Det er ventet mange og sterke inntrykk gjennom den to måneder lange terrorrettssaken som startet i Oslo tingrett tirsdag morgen. Selv om gjerningsmannen allerede sitter bak lås og slå, er det flere ubesvarte spørsmål.
Kort oppsummert kan man si at dommerne må svare på tre hovedspørsmål: Hva var motivet bak skytingen? Var Matapour tilregnelig da han skjøt? Og hva var Etterretningstjenestens rolle i forkant av skytingen?
Påtalemyndigheten mener terrorhandlingen hadde et islamistisk motiv og var rettet mot det skeive miljøet. Derfor er saken også historisk. Det er første gang lovens ordlyd om grov terror tas i bruk. Matapour risikerer 30 års fengsel eller forvaring dersom han dømmes.
Den terrortiltalte selv har vært taus i halvannet år. Han har nektet å snakke med politiet. Det er heller ikke grunn til å tro at han vil forklare seg i retten. Derfor vet vi lite om hva Matapour selv tenker om det han har gjort, eller hvorfor han gjorde det.
Spørsmålet om Matapours tilregnelighet blir også et tema i rettssalen. De rettsoppnevnte sakkyndige er uenige om den psykiske tilstanden hans da skuddene ble løsnet. Dermed havner også dette spørsmålet på rettens bord.
Hvis dommerne er i tvil om tilregneligheten hans, kan utfallet bli at han dømmes til tvungent psykisk helsevern. I så fall skal han behandles i helsevesenet. Da kan oppholdet bak stengte dører bli langt kortere.
Forsvareren vil på sin side argumentere for at vi vet for lite til at Matapour kan dømmes i det hele tatt. Advokat Marius Dietrichson har gjort det klart at han vil til bunns i Etterretningstjenestens rolle. Særlig handler det om bruken av en hemmelig agent, og agentens kommunikasjon med medsiktede Aisha Shezadi Kausar. De to hadde en svært omfattende meldingsdialog i dagene og ukene før angrepet.
Trolig var agenten en person som ble rekruttert av Etterretningstjenesten på bakken i Syria, og brakt til Norge for opplæring. Deretter var det vedkommendes ansvar å pleie kontakt med islamisten i al-Roj-leiren.
Det hele ble kontrollert av Etterretningstjenestens egne kildeførere. De møtte jevnlig agenten og gav instruksjoner om hva som skulle gjøres. Dietrichson har krevd samtlige kildeførere som vitner i retten. Lite tyder på at han vil få medhold. Tjenesten gjør alt den kan for å beskytte agentene og arbeidsmetodene sine.
Etter all sannsynlighet vil også de 108 rapportene fra kildeførernes møter med agenten forbli hemmeligstemplet. Heller ikke eventuelle lydopptak fra møtene er delt med partene i saken.
Og det er her Dietrichson mener han har et poeng. Advokaten mener det ikke kan utelukkes at E-tjenesteagenten påvirket Aisha Shezadi Kausar, og på den måten bidro til at terrorangrepet faktisk skjedde.
Det kan kanskje virke som et halmstrå, men det kan ende med at forsvareren legger ned påstand om frifinnelse for sin klient.
Bakgrunnen er straffeloven, som slår fast at en tiltalt ikke kan dømmes dersom myndighetene har fremprovosert vedkommendes handlinger. Om retten vil lytte til slike argumenter i denne saken er nok heller tvilsomt. Men det er en viss rettspraksis på området. Blant annet fra «Sult-saken», som endte i fiasko for påtalemyndigheten.
Dietrichson vil også at Aisha Kausar skal vitne fra al-Roj-leiren i Syria. Norske myndigheter har ikke hørt fra henne siden hun ble siktet for medvirkning til terrorangrepet. Og det er nok tvilsomt om påtalemyndigheten finner noen måte å stevne henne på.
Arfan Bhatti står også på vitnelisten, men han er fortsatt i Pakistan. Hvis han ikke blir utlevert derfra henger også det vitnemålet i en tynn tråd.
Da gjenstår det å se hvilke andre bevis statsadvokatene har. Det er tydelig at politi og påtalemyndighet mener at terroren var et godt planlagt angrep satt i scene av en gruppe ekstreme islamister. Da er det litt spesielt at bare skytteren sitter på tiltalebenken i denne omgang.
Tiltalen mot Zaniar Matapour lyder på grov terror. Den må bevises ut over enhver rimelig tvil dersom han skal idømmes lovens strengeste straff.
Det gjenstår å se om dommerne får alle svarene de trenger for å avsi en slik dom.
NRKs krimkommentator, Olav Rønneberg, ble øyenvitne til skytingen i Oslo sentrum. Han var der som privatperson og ringte umiddelbart politiets nødtelefon for å varsle. Han har ingen relasjon til noen av de fornærmede eller andre involverte.
