Ba om at terrorsaken ble utsatt

Zaniar Matapour (44) ble pågrepet av politiet like etter terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022 og har sittet i varetekt siden.

Rettssaken mot ham skal etter planen starte i Oslo tingrett 12. mars og vare til 16. mai.

I et forberedende rettsmøtet 10. januar, argumenterte forsvarer Marius O. Dietrichson for at rettssaken burde forskyves til over sommerferien.

Forsvarer: – Uforsvarlig

Forsvarer har hele tiden vært en pådriver for å få saken opp raskt, men mener det er uforsvarlig å starte allerede i midten av mars, viser en avgjørelse NRK har fått tilgang til.

– For det første er det fortsatt ikke mulig å gjennomføre fortrolige samtaler med klienten i fengselet, argumenterte Dietrichson.

– Fram til midten av desember 2023 var det kun mulig å snakke med tiltalte gjennom glassvegg med callinganlegg. Dette var uholdbart fordi det viste seg at utenforstående kunne overhøre samtalene.

Zaniar Matapour har den siste tiden vært innlåst på en avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå i Ullersmo fengsel.

Reagerer på kameraovervåkning

Glassveggen og senere en gittervegg ble til slutt fjernet. Nå møter forsvarerne Matapour med en alarm i beltet, og rommet kameraovervåkes.

Videoen sendes direkte til fengselsbetjentenes kontor, uten lyd.

Kameraovervåkningen gjøres for å ivareta forsvarerens sikkerhet, men Dietrichson mener fortsatt dette ikke er akseptabelt.

NRK har vært i kontakt med forsvarer Marius Dietrichson ønsker ikke å kommentere denne saken.

Ut over det vil han ikke kommentere denne saken.

Tiltaltes helsetilstand

Forsvareren pekte også på at terrortiltalte Matapour sitter dypt isolert, og bare har tilgang til to timers med aktivitet og lufting om dagen.

– Tiltaltes tilstand under slike forhold er så dårlige at det reises spørsmål ved om han vil være psykisk og fysisk i stand til å møte til hovedforhandlingen 12. mars, sa Dietrichson.

Spørsmålet om Zaniar Matapour er strafferettslig tilregnelig eller ikke, blir et av de sentrale spørsmålene som dommerne må ta stilling til under rettssaken.

De tre rettspsykiatriske sakkyndige er uenige og har konkludert forskjellig.

To av dem mener Matapour var tilregnelig på handlingstidspunktet og dermed kan dømmes til fengselsstraff, mens den siste sakkyndige mener han har en diagnose som kan medføre utilregnelighet.

Vil legge press på E-tjenesten

Forsvareren etterlyser også mer informasjon fra Etterretningstjenesten og tror en utsettelse av rettssaken vil legge press på dem til å utlevere mer materiale.

– Det dreier seg blant annet om 108 rapporter om kontakten mellom E-tjenesten og den såkalte agenten. Det er heller ikke tilfredsstillende at verken «agenten» eller føringsoffiseren skal vitne i saken, mener Dietrichson.

Forsvareren mener E-tjenesten og/eller Forsvaret burde vært siktet i saken, slik at de ville være nødt til å gi informasjon om sin medvirkning.

Avdelingslederen til føringsoffiserene skal forklare seg og det skal også sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes.

Vil ikke sikte E-tjenesten

Aktor mente det ikke var grunnlag for å utsette rettssaken.

Statsadvokaten svarer at påtalemyndigheten i utgangspunktet også ønsker tilgang på mer informasjon fra E-tjenesten, men at de ikke har noen måte å tvinge fram dette på.

– Påtalemyndigheten har ikke noen holdepunkter for at E-tjenesten har gjort noe ulovlig, og ikke grunnlag for å sikte Forsvaret, svarer statsadvokaten.

Aktoratet tror ikke en utsettelse av saken vil gjøre at de får tilgang til mer bevismateriale fra E-tjenesten.

EOS-utvalget, som fører tilsyn med de hemmelige tjenestene i Norge, konkluderte tidligere i år med at E-tjenesten ikke fremprovoserte ikke terrorangrepet.

Lederen for EOS-utvalget, Astri Aas-Hansen, skal også vitne i rettssaken.

De fornærmedes ønske

Advokat Christian Lundin er oppnevnt som bistandsadvokat for 138 personer i saken.

– Det er viktig for de fornærmede å få gjennomført saken da saken naturlig nok er en meget stor belastning og derfor har jeg argumentert mot utsettelse, sier Lundin til NRK.

I alt 269 personer har status som fornærmet i saken.

To menn ble skutt og drept og ni andre fikk skuddskader da terrortiltalte Zaniar Matapour åpnet ild mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub natt til 25. juni 2022. Det var Oslo Pride og mye folk i området.

Matapour avfyrte i alt 19 skudd med maskinpistol og pistol før han ble overmannet av sivile og holdt nede til politiet kom.

Saken blir ikke utsatt

Tingrettsdommer Eirik Aass skriver i avgjørelsen at alle er enige om at tiltalte har krav på fortrolig kontakt med sin forsvarer.

– Retten legger til grunn at formålet med kameraet var å gjøre det mulig å raskt oppdage forhold som eventuelt kunne true forsvarers sikkerhet, og raskt gripe inn, skriver dommeren.

Men retten har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om slik videooverføring faktisk innebærer en krenkelse av tiltaltes rett til fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer. Det vil blant annet kunne være påvirket av kameraets plassering, står det i avgjørelsen.

Dommeren skriver at han legger til grunn at fengselet vil ta forsvarerens innspill på alvor også nå.

– Retten forutsetter at dette gjøres raskt, og at man vil komme til løsninger som ivaretar både hensynet til fortrolighet og sikkerhet.

Tiltaltes helsesituasjon kan etter omstendighetene før til en utsettelse av saken, står det i avgjørelsen.

– Det er imidlertid ikke nå grunnlag for å ta stilling til om tiltalte vil være for syk til å møte til hovedforhandling i midten av mars. Retten legger også til grunn opplysninger gitt i rettsmøtet om at det arbeides med å tilrettelegge for mer lufting og aktivitet for ham i fengselet, skriver dommeren.

Så konkluderer han med at saken skal gå som planlagt med oppstart 12. mars.