Sporene politiet mener Bhatti kobles til terroren med

Den norske islamisten hadde kontakt med noen som utga seg for å være en IS-leder, men det skal i stedet ha vært en agent som jobbet for den norske E-tjenesten.

Bare timer etter at Oslo var rammet av et terrorangrep natt til 25. juni i fjor skal det ha tikket inn meldinger fra den etterlyste norske islamisten:

NI = Norsk ettersøkt islamist

Budskapet var at «operasjonen» var fullført. Vedlagt meldingen ble det delt en NRK-artikkel om at skytingen mot utesteder i Oslo sentrum ble etterforsket som terror.

Tidligere har det kommet frem hvordan Etterretningstjenesten varslet PST allerede før skytingen skjedde.

Bakgrunnen var informasjon en agent hadde fått i chatter, som blant annet VG har omtalt.

I en chattene etterspurte den ettersøkte islamisten om godkjenning for angrepet av IS før det skjedde, på vegne av «brødre» som skulle gjennomføre det i Skandinavia.

Siktet for medvirkning til terror

Zaniar Matapour skal ha skutt og drept to personer, og skadet en rekke andre ved å skyte mot utsteder. Han ble så overmannet av sivile og deretter pågrepet av politiet like ved åstedet.

Angrepet skjedde midt i Oslo sentrum natta før pridefeiringen.

Senere er andre siktet for medvirkning til terror. En av dem er den kjente islamisten Arfan Bhatti – han er siktet for medvirkning til grov terror.

Meldingene som skal ha gått mellom E-tjenesten og islamister viser nå hvordan politiet mener Bhatti kobles til terroren.

Flere medier, blant dem VG og Aftenposten, har også omtalt at telefonnummeret til Bhatti skal ha blitt funnet i klærne til Matapour da han ble pågrepet.

Bhatti har vært anholdt i Pakistan siden høsten 2022, og etterlyst av norske myndigheter siden september samme år.

Skal ha nevnt Bhatti i chat og bedt IS kontakte ham

For øyeblikket prøver norske myndigheter å hente Bhatti hjem til Norge i påvente av rettssaken mot Bhatti, Zaniar Matapour og to andre siktede.

I meldingene kommer det fram hvordan det politiet mener er Bhatti kom i kontakt med agenter for E-tjenesten.

Den ettersøkte islamisten som allerede var i kontakt med en agent for E-tjenesten, skrev i timene etter terroren til det vedkommende trodde var en IS-leder.

Vedkommende spurte om en «bror» kunne komme i kontakt med dem, og om kontaktinfo skulle videresendes.

NI = Norsk ettersøkt islamist, AE = Agent for Etterretningstjenesten

E-tjenestens agent ba om å få kontaktinfoen. Slik at dialogen kunne opprettes direkte.

Deretter ble det delt et brukernavn på tjenesten Telegram. Islamisten skrev at det var kontaktinfoen til «broren».

Senere samme kveld delte islamisten info fra medieoppslag om at politiet jaktet på hvem som hadde skaffet angriperen våpen.

Så skal vedkommende ha omtalt både Matapour og Bhatti ved navn.

Agenten for E-tjenesten spurte så om Bhatti er den samme som den «broren» de har blitt bedt om å kontakte.

Islamisten skal ha bekreftet at Bhatti er «broren», sagt at han ikke er arrestert av de «vantro» ennå og at det hastet å kontakte ham:

Etter dette ble det etablert kontakt med en person politiet nå mener er Bhatti.

Presenterte flere ulike terrormål

Vedkommende trodde det var høytstående ledere i IS som tok kontakt.

I virkeligheten kommuniserte han med en agent som jobbet på oppdrag for den norske etterretningstjenesten.

De to holdt kontakten i flere uker etter angrepet. 4. juli 2022 spør etterretningsagenten om hva Bhatti foreslår at IS gjør i «vantro» land.

Han svarer at mange IS-sympatisører i «vantro» land er for unge, har for lite erfaring med etterretningen, eller er for dårlige på å dra nytte av nettverket sitt. Det er det som gjør at de blir oppdaget, ikke at «de vantro» er gode på etterretning:

DB = Den politiet mener er Arfan Bhatti

I flere meldinger over flere dager i begynnelsen av juli, foreslår så den politiet mener er Bhatti flere personer som kan utføre angrep, eller «jobbe der det er behov».

Han har også forslag til flere terrormål.

Blant målene Bhatti foreslår, er Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Vi kommenterer ikke forhold rundt Stoltenbergs sikkerhet, uttaler kommunikasjonsavdelingen til Nato og Jens Stoltenberg til NRK.

Den politiet mener er Bhatti forteller også agenten om mulighetene for å kidnappe norske journalister som kommer for å intervjue ham i Pakistan, og den norske ambassaden i landet, slik VG tidligere har omtalt.

Bhattis forsvarer: Ingen bevis

Arfan Bhattis forsvarer John Christian Elden uttrykker til NRK at koblingen og sporene til Bhatti ikke holder som bevis.

– Det er ingen bevis for at dette har noe med Bhatti å gjøre, skriver Elden på e-post til NRK.

John Christian Elden er kritisk til det som kommer frem i meldingene, som skal være gitt til politiet fordi motparten var agenter for Etterretningstjenesten.

– Kommunikasjonen reiser en rekke spørsmål om provokasjon fra det som påstås å være E-tjenesten. Det medfører dermed at personene i andre enden må frifinnes, skriver Elden.

Forsvareren til Bhatti reagerer også på at informasjonen nå kommer ut i mediene.

– Foreløpig har politiet nektet meg å diskutere dette med Bhatti ved å klausulere saksdokumentene for han, samtidig som de lar dem flyte i media. Det er lite tilfredsstillende, skriver Elden.

Trodde ikke han kunne bli tatt

Allerede hadde en den andre ettersøkte islamisten vært i kontakt med agenten i E-tjenesten, og henvist til det som skal være Bhatti.

I uka før angrepet i Oslo 25. juni, fortalte islamisten om at det skulle skje et angrep i et av de skandinaviske landene.

Dette har VG tidligere omtalt.

Bhatti skal så den 26. juni ha oversendt en lydfil hvor Zaniar Matapour erklærer troskap til IS.

På kvelden etter angrepet etterspør han at IS går ut og påtar seg ansvar for angrepet. Han blir bedt om å være tålmodig. Han skal senere også mase om publisering av dette i juli.

De diskuterer også om Bhatti bør reise tilbake til Norge, eller bli i Pakistan.

Det som skal være Bhatti sier også at han tviler på at han vil bli fengslet i mer enn noen måneder for eventuell involvering i angrepet.

Av agenten får han beskjed om at det er bedre om han reiser tilbake, men bare hvis det er trygt. Den politiet mener er Bhatti, framstår ikke som redd for å bli arrestert:

NRK har vært i kontakt med politiet om opplysningene som kommer frem i meldingene.

– Politiet kan ikke kommentere detaljer i bevismaterialet, uttaler politiadvokat Ingvild Myrold i Oslo politidistrikt til NRK.

Krever gransking

Mange, deriblant Zaniar Matapours forsvarer Marius Dietrichson, har vært kritiske til etterretningsagentens samtaler med det som skal være to norske framtredende islamister.

Forsvareren har langt på vei lurt på om det har vært provokasjon som har påvirket hans klient.

– Det er kanskje grunn til å tro at dette ikke hadde skjedd, og i alle fall ikke i et så stort omgang, om det ikke hadde vært for involveringen til Etterretningstjenestens agenter, har Dietrichson sagt til NRK tidligere.

Det er tatt til orde for ekstern gransking fra blant annet politisk hold.

– Domstolen vil ta stlling til provokasjon

Oslo-politiet svarer dette til kommentarene fra Elden og Dietrichson om mulig provokasjon.

– Ved en hovedforhandling vil domstolen ta stilling til forsvarernes anførsler om provokasjon, uttaler politiadvokat Ingvild Myrold.

Hun sier dette om kritikken fra Bhattis forsvarer knyttet til at meldingene er kommet i mediene – samtidig som forsvareren ikke får diskutere informasjonen med sin klient på grunn av klausulering.

– Politiet anser det som svært uheldig at saksinformasjon er tilkommet media, før Bhatti har fått anledning til å gi sin politiforklaring. Det vurderes fortløpende om grunnlaget for klausulering er til stede, sier politiadvokat Myrold.

Kan ikke kommentere operative forold

Etterretningstjenesten har vært ordknappe om hvordan de opererte i kontakt med islamister og så varslet PST.

Kommunikasjonssjef i E-tjenesten, Ann-Kristin Bjergene, har tidligere skrevet i en e-post til NRK at hun ikke kan kommentere operative forhold.

– På generelt grunnlag bør det understrekes at vi har et tett kontra-terror-samarbeid med PST hvor all relevant informasjon deles, skrev Bjergene.