- Les også:
Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger frem regjeringens forslag til neste års statsbudsjett klokken 10.
Klokken 8 la Finansdepartementet ut nøkkeltallene i budsjettet. De viser at regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 313,4 milliarder kroner.
Det tilsvarer 3 prosent av Oljefondet, og er 90,9 milliarder kroner mindre enn i 2020.
Det skyldes blant annet at flere av de strenge koronatiltakene vil bli avsluttet eller redusert.
Den såkalte budsjettimpulsen er et mål på om regjeringen trykker på «gassen eller bremsen» i den økonomiske politikken.
I år er budsjettimpulsen satt til -2,9, noe som egentlig betyr at regjeringen trykker hardt på bremsen.
Men siden det negative tallet først og fremst skyldes at en del av de kraftige økonomiske koronatiltakene kan reduseres, har Finansdepartementet laget en koronajustert budsjettimpuls.
Denne viser 1,0, altså at regjeringen egentlig trykker litt på gasspedalen.
Utgiftssiden til statsbudsjettet er på 1514,8 milliarder kroner. Inntektssiden er på 1242,1 milliarder kroner.
- Kommentar:
Venter flere i arbeid
Veksten i verdiskapning på fastlandet, såkalt fastlands-BNP, anslås til 4,4 prosent i 2021, etter et anslått fall på 3,1 prosent i år.
Finansdepartementet regner med et lavere aktivitetsnivå enn normalt i lang tid fremover.
«Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover», skriver Finansdepartementet.
Den registrerte arbeidsledigheten ventes å gå ned fra 4,9 prosent i år til 3,1 prosent neste år.
SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) ventes å vise en arbeidsledighet på 4,4 prosent, ned fra 4,7 prosent i 2020.
Sysselsettingen ventes å gå opp.
- Les også:
Arbeidsledighet Helt ledige i norge
Utgiftene til folketrygden er ventet å gå ned med 15,9 milliarder neste år sammenlignet med 2020. Årsaken er først og fremst lavere arbeidsledighet.
Folketrygdutgiftene er likevel 25,3 milliarder høyere i 2021 enn man budsjetterte med i fjor, før pandemien kom.
Det legges også opp til å trappe ned ordningen med utvidet permitteringsordning fra kommende sommer. Permitterte arbeidstakere kan i dag få dagpenger i 52 uker.
Regjeringen mener man kan gå tilbake til permitteringsperiode på 26 uker fra 1. juli dersom forholdene ligger til rette for det.
Regjeringen vil også at personer som takker nei til arbeid eller arbeidsmarkedstiltak skal måtte vente i 18 uker på å få dagpenger. I dag er ventetiden 12 uker.
Samtidig økes satsingen på arbeidsmarkedstiltak for folk uten jobb med 825 millioner kroner. Det skal etter planen gi 7000 nye tiltaksplasser.
440 millioner kroner foreslås brukt på å oppgradere og automatisere tjenester og IT-systemer hos Nav.
Mindre skatt for alle grupper
Regjeringen reduserer skatten for alle inntektsgrupper, men det er de med høyest inntekt som får de største kuttene, etter det NTB erfarer.
Alle som har mellom 0 kroner og 1 million i inntekt, får i gjennomsnitt mellom 200 og 800 kroner i redusert skatt.
Eksempelvis får folk med en inntekt på 300.000-400.000 et kutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.
De med inntekter på 1 million kroner og over får i gjennomsnitt et skattekutt i 2021 på 3400 kroner, ifølge budsjettforslaget.
Som NRK har meldt tidligere legger regjeringen opp til å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. Det blir beregnet til å koste staten 1,1 milliarder kroner neste år.
Statens inntekter fra formues- og inntektsskatt er på 256,7 milliarder kroner, mot 291,1 milliarder kroner i saldert budsjett i 2020. Det er en nedgang på 11,8 prosent.
Regjeringen anslår også at det private konsumet vil ta seg opp med 7,8 prosent neste år, mot et anslått fall på 6 prosent i år.
- Les også:
Tror på mindre utslipp
Regjeringen anslår at klimagassutslippene vil falle med 19 prosent fra 2019 til 2030 uten nye tiltak. Sammenliknet med 1990-nivå vil fallet være på 21 prosent.
Det norske klimamålet er minst 50 prosent kutt sammenliknet med 1990-nivå.
Framskrivninger i budsjettforslaget for 2021 viser at Norge ikke ligger an til å nå klimamålet for 2030 uten hjelp fra kvotekjøp eller annen fleksibilitet.
- Les:
Regjeringen kutter samtidig i bistand til fornybar energi, fra 867 millioner kroner til 439 millioner.
Anslåtte utslipp fra veitrafikk i 2030 er nedjustert fra 6,1 til 5,3 millioner tonn.
Regjeringen legger også opp til at andelen elbiler av nybilsalget vil øke til 90 prosent i 2025, og 95 prosent i 2030.
De foreslår at årsavgiften for elbiler skal være lik avgiften for motorsykler. Den er nå på 2062 kroner. Frem til nå har elbiler vært fritatt trafikkforsikringsavgift.
Samferdselssektoren får økt sitt budsjett med 7,6 prosent til 79,9 milliarder kroner.
- Les også:
- Les også:
Milliarder til koronahåndtering
Regjeringen vil sette av 10,6 milliarder kroner til helsetjenestenes koronahåndtering neste år.
3,8 milliarder kroner går til innkjøp av vaksiner. 3,5 milliarder settes av til ekstraordinære kostnader ved sykehusene, og det legges opp til ekstra støtte til smittesporing og testing ved grenseoverganger.
Det foreslås en økning på 890 milliarder kroner til sykehusene for å ta igjen etterslep i behandling og øke aktiviteten.
Regjeringen vil også videreføre ordningen med midlertidige stillinger for leger i spesialisering (LIS). Det settes av 128,5 millioner kroner til dette.
Fastlegeordningen skal styrkes med 450 millioner kroner.
Regjeringen foreslår også å slå sammen egenandelstaket på frikort 1 og 2 i helsetjenestene. Fra nyttår skal et nytt, felles egenandelstak på 3183 kroner innføres.
Det kan bety økte utgifter for pasienter som kun benytter seg av ett av dem.
Mer til forsvar og politi
Utgiftene til forsvaret er økt med 5,7 prosent til 64,5 milliarder kroner.
Forsvarsbudsjettet ligger an til å havne tett opp til Natos mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar.
Sluttregningen for de nye F-35 kampflyene med utrustning har steget til forventede 98,8 milliarder kroner. I forslaget til statsbudsjett står det at denne utgiftsposten vil koste Norge 6,48 milliarder kroner i 2021. Gjenstående utgifter i prosjektet er 46,4 milliarder kroner.
Etterretningstjenesten blir nok en gang budsjettvinner. Moderniseringen og bedringen av tjenestens kapasitet skal støttes med rundt 140 millioner kroner, heter det i budsjettforslaget.
Tjenestens budsjett er nesten doblet under Solberg-regjeringen, skriver NTB.
Utgiftene til politi- og påtalemyndighet har økt med 0,5 prosent til 22,3 milliarder kroner.
De 400 midlertidige stillingene i politiet som ble opprettet på grunn av koronapandemien, foreslås å gjøres permanente i forslaget til statsbudsjett.
I forslaget ønsker regjeringen å gi 477,8 millioner kroner for å gjøre stillingene permanente.
Det foreslås også en permanent økning på 130 millioner kroner til påtalemyndigheten og domstolene, slik at rettsvesenet kan avvikle saker raskere.
Milliarder av kroner skal deles ut gjennom statsbudsjettet. Hvem får en bit av kaka? Hvem tar regninga? Svaret får du her.
Styrker kultur, idrett og utdanning
For å bidra til at kulturlivet, frivilligheten og idretten skal klare seg gjennom koronakrisen, foreslår regjeringen å bevilge 2,25 milliarder kroner til stimulering.
Nær 1,2 milliarder kroner skal gå til frivillighet og idrett, mens 1,1 milliard skal gå til kultur. Bevilgningen gjelder for første halvår i 2021.
Det er satt av 299 millioner kroner til momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg. Det er en økning på 104,5 millioner kroner. Det foreslås også å trappe opp støtten til momskompensasjon for frivillige organisasjoner, til 1,8 milliarder kroner.
Regjeringen vil sette av 200 millioner kroner i økt tilskudd til museum og musikk- og scenekunstinstitusjoner. Det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy får 110 millioner kroner i budsjettforslaget.
Høyere utdanning, forskning og fagskoler øker budsjettet med 6,8 prosent til 53,8 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett i 2020.
Regjeringen bruker nærmere 4 milliarder kroner for å få ungdom gjennom videregående skole og gi koronaledige et utdanningsløft.
70 millioner deles ut til 14 prosjekter på sju av landets universiteter og høyskoler som skal utvikle nye måter å gi bedre undervisning på.
2 milliarder kroner settes av til nye bygninger og arealer ved universiteter og høgskoler, blant annet ved Universitetet i Oslo, NMBU i Ås, NTNU i Trondheim og Nord universitet i Bodø.
Regjeringen varsler også en gjennomgang av opptakssystemet til høgskoler og universiteter.
- Les også:
Født Fri mister støtte – HRS-støtte videreføres
Organisasjonen Født Fri har de siste to årene fått 12 millioner kroner i statlig støtte. For 2021 er støtten fjernet.
Selskapet Ernst & Young har konkludert med at Født Fri mangler kontrollrutiner for økonomistyring. Shabana Rehman kritiserte rapporten i går.
Organisasjonen Human Rights Service får videreført sin statsstøtte på 1,8 millioner kroner. Organisasjonen driver blant annet det innvandrings- og islamkritiske nettstedet rights.no, og støtten var et omstridt punkt i fjorårets budsjett.
Pressestøtten blir foreslått videreført med 428 millioner kroner, mens støtten til Medietilsynet foreslås økt med 2,3 millioner kroner.
Tilskuddet til NRK foreslås videreført, justert for pris- og lønnsvekst, med et effektiviseringskrav på 0,5 prosent. Avtalen med TV 2 om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting videreføres også, og har en ramme på 135 millioner kroner.
Kutter i bistand
Etter at forslaget til statsbudsjett er lagt frem, skal komiteene på Stortinget jobbe videre med det.
Regjeringen trenger flertall på Stortinget for å få vedtatt det endelige budsjettet. Det betyr at de må få støtte fra Frp, som har varslet knallharde krav i forhandlingene.
Et av kravene vil trolig dreie seg om kvoteflyktninger og bistand.
Regjeringen foreslår nå å ta imot en like stor kvote overføringsflyktninger fra FN neste år som i år, 3015 flyktninger. Rundt 500 av årets kvote overføres til neste år.
Regjeringen setter av 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til internasjonal bistand. Det betyr 1,1 milliarder kroner mindre til bistand enn i år fordi den norske økonomien har blitt mindre.
Bistandsbudsjettet blir redusert med 2,2 prosent til 36,8 milliarder.
