Utvalgsleder sier PST «tok helg» etter varsel fra E-tjenesten

Fem dager før terrorangrepet i Oslo i fjor fikk PST et varsel om at Arfan Bhatti trolig var involvert i et mulig terrorangrep i Norge.

Dagen før angrepet viste E-tjenesten nok et varsel. Denne gangen et bilde av et brennende pride-flagg fra Bhattis Facebook.

Sammenhengen mellom bildet, og et mulig angrep på pride, gjøres ikke av PST, sier leder for 25. juni-utvalget Pia Therese Jansen til NRK.

De tenkte å plukke opp igjen saken uken etter, sier hun.

Koblingen til pride og den store paraden dagen etter, ble dermed ikke gjort.

I dag ble rapporten fra utvalget lagt frem. I underkant av 300 sider som beskriver PST og politiets håndtering av terroren, samt tiden før og etter.

Den konkluderer med at angrepet i Oslo sentrum kunne vært avverget.

PST får også hard kritikk på flere punkter.

Mener det er en kognitiv svikt

Jansen omtaler det hele som en «kognitiv svikt» å ikke koble varslene til utsatte grupper fra PSTs side, og henviser til det skeive miljøet.

– Så da går PST hjem for helgen?

– PST går hjem for helgen, svarer hun.

PST har uttalt at det er svært beklagelig at de ikke har klart å koble varslene sammen med at det var pride-feiring i Oslo dagen etter.

Utvalget har nå anbefalt PST å ha større fokus på utsatte grupper.

Da PST mottok varslene, var Arfan Bhatti i Pakistan. De sjekket aldri hvem som kunne være en mulig utøver av angrepet i Norge.

Dette til tross for at de var bekymret for relasjonen han hadde med Zaniar Matapour.

Matapour er nå siktet for to drap og terror etter skytingen den 25. juni i fjor.

Dersom PST hadde hatt mer fokus på Matapour, kunne angrepet vært forhindret, slår rapporten fast.

Alle anbefalingene fra utvalget kan du lese nederst i saken.

PST beklager: – Skal vise ansvar

PST har ikke ønsket å kommentere arbeidet med rapporten, og har ikke uttalt seg om 25. juni-angrepet siden januar i år.

Sjef for PST, Beate Gangås, sier i dag at de tar rapporten på alvor.

Hun beklaget for at de ikke klarte å avverge angrepet.

– Dette er ikke dagen for bortforklaringer og unnskyldninger. Jeg skal vise ansvar ved å beklage. PST klarte ikke å avverge angrepet, og denne rapporten viser at vi kunne ha gjort det. Vi beklager, sa hun på pressekonferansen.

Arbeidet med rapporten har blitt ledet av Pia Therese Jansen.

Hun sier at angrepet natt til 25. juni kunne fått et langt mer dødelig utfall.

– Maskinpistolen og den medbrakte ammunisjonen hadde et langt større skadepotensial. Dette kunne ha utviklet seg til et av de dødeligste angrepene på sivile i Europa på mange år, sa hun da rapporten ble lagt frem.

De sentrale funnene

Fra podiet hyllet Jansen også de sivile som overmannet Matapour etter de dødelige skuddene.

– De sivile som var raskt på forhindret at dette kunne bli et svært dødelig angrep.

Utvalget har blant annet undersøkt hva PST og politiet visste i forkant av angrepet.

Evalueringen har ti sentrale funn:

Flere av funnene konkluderer med at angrepet kunne vært forhindret.

Utvalget har også funnet fire spor som i teorien kunne bidratt til å forhindre angrepet:

PSTs langsiktige forebygging

I rapporten kommer det fram at Matapour havnet i PSTs søkelys for første gang i 2016. De satt på informasjon om at han skal ha blitt radikalisert i 2015.

PST mente Matapour hadde svært høy voldskapasitet. I 2019 ble han utpekt som en mulig «utøver av et angrep».

Utvalget mener PST burde ha startet en forebyggende etterforskning i slutten av april 2022. Da ble Matapour og Bhatti oppdaget i samme bil.

Hadde PST startet en forebyggende sak mot Matapour, kunne angrepet vært avverget, skriver utvalget i rapporten.

I rapporten står det også at PST hadde tonet ned sitt fokus på Bhatti i tiden før angrepet.

– Dersom PST hadde opprettholdt sitt tidligere fokus på Bhatti, er det etter utvalgets vurdering mulig at angrepet kunne vært forhindret, dersom det viser seg at Bhatti står bak, uttalte Jansen under torsdagens pressekonferanse.

Varselet fra E-tjenesten

Utvalget mener PST innledningsvis jobbet godt med varselet, men at kontraterroravdelingen ikke behandlet varselet som tidskritisk.

Utvalget har merket seg at det er intern uenighet i PST knyttet til hvor alvorlig varselet var.

Ifølge utvalget har PST kun mottatt to tips fra E-tjenesten fra juni 2020 til 25. juni 2022.

På bakgrunn av dette er det ikke tvil om at et slikt varsel fra E-tjenesten i det minste var uvanlig, skriver utvalget.

Arbeidet med varselet var «nokså ensidig»

I rapporten står det at PST ikke fokuserte på hvem som kunne utføre angrepet i Norge, ettersom Bhatti selv var i Pakistan.

De skal ha brukt ressurser på å finne ut om personen som ville komme i kontakt med IS virkelig var Bhatti eller ei.

«Det var med andre ord ingen i PST som forsøkte å svare på hvem som kunne være en mulig utøver av et angrep i Norge» står det i rapporten.

Utvalget mener det er høy sannsynlighet for at PST ville identifisert Matapour som en mulig utøver av et angrep om de hadde undersøkt nettverket til Bhatti.

Facebook-posten med det brennende prideflagget

Den 14. juni la Arfan Bhatti ut et brennende regnbueflagg og en tekst som rettferdiggjør drap på homofile.

Da PST ble varslet av E-tjenesten mandag før angrepet, sjekket ikke PST Bhattis profiler på sosiale medier.

Jansen sier det er «ganske overraskende» at innlegget ikke ble funnet.

– Det er ganske overraskende med tanke på at man hadde fått varsel om at Bhatti mulig ville gjennomføre angrep, sier hun.

Utvalget vurderer at PST burde ha funnet bildet som en del av sitt arbeid med varselet fra E-tjenesten i dagene frem mot angrepet.

– Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattis sosiale medier som følger av varselet fra E-tjenesten, sier Jansen.

På bakgrunn av dette, burde PST varslet Oslo politidistrikt om et mulig forestående terrorangrep hvor pridearrangementer- eller deltakere kunne være et mål.

Vurderte ikke skeive som sentral del av trusselbildet

Utvalget mener PST heller ikke har vært oppmerksomme nok på begivenheter og arrangementer av særskilt betydning for minoritetsgrupper i sivilsamfunnet.

Utvalget sier PST trolig ikke vurderte at skeive utgjorde en så sentral del av trusselbildet til ekstreme islamister at de ville gjennomføre et angrep mot dem.

Utvalget skriver at det lenge har vært kjent for PST, forskere og journalisten at skeive inngår som del av fiendebildet til ekstreme islamister:

«Derfor mener utvalget at PSTs manglende oppmerksomhet mot den pågående pride-markeringen da de ble gjort kjent med Bhattis Facebook-post, er kritikkverdig.»

Byrådsleder Raymond Johansen sier til NRK at funnene i rapporten er «helt knusende og helt uakseptabelt».

Utvalget spør om PST har holdt hodet for kaldt

Utvalget peker også på en bestemt avdeling i PST, som jobbet med å undersøke varselet fra E-tjenesten.

Utvalget mener at kontraterroravdelingen i PST har utviklet en kultur hvor det å holde hodet kaldt og ikke overreagere på ny trusselinformasjon verdsettes.

Utvalget spør om avdelingen har holdt hodet kaldere enn nødvendig da de fikk varselet fra E-tjenesten.

I rapporten står det at førstelinjen i PST oppfattet at saken hastet, mens kontraterroravdelingen ikke oppfattet det i like stor grad.

Viste skepsis til E-tjenesten

Ifølge enkelte i PST selv ville dette åpenbart endret seg dersom E-tjenesten hadde informert om E-tjenestens innhentingsoperasjon som lå bak varselet, noe E-tjenesten ikke gjorde.

I rapporten står det også at deler av kontraterroravdelingen utviste skepsis til informasjonen og vurderingene til E-tjenesten.

Utvalget mener det kan knyttes til et ønske om å være best i sitt fag, altså bedre enn E-tjenesten.

Enkelte personer i PST som var involvert i håndteringen har sagt til utvalget at E-tjenesten kan ha en tendens til å overdrive betydningen av innkommen informasjon.

Hele rapporten kan leses her.