Hopp til innhold

Statsbudsjettet: Varsler skattekutt og flere i arbeid

Regjeringen forventer at Norges økonomi kommer på bedringens vei etter koronatilbakeslaget, og at flere vil være i jobb neste år. De vil bruke mindre oljepenger enn i 2020, men varsler stor usikkerhet rundt veien videre.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger frem regjeringens forslag til neste års statsbudsjett klokken 10.

Klokken 8 la Finansdepartementet ut nøkkeltallene i budsjettet. De viser at regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 313,4 milliarder kroner.

Det tilsvarer 3 prosent av Oljefondet, og er 90,9 milliarder kroner mindre enn i 2020.

Det skyldes blant annet at flere av de strenge koronatiltakene vil bli avsluttet eller redusert.

Den såkalte budsjettimpulsen er et mål på om regjeringen trykker på «gassen eller bremsen» i den økonomiske politikken.

I år er budsjettimpulsen satt til -2,9, noe som egentlig betyr at regjeringen trykker hardt på bremsen.

Men siden det negative tallet først og fremst skyldes at en del av de kraftige økonomiske koronatiltakene kan reduseres, har Finansdepartementet laget en koronajustert budsjettimpuls.

Denne viser 1,0, altså at regjeringen egentlig trykker litt på gasspedalen.

Utgiftssiden til statsbudsjettet er på 1514,8 milliarder kroner. Inntektssiden er på 1242,1 milliarder kroner.

Venter flere i arbeid

Veksten i verdiskapning på fastlandet, såkalt fastlands-BNP, anslås til 4,4 prosent i 2021, etter et anslått fall på 3,1 prosent i år.

Finansdepartementet regner med et lavere aktivitetsnivå enn normalt i lang tid fremover.

«Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover», skriver Finansdepartementet.

Den registrerte arbeidsledigheten ventes å gå ned fra 4,9 prosent i år til 3,1 prosent neste år.

SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) ventes å vise en arbeidsledighet på 4,4 prosent, ned fra 4,7 prosent i 2020.

Sysselsettingen ventes å gå opp.

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

127 288 total
3 319 nye
Graf fra 3. mars
Oppdatert 2. februar

Utgiftene til folketrygden er ventet å gå ned med 15,9 milliarder neste år sammenlignet med 2020. Årsaken er først og fremst lavere arbeidsledighet.

Folketrygdutgiftene er likevel 25,3 milliarder høyere i 2021 enn man budsjetterte med i fjor, før pandemien kom.

Det legges også opp til å trappe ned ordningen med utvidet permitteringsordning fra kommende sommer. Permitterte arbeidstakere kan i dag få dagpenger i 52 uker.

Regjeringen mener man kan gå tilbake til permitteringsperiode på 26 uker fra 1. juli dersom forholdene ligger til rette for det.

Regjeringen vil også at personer som takker nei til arbeid eller arbeidsmarkedstiltak skal måtte vente i 18 uker på å få dagpenger. I dag er ventetiden 12 uker.

Samtidig økes satsingen på arbeidsmarkedstiltak for folk uten jobb med 825 millioner kroner. Det skal etter planen gi 7000 nye tiltaksplasser.

440 millioner kroner foreslås brukt på å oppgradere og automatisere tjenester og IT-systemer hos Nav.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen hadde egentlig planlagt å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 946 stemmer

Mindre skatt for alle grupper

Regjeringen reduserer skatten for alle inntektsgrupper, men det er de med høyest inntekt som får de største kuttene, etter det NTB erfarer.

Alle som har mellom 0 kroner og 1 million i inntekt, får i gjennomsnitt mellom 200 og 800 kroner i redusert skatt.

Eksempelvis får folk med en inntekt på 300.000-400.000 et kutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.

De med inntekter på 1 million kroner og over får i gjennomsnitt et skattekutt i 2021 på 3400 kroner, ifølge budsjettforslaget.

Som NRK har meldt tidligere legger regjeringen opp til å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. Det blir beregnet til å koste staten 1,1 milliarder kroner neste år.

Statens inntekter fra formues- og inntektsskatt er på 256,7 milliarder kroner, mot 291,1 milliarder kroner i saldert budsjett i 2020. Det er en nedgang på 11,8 prosent.

Regjeringen anslår også at det private konsumet vil ta seg opp med 7,8 prosent neste år, mot et anslått fall på 6 prosent i år.

Tror på mindre utslipp

Regjeringen anslår at klimagassutslippene vil falle med 19 prosent fra 2019 til 2030 uten nye tiltak. Sammenliknet med 1990-nivå vil fallet være på 21 prosent.

Det norske klimamålet er minst 50 prosent kutt sammenliknet med 1990-nivå.

Framskrivninger i budsjettforslaget for 2021 viser at Norge ikke ligger an til å nå klimamålet for 2030 uten hjelp fra kvotekjøp eller annen fleksibilitet.

Regjeringen kutter samtidig i bistand til fornybar energi, fra 867 millioner kroner til 439 millioner.

Anslåtte utslipp fra veitrafikk i 2030 er nedjustert fra 6,1 til 5,3 millioner tonn.

Regjeringen legger også opp til at andelen elbiler av nybilsalget vil øke til 90 prosent i 2025, og 95 prosent i 2030.

De foreslår at årsavgiften for elbiler skal være lik avgiften for motorsykler. Den er nå på 2062 kroner. Frem til nå har elbiler vært fritatt trafikkforsikringsavgift.

Samferdselssektoren får økt sitt budsjett med 7,6 prosent til 79,9 milliarder kroner.

Milliarder til koronahåndtering

Regjeringen vil sette av 10,6 milliarder kroner til helsetjenestenes koronahåndtering neste år.

3,8 milliarder kroner går til innkjøp av vaksiner. 3,5 milliarder settes av til ekstraordinære kostnader ved sykehusene, og det legges opp til ekstra støtte til smittesporing og testing ved grenseoverganger.

Det foreslås en økning på 890 milliarder kroner til sykehusene for å ta igjen etterslep i behandling og øke aktiviteten.

Regjeringen vil også videreføre ordningen med midlertidige stillinger for leger i spesialisering (LIS). Det settes av 128,5 millioner kroner til dette.

Fastlegeordningen skal styrkes med 450 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også å slå sammen egenandelstaket på frikort 1 og 2 i helsetjenestene. Fra nyttår skal et nytt, felles egenandelstak på 3183 kroner innføres.

Det kan bety økte utgifter for pasienter som kun benytter seg av ett av dem.

Mer til forsvar og politi

Utgiftene til forsvaret er økt med 5,7 prosent til 64,5 milliarder kroner.

Forsvarsbudsjettet ligger an til å havne tett opp til Natos mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar.

Sluttregningen for de nye F-35 kampflyene med utrustning har steget til forventede 98,8 milliarder kroner. I forslaget til statsbudsjett står det at denne utgiftsposten vil koste Norge 6,48 milliarder kroner i 2021. Gjenstående utgifter i prosjektet er 46,4 milliarder kroner.

Etterretningstjenesten blir nok en gang budsjettvinner. Moderniseringen og bedringen av tjenestens kapasitet skal støttes med rundt 140 millioner kroner, heter det i budsjettforslaget.

Tjenestens budsjett er nesten doblet under Solberg-regjeringen, skriver NTB.

Utgiftene til politi- og påtalemyndighet har økt med 0,5 prosent til 22,3 milliarder kroner.

De 400 midlertidige stillingene i politiet som ble opprettet på grunn av koronapandemien, foreslås å gjøres permanente i forslaget til statsbudsjett.

I forslaget ønsker regjeringen å gi 477,8 millioner kroner for å gjøre stillingene permanente.

Det foreslås også en permanent økning på 130 millioner kroner til påtalemyndigheten og domstolene, slik at rettsvesenet kan avvikle saker raskere.

Milliarder av kroner skal deles ut gjennom statsbudsjettet. Hvem får en bit av kaka? Hvem tar regninga? Svaret får du her.

Milliarder av kroner skal deles ut gjennom statsbudsjettet. Hvem får en bit av kaka? Hvem tar regninga? Svaret får du her.

Styrker kultur, idrett og utdanning

For å bidra til at kulturlivet, frivilligheten og idretten skal klare seg gjennom koronakrisen, foreslår regjeringen å bevilge 2,25 milliarder kroner til stimulering.

Nær 1,2 milliarder kroner skal gå til frivillighet og idrett, mens 1,1 milliard skal gå til kultur. Bevilgningen gjelder for første halvår i 2021.

Det er satt av 299 millioner kroner til momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg. Det er en økning på 104,5 millioner kroner. Det foreslås også å trappe opp støtten til momskompensasjon for frivillige organisasjoner, til 1,8 milliarder kroner.

Regjeringen vil sette av 200 millioner kroner i økt tilskudd til museum og musikk- og scenekunstinstitusjoner. Det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy får 110 millioner kroner i budsjettforslaget.

Høyere utdanning, forskning og fagskoler øker budsjettet med 6,8 prosent til 53,8 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett i 2020.

Regjeringen bruker nærmere 4 milliarder kroner for å få ungdom gjennom videregående skole og gi koronaledige et utdanningsløft.

70 millioner deles ut til 14 prosjekter på sju av landets universiteter og høyskoler som skal utvikle nye måter å gi bedre undervisning på.

2 milliarder kroner settes av til nye bygninger og arealer ved universiteter og høgskoler, blant annet ved Universitetet i Oslo, NMBU i Ås, NTNU i Trondheim og Nord universitet i Bodø.

Regjeringen varsler også en gjennomgang av opptakssystemet til høgskoler og universiteter.

Født Fri mister støtte – HRS-støtte videreføres

Organisasjonen Født Fri har de siste to årene fått 12 millioner kroner i statlig støtte. For 2021 er støtten fjernet.

Selskapet Ernst & Young har konkludert med at Født Fri mangler kontrollrutiner for økonomistyring. Shabana Rehman kritiserte rapporten i går.

Organisasjonen Human Rights Service får videreført sin statsstøtte på 1,8 millioner kroner. Organisasjonen driver blant annet det innvandrings- og islamkritiske nettstedet rights.no, og støtten var et omstridt punkt i fjorårets budsjett.

Pressestøtten blir foreslått videreført med 428 millioner kroner, mens støtten til Medietilsynet foreslås økt med 2,3 millioner kroner.

Tilskuddet til NRK foreslås videreført, justert for pris- og lønnsvekst, med et effektiviseringskrav på 0,5 prosent. Avtalen med TV 2 om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting videreføres også, og har en ramme på 135 millioner kroner.

Kutter i bistand

Etter at forslaget til statsbudsjett er lagt frem, skal komiteene på Stortinget jobbe videre med det.

Regjeringen trenger flertall på Stortinget for å få vedtatt det endelige budsjettet. Det betyr at de må få støtte fra Frp, som har varslet knallharde krav i forhandlingene.

Et av kravene vil trolig dreie seg om kvoteflyktninger og bistand.

Regjeringen foreslår nå å ta imot en like stor kvote overføringsflyktninger fra FN neste år som i år, 3015 flyktninger. Rundt 500 av årets kvote overføres til neste år.

Regjeringen setter av 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til internasjonal bistand. Det betyr 1,1 milliarder kroner mindre til bistand enn i år fordi den norske økonomien har blitt mindre.

Bistandsbudsjettet blir redusert med 2,2 prosent til 36,8 milliarder.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger