Rotevatn: – Tidenes klima- og miljøbudsjett

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) kaller 11 milliarder til karbonfangst og -lagring, jernbane og kollektivtrafikk rekordstore satsinger. Men ikke alle er like imponerte.

Nye klimatiltak fra Regjeringen

FORNØYD: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) la i dag frem klimapostene i statsbudsjettet for 2021.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

– Dette er tidenes klima- og miljøbudsjett, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NRK, når han blir bedt om å kommentere statsbudsjettet for 2021.

Regjeringen anslår at klimagassutslippene vil gå ned 19 prosent innen 2030, uten tiltak.

Dette er høyere enn i fjorårets statsbudsjett, da den daværende regjeringen regnet med at utslippene skulle gå ned 12 prosent innen 2030:

MERK: I det opprinnelige nasjonalbudsjettet var tallene for anslåtte utslipp i 2025 feil. Regjeringen har publisert en rettelse og NRK har oppdatert figuren.

Likevel er de 19 prosentene et godt stykke unna regjeringens mål om at Norge skal kutte mellom 50 og 55 prosent i egne utslipp, fra 1990-nivå, som ble lagt frem i februar i år.

– Hvordan forklarer du dette gapet?

– Nei, framskrivingene for klimagassutslipp viser at vi er mye nærmere å nå klimamålene våre nå enn i fjor, og det er bra, sier Rotevatn.

Men langt fra det egentlige målet?

– Vi er fortsatt ikke i mål. Det viser at vi må gjøre mye mer. Ha flere tiltak på plass, en del av det foreslår vi i dette budsjettet, for eksempel karbonfangst og lagring, sier han, og fortsetter:

– Det ligger ikke inne i framskrivingene for kutt fram mot 2030, men det vil det gjøre så snart Stortinget har vedtatt det. Og den type tiltak må vi ha mange flere av for å klare å halvere utslippene våre fram mot 2030.

Varsler billigere billetter

Budsjettet for Klima- og miljødepartementet øker med 9,1 prosent fra 15,5 milliarder kroner til 16,9 milliarder kroner i 2021.

Men mange av klimatiltakene er også på de andre departementenes budsjetter.

En stolt Rotevatn understreker blant annet det blir gitt 11 milliarder til tiltak som karbonfangst og lagring, satsing på jernbane og kollektivtrafikk.

– Billigere billetter for dem som reiser kollektivt, klimaforskning og mye mer, og det vil bidra til å kutte klimagassutslippene og ta vare på naturen vår, sier statsråden.

Se faktaboks for noen av de største grønne satsingene fra statsbudsjettet for 2021.

Vil kutte i klimabistand

Men ikke alle klimaposter får økte bevilgninger. Bistandsbudsjettet kuttes med rundt 1,1 milliarder kroner. Det merkes på flere klimarelaterte poster.

Blant annet foreslår regjeringen å nær halvere bistanden til fornybar energi i utviklingsland, fra 867 til 439 millioner kroner. Kuttene vil ikke ramme midler til skogbevaring som fordeles av Klima- og miljødepartementet.

Investeringsselskapet Norfund, som bruker mye penger på å sikre garantier og finansiering for fornybar energi i utviklingsland, får et kutt på 9 prosent i overføringene fra staten. Dette utgjør en nedgang på 166,8 millioner kroner.

– Vi tar budsjettet til etterretning, og vil nå vurdere hva dette betyr for Norfunds investeringer i bedrifter som skaper arbeidsplasser som gir folk mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom, og i fornybar energi som er avgjørende for å stanse klimakrisen som rammer de fattigste hardest, sier administrerende direktør i Norfund Tellef Thorleifsson.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen planlegger å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Når vet vi hva som kommer i regjeringens forslag til statsbudsjett?

Onsdag klokken 08.00 vil regjeringen publisere de viktigste nøkkeltallene fra statsbudsjettet på regjeringen.no. Klokken 10.00 vil hele budsjettet bli tilgjengelig.

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 924 stemmer

– Det er et betydelig behov for økonomisk nødfinansiering til bedrifter i utviklingsland som følge av koronakrisen. Budsjettkuttet gir oss dessverre ikke den investeringskapasiteten vi gjerne skulle ha hatt i den nåværende situasjonen, fortsetter han.

Kuttet er for øvrig et brudd med signaler regjeringen har gitt tidligere.

I bærekraftsmeldingen la nemlig regjeringen opp til å øke overføringene til Norfund med 50 prosent i inneværende periode, noe som skulle bety 2250 millioner i år. I stedet kuttes det til 1678 millioner, hvilket betyr at man er 572 millioner unna det tidligere «løftet».

Innfører elbilavgift

I tillegg vil regjeringen gjøre det dyrere å eie elbil.

Dette ved å innføre en årlig trafikkforsikringsavgift, men med lavere sats enn for biler som kjører på fossilt drivstoff. Avgiften tilsvarer reglene som gjelder for motorsykler, som er 2135 kroner i året.

Rotevatn sier at også elbilbilister er med å bidra til at det blir ulykker på veiene, at det blir luftforurensing, at det blir kø.

– De bør også betale for det. Men det skal ikke være slik at det ikke lønner seg å kjøre elbil. Derfor har vi samtidig, som vi innfører en veldig liten årsavgift, økt kostnadene på å kjøpe nye fossilbiler med høyere CO₂-pris, sier statsråden, og legger til:

– Så det vil fortsatt lønne seg å kjøpe elbil, det er like god konkurranse mot fossilbiler som i dag, og det er viktig for Venstre.

Målet om at alle privatbiler innen 2025 skal være utslippsfrie gjelder fortsatt. Likevel viser framskrivninger at regjeringen regner med at dette tallet vil være på 90 prosent i 2025, og 95 prosent i 2030.

Kaller det bekmørkt

Partileder i Miljøpartiet de Grønne Une Bastholm omtaler det nye statsbudsjettet bekmørkt, ut ifra et klimaperspektiv.

– Regjeringen legger opp til å kutte kun 21 prosent av utslippene de neste ni årene, under halvparten av det regjeringen har lovet. Det er helt uforståelig for alle unge som skal vokse opp med mer flom, ras, skogbrann. Vi har det ekstremt travelt hvis ikke klimaendringer skal true liv og helse, sier Bastholm.

Une Aina Bastholm

TRAVELT: MDG-leder Une Bastholm understreker at vi har det travelt hvis ikke klimaendringene skal true liv og helse.

Hun er også skuffet over at det ikke blir økte bensin- og dieselpriser, selv om regjeringen vet at mye av utslippene i Norge kommer fra transport.

– I tillegg gjør regjeringen det 2000 kroner dyrere i året å eie elbil, selv om bare 10 prosent av bilene på norske veier er elbiler i dag. Det er dramatisk, for transportsektoren er der vi skal kutte mest utslipp de neste årene, sier Bastholm.

SV-leder Audun Lysbakken er lite imponert over statsbudsjettets klimafokus.

Audun Lysbakken

LITE IMPONERT: SV-leder Audun Lysbakken frykter at Norge ikke vil nå klimamålene.

Foto: Terje Pedersen

– Inntrykket er at det er kunnskapsløs klassepolitikk og kraftløs klimapolitikk, sier han.

Lysbakken trekker spesielt fram at lekkasjene som har kommet viser at regjeringa enda en gang varsler et kutt i formuesskatten.

– Jeg frykter at vi får et budsjett som viser at vi ikke er i rute til Parisavtalen, fortsetter han.

Vil ha mer til karbonfangst- og lagring

Marius Holm, daglig leder i Zero, mener at regjeringen ikke klarer å leve opp til klimaløftene fra Granavolden det nye statsbudsjettet.

– Mange av disse tiltakene hører hjemme i statsbudsjettet, men vi finner dem ikke i det siste budsjettet før valget. Det begynner å bli få anledninger igjen, og det holder ikke å vise til at det kommer en klimamelding. Tiltak koster penger. De trenger enten bevilgninger, eller å stimuleres av økte avgifter på utslipp, sier Holm.

Marius Holm

SKUFFET: Daglig leder i Zero, Marius Holm, er skuffet over klimasatsingen i statsbudsjettet.

Han trekker frem at prosjekter som karbonfangst- og lagringsprosjektet Langskip er bra, men det trengs økt satsing på området, som på avfallsforbrenning.

– Det er også skuffende at en satsing på havvind uteblir, til tross for at timingen aldri har vært bedre. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, har vi ikke tid til å utsette slike store klimaløft som både vil skape arbeidsplasser og erstatte fossil energi, sier Holm.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger