaken.

Viste overvåkningsvideo fra angrep i retten

I retten ble det avspilt en video som viser terrortiltalte Zaniar Matapours bevegelser da han gikk til angrep 25. juni 2022.

– Det er sterke inntrykk å se filmen, advarte aktor Sturla Henriksbø.

I videoen ser man blant reaksjonene til de sivile på uteserveringen på Per på hjørnet i det de første skuddene avfyres, og hører redselsskrik.

På benken for de fornærmede etter angrepet var flere tydelig preget av videoen. Flere tok seg til ansiktet, noen tørket tårer. Noen så sinte ut, andre sjokkerte.

Matapour benyttet to våpen underveis i angrepet. Totalt ble det avfyrt 19 skudd.

18 ble avfyrt mot utestedene i Rosenkrantz' gate, mens det siste gikk av i basketaket som oppsto da sivile la Matapour i bakken.

De rettspsykiatriske sakkyndige er uenige i om Matapour var tilregnelig eller ikke under angrepet.

I sitt innledningsforedrag sier aktor Henriksbø at aktoratet vil at retten foretar en selvstendig vurdering av om Matapour er tilregnelig eller ikke.

– Vi vil også konkludere hva vi mener, i slutten av hovedforhandlingen og vil da dele det med retten, sier han.

Spilte av troskapsed

– Hendelsen fant sted på natten. Dagen i forveien, var en varm og fin sommerdag, slik vi alle ser frem til når vi er i mars. Det var slutten på Pride-markeringen og dagen før den avsluttende paraden.

– Folk strømmet til London pub, som omtaler seg selv som det mest besøkte homse-utestedet i Oslo, sier aktor Sturla Henriksbø under sitt innledningsforedrag tirsdag morgen.

Han beskriver tiltalte Zaniar Matapours bevegelser natten 25. juni 2022. For mens folk strømmet til London pub, spilte Matapour blant annet inn en troskapsed, ifølge aktor. Den spilles av i sin helhet i retten.

Matapour ser rolig framfor seg mens troskapseden, eller bayaen, spilles av i tingretten.

– Troskapseden er utformet på samme måte som troskapseder andre terrorister har gitt til IS før annen terror i Europa de siste årene, sier aktor.

Henriksbø leser også opp bayaen på norsk for retten.

Aktor forteller om Matapours fortid

I sitt innledningsforedrag går aktor Henriksbø gjennom bevisene som vil presenteres i ukene fram mot 16. mai, når rettssaken tar slutt etter uker med hovedforhandling.

– Matapour har valgt å benytte seg av retten til å ikke forklare seg. Det er synd, for vi skulle gjerne hørt hans versjon og perspektiv av saken. Han har erklært på forhånd at han heller ikke ønsker å forklare seg for retten, det må vi respektere, sier Henriksbø.

Han går gjennom Matapours liv før angrepet i 2022. Han sier han allerede som ung voksen kom i kontakt med politiet for volds- og narkotikalovbrudd.

Og at PST i 2016 ble varslet om mulig radikalisering.

Videre går Henriksbø inn på hendelsesforløpet den skjebnesvangre fredagen.

Han viser til politiets kartlegging av Matapours bevegelser fra rundt klokka 16 fredagen angrepet skjedde, da Matapour dro hjemmefra til Istanbul restaurant på nedre Grünerløkka i Oslo.

Henriksbø sier politiet vil føre bevis for at Matapour tok en taxi fra Bjørndalen i Oslo og inn til Oslo sentrum, rett i etterkant av at han spilte inn en troskapsed.

Aktor går også inn på etterretningsoperasjonen som ga de hemmelige tjenestene i Norge et varsel om at et angrep i Oslo kunne finne sted på tiden da angrepet skjedde.

Ba om utsettelse

– Vi vet at det har vært en belastning for de fornærmede å vente. Det er mange som gruer seg til å forklare seg, og ser frem til å bli ferdig med det, sier aktor Aud Kinsarvik Gravås til pressen rett før rettssaken begynte tirsdag morgen.

Rettssaken varer til 16. mai. Forsvarer Marius Dietrichson mener den burde vært flyttet til etter sommerferien, og oppgir klientens helse og mangelen på fortrolige samtaler dem imellom som årsak for dette.

Fire andre er siktet i saken, men kun Matapour er tiltalt nå. Etterforskingen mot disse er ikke ferdig, sier aktoratet i sitt innledningsforedrag.

Arfan Bhatti er en av de siktede som fortsatt er i utlandet. Norske myndigheter forsøker å få ham utlevert, og det pågår en prosess i Pakistan om dette.

Påtalemyndigheten vil at Bhatti skal vitne, men det er usikkert om Bhatti utleveres i tide, dersom han utleveres.

Tidligere tirsdag sa aktoratet imidlertid at de mener utleveringen av Bhatti kan skje før rettssakens slutt.