Politiets hodepine: Terrorsiktet vil ikke til Norge

Kausar bor nå i et telt i den kurdiske fangeleiren Roj nordøst i Syria, sammen med sønnen sin.

I fjor høst ble hun siktet for medvirkning til terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni i 2022, da Zaniar Matapour skjøt mot flere utesteder under Pride-uka.

Politiet i Oslo bekrefter overfor NRK at det er Aisha Kausar som er siktet.

– Foreløpig har verken hun eller jeg noen kommentarer til dette, annet enn at hun ikke erkjenner straffskyld i for det hun er siktet for, sier Kausars forsvarer Petar Sekulic til NRK.

NRK har oppsøkt Kausar i leiren. Hun ville ikke snakke om siktelsen eller si hvordan hun forholder seg til den.

– Skulle ønske jeg kunne gjort mer

Kausar er siktet for å ha forsøkt å hjelpe til med å etablere kontakt mellom norske islamister og noen i terrorgruppa IS i dagene før angrepet i Norge. I følge siktelsen er det hun som står bak meldingene som førte til at E-tjenesten varslet PST om et forestående terrorangrep i Oslo.

Politiet legger til grunn at Kausar trodde hun meldte med en IS-kriger. I virkeligheten gikk meldingene til en agent som jobbet for Etterretningstjenesten i Norge.

Seks dager før masseskytingen i Oslo søndag 19. juni 2022, fikk E-tjenestens agent melding i den hemmelige chaten om at en «bror» planla et angrep i Skandinavia og at de ønsket at IS skulle ta på seg ansvaret. Politiet mener Kausar skrev meldingen.

De to kommuniserte på den krypterte meldingstjenesten Telegram. I følge politiet hadde Kausar skrudd på en selvslettende funksjon, som gjorde at meldingene forsvant etter noen sekunder.

Men agenten i den andre enden tok bilde av meldingene på sin telefon, med en annen mobil. Slik fikk E-tjenesten bildebevis av den hemmelige meldilngsutvekslingen.

E-tjenesten analyserte seg frem til at angrepet trolig skulle skje i Norge, og at det antagelig var Aisha Kausars tidligere ektemann, den kjente norske islamisten Arfan Bhatti som sto bak.

De varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) dagen etter, uten at angrepet ble avverget.

Den 25. juni drepte Matapour to personer og ni andre fikk skuddskader. I chatten delte det politiet mener er Kausar en nyhetsartikkel om skytingen. Hun skrev at operasjonen var fullført.

Agenten skryter av innsatsen til kvinnen, som svarer at hun ønsket hun kunne gjøre mer.

Diplomatisk hodepine

Når rettssaken mot terrortiltalte Zaniar Matapour starter i Oslo tingrett tirsdag, er altså Kausar fortsatt i en fangeleir i Syria. Og foreløpig er det lite som tyder på at hun vil vitne i rettssaken mot Matapour – eller selv bli straffeforfulgt for det hun er siktet for.

Matapours forsvarer Marius Dietrichson krever at både Kausar og agenten blir kalt inn som vitner.

Men statsadvokaten har svart at siden Norge ikke har diplomatiske forbindelser med de kurdiske selvstyremyndighetene, er det heller ikke mulig å sende en rettsanmodning for kreve å få henne utlevert.

Etter borgerkrigen i Syria har kurdere etablert et eget selvstyre i et stort område nordøst i Syria. Kurdiske styrker var viktige for nedkjempe IS, og driver nå leirene hvor IS-fanger sitter. Men selvstyremyndighetene er ikke anerkjent av andre land. Norge har derfor ikke noe land å sende utleveringsbegjæring til.

Flere land har hentet hjem sine statsborgere fra fangeleirene. Norge har for eksempel hentet hjem to søstre fra Bærum, som satt i fangeleirene, men som nå sitter i Norge og venter på rettssak for sin deltagelse i IS.

Problemet for politiet er at Aisha Kausar ikke vil bli hentet.

I chatten med agenten fra E-tjenesten setter det politiet mener er Kausar ord på det selv.

Vil ikke bli sendt til Norge

Hun vil ikke bli sendt til Norge dersom hun ikke samtykker til det selv, ifølge Khaled Abed al-Hamid, som er styremedlem for utenriksrelasjoner i Selvstyremyndighetene i Nordøst Syria.

– Hvis denne statsborgeren ikke ønsker å reise hjem, så tvinger vi henne ikke. Vi presser henne ikke på noen som helst måte til å dra, sa al-Hamid i et intervju med NRK i fjor høst.

NRK vet at Kausar nå ikke ønsker å bli hentet til Norge. Hennes advokat Petar Skulic har også sagt til aktoratet at hun ikke er villig til å la seg avhøre – selv om det skulle være mulig for eksempel over nett.

Var nikabforkjemper i Norge

Aisha Shezadi Kausar (32) fra Bærum er norsk statsborger, og kommer fra en norsk-pakistansk familie.

Etter en turbulent oppvekst, søkte den unge kvinnen etter hvert tilflukt i religiøse islamske miljøer. Hun ble en offentlig forkjemper for retten til å gå med heldekkende religiøse hodeplagg i Norge. Hun holdt foredrag om temaet på videregående skoler, og figurerte i flere innslag i NRK.

Den religiøse reisen brakte henne etter hvert til det ekstreme islamistmiljøet som kalte seg Profetens Ummah, og til et forhold med islamisten Arfan Bhatti. De giftet seg på muslimsk vis, i et shariaekteskap som ikke skal ha blitt registrert hos norske myndigheter. De ble etter hvert skilt, ved at Bhatti avsluttet ekteskapet på tekstmelding.

Tok med sønnen til Syria

En stund satt den unge moren alene med sønnen på en hybel i Oslo. I boken «»Den andre«», hvor Kausar åpent forteller om alle deler av livet sitt til NRK-journalisten Kristin Solberg, hadde hun da forsøkt å etablere seg i islamske miljøer både i Pakistan og i London, uten at hun fant seg til rette.

I 2014 forlot hun Oslo med sin da ett år gamle sønn, og dro til Syria for å slutte seg til IS.

Før hun dro hadde hun giftet seg over nett med den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez. Slik ble hun hans kone nummer to i Syria.

Vasquez var en norskchilensk konvertitt fra Skien, som hadde en lederposisjon i terrorgruppa IS før han ble drept i en eksplosjonsulykke i en av IS sine primitive bombefabrikker i 2015. I Norge hadde han tidligere vært tiltalt for trusler mot Kongen og Regjeringen. Han dukket aldri opp da saken startet i tingretten.

Den lille gutten Kausar tok med til Syria, skal ha blitt mishandlet til døde av Vasquez noen måneder senere, i november 2014. Politiet går ut fra at Arfan Bhatti var faren til sønnen. En norsk etterforskning av dødsfallet endte med at saken ble henlagt, med begrunnelsen at antatt gjerningsmann var død.

Kausar giftet seg snart igjen, med en tunisisk fremmedkriger, og fikk en sønn med ham. Kausar og sønnen ble tatt til fange av kurdiske styrker da IS ble nedkjempet i 2017, og deretter internert i en fangeleir i Syria.

Ba om hjelp fra Norge

I 2018 ba Kausar for første gang om bistand fra norske myndigheter til å reise til Norge.

I oktober 2019 sa Kausar til NRK at hun tok avstand fra IS, og at hun rømte fra IS-kalifatet i 2017.

– Jeg stakk fordi de var urettferdige. Det er folk her som sier at den islamske staten vil vare evig. Jeg synes det er ekkelt. Jeg tåler ikke det, sa Kausar til NRK.

I et intervju med NRK, senere samme år, fortalte Kausar at hun hadde ombestemt seg og ikke lenger ville til Norge.

Men i 2021 snudde hun på ny, og ba igjen om hjelp. Hun begrunnet det med hensynet til sønnen.

Hun har også sagt til Aftenposten at hun ikke er farlig for noen.

– Jeg er ingen trussel mot noen, hverken mot Norge eller andre, sa hun til avisa i mai 2021.

Da NRK intervjuet henne i Roj-leiren i oktober 2021, sa hun at hun angret på det hun har gjort.

– Nå vil en langt mer moderat versjon av meg vende hjem, sa hun til NRK da.

– Når det gjelder IS’ ideologi, må jeg bare helt tydelig si fra om at den tar jeg avstand fra.

I april 2022 var alt klart for at hun skulle bli hentet til Norge, men da vil hun ikke lenger returnere.

To måneder senere skal hun ha meldt om terror med agenten for E-tjenesten.