– Det har blitt billigere å være milliardær. Dyrere å ha ungene i barnehagen, å bli syk eller være organisert, sier Hadia Tajik (Ap).
Hun kaller regjeringas forslag til statsbudsjett for «grovt urettferdig» og feil bruk av penger.
Arbeiderpartiet peker spesielt på at regjeringa vil gi ytterligere lettelser i formuesskatten. Ap-leder Jonas Gahr Støre har kalt det «unorsk», og for en «skatteskandale».
– Forskjellene kommer til å øke, utdyper Tajik til NRK.
– Forsterker Forskjells-Norge
– Det er kunnskapsløs klassepolitikk og kraftløs klimapolitikk, sier SV-leder Audun Lysbakken.
SV trekker spesielt fram at regjeringa enda en gang varsler et kutt i formuesskatten.
– Erna Solberg tar tusenlapper fra folk på dagpenger for å gi mange millioner til mangemilliardærene. Bare dager etter at regjeringa fikk enda mer dokumentasjon på at formuesskattekutt ikke virker. Ingenting er viktigere for dem enn bankkontoen til landets aller, aller rikeste, skriver finanspolitisk talsperson for SV Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Partiet Rødt mener også at regjeringas forslag til statsbudsjett «forsterker Forskjells-Norge».
– Istedenfor å fordele korona-regninga rettferdig, får aksjeeierne skattekutt i julegave, mens arbeidsledige får kutt i dagpengene fra nyttår og fortsatt ingen feriepenger neste sommer, skriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en e-post til NRK.
– De som har tatt de tyngste løftene i velferden møtes med stadig nye høvelkutt og effektiviseringskrav. Dette er forskjellspolitikk til å bli kvalm av. Regjeringa bryr seg null og niks om hvordan krisa slår ut for arbeidsfolk, fortsetter han.
Sp: – Forundret over omsorgen for de rike
Leder for Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringa forsterker krisa når de prioriterer å kutte i formuesskatten i statsbudsjettet.
– Den enorme omsorgen Høyre gang på gang har for dem som tjener over en million, klarer jeg ikke å slutte å forundre meg over, sier Vedum.
– Det er noe unorsk ved at det alltid er de som har høyest inntekt som skal få skattekutta, mens vanlige arbeidsfolk får strammet inn sine ordninger.
Sp-lederen reagerer også på at regjeringa foreslår å øke avgiftene i transport- og reiselivsnæringa fra seks til tolv prosent fra 1. januar neste år.
– Det er fullstendig uforståelig at regjeringa dobler avgiftene på reiseliv, transport, kultur når vi står midt i ei krise.
Ifølge Vedum er noe av det som er styrken i Norge at vi sørger for å løfte alle, men at dette forslaget øker forskjellene.
– Det at man øker momsen så kraftig nå hos reiselivet som har så mye trøbbel, er veldig uklokt. Det kommer til å sette arbeidsplasser og tryggheten til mange i fare.
Frp: – Blir tøffe forhandlinger
Regjeringa har ikke flertall i Stortinget, og må derfor forhandle for å få godkjent forslaget til statsbudsjett. Tidligere regjeringspartner Frp har en avgjørende rolle.
– Vi stiller ikke ultimatum, men kommer til å definere hvilke krav vi har når vi skal i gang med forhandlingene, sier Frp-leder Siv Jensen.
Frp har allerede flagget at de ønsker å få ned avgiftene på grensehandelutsatte varer som alkohol, sukker og tobakk. De vil heller ikke ha 3000 kvoteflyktninger til Norge eller gi så mye til bistand. Isteden vil Frp ha mer penger til helse, eldre og pensjonister.
– Det blir tøffe forhandlinger. Det kan du være sikker på, sier Jensen.
Frps Sylvi Listhaug er opptatt av at regjeringa ønsker å øke taket for egenandel ved legebesøk til 3183 kroner før man får frikort. Det er rundt 700 kroner mer enn i dag.
– Det vil ramme mange som har dårlig råd fra før. En million vil få økte helseutgifter. Å sende en regning til sjuke folk synes ikke Frp er en riktig prioritering, sier Listhaug til NRK.
Listhaug varsler også at Frp ikke er begeistret for regjeringas karbonfangst og -lagringsprosjekt «Langskip».
– Vi er skeptiske til å bruke skattebetalernes penger på dette risikoprosjektet, sier Listhaug.
– Vi skal ha tydelig gjennomslag, og mer enn det vi fikk i regjering, for å godta et budsjett, sier Listhaug.
LO: – Direkte usmakelig
Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen kaller statsbudsjettet for «et slag i trynet» på de arbeidsledige, som må regne med å få mindre penger.
– Det er helt uforståelig at de skreddersyr et budsjett for landets rikeste, og sender regninga til de som er arbeidsledige. Det er direkte usmakelig, sier Gabrielsen til NRK.
Gabrielsen etterlyser enda mer penger til arbeidsmarkedstiltak som treffer flere.
– Dette budsjettet kommer til å øke forskjellene i Norge, legger han til.
NHO er derimot fornøyd med forslaget til statsbudsjett.
– Det svarer på veldig mye, selv om det ikke er svaret for 2021. Det kommer til å være tøft for mange næringer neste år. Det må vi ta høyde for, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Almlid er opptatt av at krisetiltakene fortsetter for å redde sunne bedrifter.
Høyre: – Sikrer arbeidsplasser
Finansminister Tore Sanner (H) svarer at de også er opptatt av å unngå økte forskjeller.
– Det gjør vi ved å sikre arbeidsplasser. Det skal bli mer lønnsomt å investere i jobber, istedenfor bolig.
Ifølge Sanner vil reduksjon i skatt til bedrifter og lettelser i formuesskatt gi bedriftene mer muskler til å investere i flere arbeidsplasser.
– Svaret er ikke mer skatt, men å prioritere de som mangler kompetanse for å få arbeid, at man fullfører videregående skole og bedre integrering, sier Sanner.
Finansministeren avviser at det er for tidlig å doble momsen for næringslivet.
– Vi tar momssatsen tilbake der den var før krisa. Vi må være forberedt på omstilling.
Statsminister Erna Solberg sier til NRK regjeringa nå er nødt til å ta ned noen krisetiltak.
– Det bærer budsjettet preg av. Det er lett å kritisere oss når vi tar ned noen av de ekstraordinære tiltakene tilbake til normalen. Moms på reiseliv er et typisk eksempel.
Hun mener kritikken fra opposisjonen vitner om at valgkampen er i gang, og at partiene «snakker på inn- og utpust om hva de skal ha som valgkampsaker».
Mindre skatt
Regjeringa reduserer skatten for alle inntektsgrupper, men det er de med høyest inntekt som får de største kuttene.
Alle som har mellom 0 kroner og 1 million i inntekt, får i gjennomsnitt mellom 200 og 800 kroner i redusert skatt.
Eksempelvis får folk med en inntekt på 300.000-400.000 et kutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.
De med inntekter på 1 million kroner og over får i gjennomsnitt et skattekutt i 2021 på 3400 kroner, ifølge budsjettforslaget.
Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker fra 35 til 45 prosent.
Dermed senkes skatten på arbeidende kapital, og 55 prosent av verdien legges til grunn i beregningen.
Formue er ikke bare penger eller lett omsettelige aksjer, men for eksempel maskiner, lastebiler, driftsbygninger og andre eiendeler i bedriftene.
Den økte rabatten gjør det litt billigere å eie aksjeselskaper for bedriftseiere i formuesposisjon. Satsen holdes uendret på 0,85 prosent.
- Les kommentar: Staten kommer ikke til å betale for at alt skal bli som før