– Dette er tidenes klima- og miljøbudsjett, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NRK, når han blir bedt om å kommentere statsbudsjettet for 2021.
Regjeringen anslår at klimagassutslippene vil gå ned 19 prosent innen 2030, uten tiltak.
Dette er høyere enn i fjorårets statsbudsjett, da den daværende regjeringen regnet med at utslippene skulle gå ned 12 prosent innen 2030:
MERK: I det opprinnelige nasjonalbudsjettet var tallene for anslåtte utslipp i 2025 feil. Regjeringen har publisert en rettelse og NRK har oppdatert figuren.
Likevel er de 19 prosentene et godt stykke unna regjeringens mål om at Norge skal kutte mellom 50 og 55 prosent i egne utslipp, fra 1990-nivå, som ble lagt frem i februar i år.
– Hvordan forklarer du dette gapet?
– Nei, framskrivingene for klimagassutslipp viser at vi er mye nærmere å nå klimamålene våre nå enn i fjor, og det er bra, sier Rotevatn.
– Men langt fra det egentlige målet?
– Vi er fortsatt ikke i mål. Det viser at vi må gjøre mye mer. Ha flere tiltak på plass, en del av det foreslår vi i dette budsjettet, for eksempel karbonfangst og lagring, sier han, og fortsetter:
– Det ligger ikke inne i framskrivingene for kutt fram mot 2030, men det vil det gjøre så snart Stortinget har vedtatt det. Og den type tiltak må vi ha mange flere av for å klare å halvere utslippene våre fram mot 2030.
Varsler billigere billetter
Budsjettet for Klima- og miljødepartementet øker med 9,1 prosent fra 15,5 milliarder kroner til 16,9 milliarder kroner i 2021.
Men mange av klimatiltakene er også på de andre departementenes budsjetter.
En stolt Rotevatn understreker blant annet det blir gitt 11 milliarder til tiltak som karbonfangst og lagring, satsing på jernbane og kollektivtrafikk.
– Billigere billetter for dem som reiser kollektivt, klimaforskning og mye mer, og det vil bidra til å kutte klimagassutslippene og ta vare på naturen vår, sier statsråden.
Se faktaboks for noen av de største grønne satsingene fra statsbudsjettet for 2021.
Vil kutte i klimabistand
Men ikke alle klimaposter får økte bevilgninger. Bistandsbudsjettet kuttes med rundt 1,1 milliarder kroner. Det merkes på flere klimarelaterte poster.
Blant annet foreslår regjeringen å nær halvere bistanden til fornybar energi i utviklingsland, fra 867 til 439 millioner kroner. Kuttene vil ikke ramme midler til skogbevaring som fordeles av Klima- og miljødepartementet.
Investeringsselskapet Norfund, som bruker mye penger på å sikre garantier og finansiering for fornybar energi i utviklingsland, får et kutt på 9 prosent i overføringene fra staten. Dette utgjør en nedgang på 166,8 millioner kroner.
– Vi tar budsjettet til etterretning, og vil nå vurdere hva dette betyr for Norfunds investeringer i bedrifter som skaper arbeidsplasser som gir folk mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom, og i fornybar energi som er avgjørende for å stanse klimakrisen som rammer de fattigste hardest, sier administrerende direktør i Norfund Tellef Thorleifsson.
– Det er et betydelig behov for økonomisk nødfinansiering til bedrifter i utviklingsland som følge av koronakrisen. Budsjettkuttet gir oss dessverre ikke den investeringskapasiteten vi gjerne skulle ha hatt i den nåværende situasjonen, fortsetter han.
Kuttet er for øvrig et brudd med signaler regjeringen har gitt tidligere.
I bærekraftsmeldingen la nemlig regjeringen opp til å øke overføringene til Norfund med 50 prosent i inneværende periode, noe som skulle bety 2250 millioner i år. I stedet kuttes det til 1678 millioner, hvilket betyr at man er 572 millioner unna det tidligere «løftet».
Innfører elbilavgift
I tillegg vil regjeringen gjøre det dyrere å eie elbil.
Dette ved å innføre en årlig trafikkforsikringsavgift, men med lavere sats enn for biler som kjører på fossilt drivstoff. Avgiften tilsvarer reglene som gjelder for motorsykler, som er 2135 kroner i året.
Rotevatn sier at også elbilbilister er med å bidra til at det blir ulykker på veiene, at det blir luftforurensing, at det blir kø.
– De bør også betale for det. Men det skal ikke være slik at det ikke lønner seg å kjøre elbil. Derfor har vi samtidig, som vi innfører en veldig liten årsavgift, økt kostnadene på å kjøpe nye fossilbiler med høyere CO₂-pris, sier statsråden, og legger til:
– Så det vil fortsatt lønne seg å kjøpe elbil, det er like god konkurranse mot fossilbiler som i dag, og det er viktig for Venstre.
Målet om at alle privatbiler innen 2025 skal være utslippsfrie gjelder fortsatt. Likevel viser framskrivninger at regjeringen regner med at dette tallet vil være på 90 prosent i 2025, og 95 prosent i 2030.
Kaller det bekmørkt
Partileder i Miljøpartiet de Grønne Une Bastholm omtaler det nye statsbudsjettet bekmørkt, ut ifra et klimaperspektiv.
– Regjeringen legger opp til å kutte kun 21 prosent av utslippene de neste ni årene, under halvparten av det regjeringen har lovet. Det er helt uforståelig for alle unge som skal vokse opp med mer flom, ras, skogbrann. Vi har det ekstremt travelt hvis ikke klimaendringer skal true liv og helse, sier Bastholm.
TRAVELT: MDG-leder Une Bastholm understreker at vi har det travelt hvis ikke klimaendringene skal true liv og helse.
Hun er også skuffet over at det ikke blir økte bensin- og dieselpriser, selv om regjeringen vet at mye av utslippene i Norge kommer fra transport.
– I tillegg gjør regjeringen det 2000 kroner dyrere i året å eie elbil, selv om bare 10 prosent av bilene på norske veier er elbiler i dag. Det er dramatisk, for transportsektoren er der vi skal kutte mest utslipp de neste årene, sier Bastholm.
SV-leder Audun Lysbakken er lite imponert over statsbudsjettets klimafokus.
LITE IMPONERT: SV-leder Audun Lysbakken frykter at Norge ikke vil nå klimamålene.
Foto: Terje Pedersen– Inntrykket er at det er kunnskapsløs klassepolitikk og kraftløs klimapolitikk, sier han.
Lysbakken trekker spesielt fram at lekkasjene som har kommet viser at regjeringa enda en gang varsler et kutt i formuesskatten.
– Jeg frykter at vi får et budsjett som viser at vi ikke er i rute til Parisavtalen, fortsetter han.
Vil ha mer til karbonfangst- og lagring
Marius Holm, daglig leder i Zero, mener at regjeringen ikke klarer å leve opp til klimaløftene fra Granavolden det nye statsbudsjettet.
– Mange av disse tiltakene hører hjemme i statsbudsjettet, men vi finner dem ikke i det siste budsjettet før valget. Det begynner å bli få anledninger igjen, og det holder ikke å vise til at det kommer en klimamelding. Tiltak koster penger. De trenger enten bevilgninger, eller å stimuleres av økte avgifter på utslipp, sier Holm.
SKUFFET: Daglig leder i Zero, Marius Holm, er skuffet over klimasatsingen i statsbudsjettet.
Han trekker frem at prosjekter som karbonfangst- og lagringsprosjektet Langskip er bra, men det trengs økt satsing på området, som på avfallsforbrenning.
– Det er også skuffende at en satsing på havvind uteblir, til tross for at timingen aldri har vært bedre. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, har vi ikke tid til å utsette slike store klimaløft som både vil skape arbeidsplasser og erstatte fossil energi, sier Holm.
