Arrene fra Rosenkrantz' gate

Ni av mennene overlevde. To ble drept av skuddene mot utestedene London pub og Per på hjørnet under pride-feiringen i Oslo.

NRK har møtt 8 av de 9 som lever videre med både fysiske og psykiske spor.

De neste ukene skal Jan, Espen, Samir, Magnus, Marius, Markus, Fredrik og Tor Edvin møte han som skjøt dem. I Oslo tingrett, bare meter fra der de traff ham sist.

Ansikt til ansikt med gjerningsmannen skal de fortelle hva de har gjennomgått, og hva kulene har gjort med livene deres.

Jordrotter

Navn: Jan (50)

Skade: Skutt i magen

Sted: Utenfor London pub

Det var som å være på et fotballstadion når noen setter i gang bølgen. Brølet kom nærmere og nærmere.

Men Jan var ikke på noen fotballstadion, han var utenfor London pub. Og det var ikke heiarop han hørte, men redselsskrik.

Det han tenkte var kinaputter, smalt i sommervarmen. En mann gikk nedover Rosenkrantz' gate med våpen i hendene.

Og Jan frøs.

En kule boret seg gjennom bløtvev, inn og ut skrått nedover magen. Jan hadde blitt skutt. Han kastet seg ned, brukte en bordplate som skjold.

Hva om neste kule traff leveren, milten, ansiktet?

På bakken, med et kulesår i magen, fikk han øyekontakt med mannen som skjøt. Mannen hadde beksvarte øyne og tomt blikk. Ingen hadde sett på han sånn før.

– Det var som om han så noen jordrotter i hagen han skulle fjerne. Det var ikke hatefullt. Han skulle bare rydde vekk noen skadedyr.

Jans mor vet ikke at han ble skutt. Han er bekymret for hennes helse, og har valgt å ikke fortelle henne det. Derfor er han anonym i denne saken.

I det Jan fraktes til sykehuset kommer han til å tenke på samboeren. Han dro fra London pub tidligere enn Jan. Han visste ingenting.

Samboeren kommer til å få sjokk når han hører at han er skutt, tenker han. Noen må passe på. Fra sykehussenga ber Jan ber noen venner om å reise til parets hjem, for å være der når samboeren får nyheten.

Jan glemmer aldri de beksvarte øynene. Men han er ikke nervøs for å møte dem igjen i rettssalen.

– Det tror jeg ikke blir så spesielt. Jeg har egentlig ikke noen følelser for han.

Lyseblå skotrekk

Navn: Fredrik Fossmark Fjetland (29)

Skade: Truffet av projektilfragment i nakken

Sted: Dansegulvet på London pub

Fredrik sendte melding til vennene sine og informerte om at han ble litt forsinka til pride-frokosten han selv skulle arrangere lørdag morgen. Han hadde blitt skutt i nakken.

Når morgenen kom skjønte han at han ikke skulle på pride-frokost den dagen.

Legene mente det ikke var noe poeng i å operere kulen ut. Heldigvis traff den ingen pulsåre, han kunne dra hjem snart.

Fredrik trengte luft. Det var kaos på sykehuset, de lå flere skadde på samme rom, sykepleiere og leger gikk inn og ut. Han ville ut og bevege seg.

– Det var så mange inntrykk.

Søsteren kom til sykehuset på natten, oppløst i tårer. Det var litt voldsomt, mente Fredrik. Skoene og klærne hans hadde politiet tatt i beslag. Nye sko hadde søsteren glemt å ta med.

De lyseblå skoovertrekkene som deles ut på sykehus ble løsningen. Sammen med søsteren tok han turen nedover mot leiligheten på Alexander Kiellands plass.

Innen avreise hadde søsteren roet seg.

– Vi gikk og lo av antrekket mitt. Jeg så jo ikke bra ut når jeg gikk der, sier han med et stort, karakteristisk smil.

For Fredrik er det ikke noe før og etter angrepet. Han har ikke tillatt det å være en definerende hendelse i hans liv.

Men Fredrik vil alltid ha en kule i nakken.

– Jeg var litt bekymret for det i starten, at det skulle pipe i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Men det har det ikke gjort!

Godt oppdratt

Navn: Markus Kvarving (35)

Skade: Skutt i høyre skulder

Sted: Utenfor London pub

Markus har arr på begge skuldrene. De tre på venstre skulder fikk han da han gikk mellom et knivslagsmål i 20-årene.

Det på høyre skulder stammer fra da han la seg over en kvinne mens gjerningsmannen skjøt rundt seg utenfor London pub for snart to år siden.

Nok en gang brukte han kroppen som skjold for å beskytte fremmede.

Under avhøret på sykehuset spurte politiet hva som hadde skjedd med den andre skulderen. Han forklarte mens moren satt i rommet.

– Så ser jeg mamma nikke og smile litt, og hører henne si tørt fra hjørnet; «han er godt oppdratt han sønnen min, så han tar en kule for laget hvis det er det som skal til».

Han ler litt.

– Så mamma tok æren for det.

Markus kan telle på én hånd hvor mange ganger han har tatt gjerningsmannens navn i sin munn.

– Jeg er ikke sint på han nå, men jeg håper han gremmes over det han gjorde. Jeg håper han får straffen han fortjener, men jeg håper også han får hjelp og får det bedre med seg selv.

Han har sluttet å irritere seg over lange køer og dårlig vær.

Alternativet er å ikke leve.

Et hjerte i panna

Navn: Espen Aleksander Evjenth (42)

Skade: Skutt i hodet

Sted: Dansegulvet på London pub

Noen millimeter til, så hadde kulen truffet hjernen. Da hadde kanskje ikke Espen vært her mer.

Allerede på sykesenga lørdag 25. juni, med en titanplate operert inn i panna, tok Espen to valg.

Han skulle ikke være redd, og han skulle føle seg heldig.

– Det har jeg klart å velge, igjen og igjen, i situasjoner der man kanskje går rundt og tenker at «nå er jeg utrygg».

Det er forskjell på å være utrygg og redd, mener Espen. Han er mer utrygg enn før.

Høye lyder eller aggressive personer kan gjøre han utrygg. Men han velger bort redselen. Ber seg selv om å ta seg sammen.

– Det handler om å kjenne igjen impulsene i deg og agere på en ordentlig måte i forhold til det.

Engasjementet har ikke latt seg knekke. Første natt på sykehuset lå han våken og tenkte og skrev. Han skrev om at angrepet ikke måtte føre til mer hat – verken mot muslimer eller skeive.

– Når det kommer en idiot og går til angrep på tryggheten min på det tryggeste stedet i byen. Både for å si at det ikke er greit å være skeiv og for å si at «vi muslimer hater skeive» – da må jeg jo agere. Det går jo ikke an at han skal vinne frem med det.

En terrortiltalt mann skjøt Espen i panna. Men arret han etterlot, er formet som et hjerte.

Tom stol ved et tomt bord

Navn: Marius Kulberg (37)

Skade: Skutt i venstre lår

Sted: Uteserveringen til Per på hjørnet

I en paljettdekket notatbok har Marius skrevet ned tanker, følelser og minner i tiden etter angrepet. Den er en rettesnor når han blir sliten. Han blir det oftere enn før nå. Han får hodepine og hjernen går i svart.

Operakoret han har sunget i siden 2011 gir energi når alt annet tapper ham.

– Du får den gledesfølelsen. Og det samspillet som det er å synge med andre. Det er veldig viktig for meg.

Det gikk bare fire dager fra Marius ble skutt i beinet til han sang igjen. Sanglæreren hadde tilbudt å avlyse, men Marius ville tilbake.

Han dro på sangtimen og sang:

«Empty Chairs at Empty Tables» fra den kjente musikalen Les Misérables har han dedikert til vennen Kåre Hesvik. Han ble drept av skuddene 25. juni.

Kåre satt rundt samme bord som Marius, på Per på hjørnet, den kvelden.

– Han som synger i musikalen heter også Marius, har mistet alle vennene sine og er den eneste som har overlevd. Det var motsatt med oss. En av våre venner overlevde ikke, og vi andre sitter igjen og lurer på hvorfor det var han som ble borte.

Underveis i sangtimen ble han overrasket. Vennene fra operakoret kom inn i rommet og sang for å støtte Marius.

Han stemte i.

I beredskap igjen

Navn: Samir Eid Aiad Alnahhal (45)

Skade: Skutt i hodet og hoften

Sted: I Rosenkrantz' gate

Samir trekker opp buksebeinet. Rundt kneet og oppover leggen finnes mange små arr fra israelske gummikuler. Det koster han lite å snakke om.

Men stemmen endrer tone og pusten skifter takt når vi snakker om det lange arret på hofta. Det han unngår å se på i dusjen. Det han fikk i Oslo.

Da Samir stiftet familie i Oslo handlet det først og fremst om trygghet. De kunne gå i gata uten å bekymre seg for soldater. Barna kunne gå alene hjem fra skolen, uten å bli beskutt eller arrestert på veien. I Oslo var han ikke i beredskap.

Samir vokste opp på Gazastripen. Alltid i beredskap, men uten å dvele ved det.

– Fetteren min på 11 skulle kjøpe tomater til mammaen sin på markedet. Han kom aldri hjem. Det var selvfølgelig veldig trist, men det var aldri et sjokk.

Sjokket etter 25. juni satt derimot i lenge. Han tenkte det var mer sannsynlig at han led av vrangforestillinger, enn at han ble rammet av terror i trygge Oslo.

Nå er kroppen igjen i beredskap. Han er ikke trygg når barna går skoleveien alene, eller når han går den korte veien hjemmefra til legesenteret på Romsås.

– Jeg følte jeg var tryggere i Gaza enn jeg er nå. Selv om jeg ikke var det. Det var ikke tryggere i Gaza. Men det føles sånn.

Klemmer med fremmede

Navn: Tor Edvin Arne Eliassen (33)

Skade: Skutt i hodet

Sted: Utenfor London pub

Åtte måneder etter angrepet i Rosenkrantz' gate så Tor Edvin jenta med hendene i ansiktet. Det var en lørdag ettermiddag i Oslo sentrum.

Hun stod alene i Universitetsgata og gråt. Han kjente henne ikke.

Tor Edvin ville egentlig ikke gå bort til henne, men stoppet når ingen andre gjorde det. Det viste seg at de begge var på London den natta skuddene falt.

– Hun var ikke fra Oslo, men det var første gang hun var i Oslo etter at det hadde skjedd. Hun gikk bare rundt for å slå i hjel tid da hun plutselig skjønte at hun var i nærheten av London. Da fikk hun en veldig kraftig reaksjon, og kom seg ingen vei.

Tor Edvin og jenta klemte lenge. Så snakket de om det de hadde vært gjennom. Hun pratet som en foss.

– Jeg tenkte bare: hva slags oppfølging er det hun har fått?

Han snakker av egen erfaring. Kulen som traff ham i hodet, marerittene, tankekjøret. Samboeren beskrev han som et skall av seg selv.

Det tok likevel flere henvisninger fra fastlegen før han fikk tilbud om psykolog. Han har mistet noe av tiltroen til det offentlige etter angrepet.

– Det skeive miljøet føler seg allerede svikta av det offentlige. Dette kommer på toppen av det. Man får inntrykk av at det ikke er så farlig med oss.

En halv tåre

Navn: Magnus Selmer (44)

Skade: Skutt i venstre skulder

Sted: Uteserveringen på Per på hjørnet

– Han var en av de absolutt nærmeste. Så jeg har vært mye, jeg er veldig mye alene nå, sier Magnus.

Magnus og bestevennen, Kåre Hesvik, ringte hverandre hver dag. En mentorskikkelse og bestevenn. Det var gjennom Kåre at Magnus fikk jobb, og han fikk låne bil og passe hunden Bamse når som helst.

Så ble Kåre truffet av fire dødelige skudd.

Magnus og Kåre drømte om utenlandsreiser til Spania og Berlin, og flere turer til Kåres hjembygd med hunden Bamse.

Magnus har vært sterkt preget av angrepet. Han ble tvangsinnlagt, noe han selv var uenig i, og var sykemeldt i lang tid. Derfor fikk han ikke dra i bisettelsen til sin nære venn.

I sommer planlegger han å besøke graven til Kåre. Det går greit å snakke om vennen, men det er vanskelig å se på bilder fra minnene de delte.

– Jeg vet ikke om jeg har startet sorgprosessen. Jeg har tenkt mye på Kåre. Og jeg har tenkt mye på meg selv.

Men Magnus har ikke grått etter angrepet skjedde.

– Jeg har felt en halv tåre.

Tirsdag 12. mars starter rettssaken. Da møter Magnus, Tor Edvin, Marius, Markus, Espen, Samir og Jan den terrortiltalte for andre gang.