Ap: – Grovt urettferdig statsbudsjett

Arbeiderpartiet kaller det en skandale at regjeringa nok en gang ønsker å kutte i formuesskatten. Også Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt reagerer sterkt på at regjeringa prioriterer de rike.

Joans Gahr Støre

ØKTE FORSKJELLER: Ap-leder Jonas Gahr Støre reagerer på at regjeringa prioriterer å gi lettelser i formuesskatten. Han kaller det for «unorsk» og mener det vil øke forskjellene i landet.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det har blitt billigere å være milliardær. Dyrere å ha ungene i barnehagen, å bli syk eller være organisert, sier Hadia Tajik (Ap).

Hun kaller regjeringas forslag til statsbudsjett for «grovt urettferdig» og feil bruk av penger.

Arbeiderpartiet peker spesielt på at regjeringa vil gi ytterligere lettelser i formuesskatten. Ap-leder Jonas Gahr Støre har kalt det «unorsk», og for en «skatteskandale».

– Forskjellene kommer til å øke, utdyper Tajik til NRK.

– Forsterker Forskjells-Norge

Audun Lysbakken

SV-leder Audun Lysbakken kaller statsbudsjettet som nå legges fram som kunnskapsløst og kraftløst.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Det er kunnskapsløs klassepolitikk og kraftløs klimapolitikk, sier SV-leder Audun Lysbakken.

SV trekker spesielt fram at regjeringa enda en gang varsler et kutt i formuesskatten.

– Erna Solberg tar tusenlapper fra folk på dagpenger for å gi mange millioner til mangemilliardærene. Bare dager etter at regjeringa fikk enda mer dokumentasjon på at formuesskattekutt ikke virker. Ingenting er viktigere for dem enn bankkontoen til landets aller, aller rikeste, skriver finanspolitisk talsperson for SV Kari Elisabeth Kaski til NRK.

Bjørnar Moxnes

– Dette er forskjellspolitikk til å bli kvalm av. Regjeringa bryr seg null og niks om hvordan krisa slår ut for arbeidsfolk, mener Røde-leder Bjørnar Moxnes.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Partiet Rødt mener også at regjeringas forslag til statsbudsjett «forsterker Forskjells-Norge».

– Istedenfor å fordele korona-regninga rettferdig, får aksjeeierne skattekutt i julegave, mens arbeidsledige får kutt i dagpengene fra nyttår og fortsatt ingen feriepenger neste sommer, skriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en e-post til NRK.

– De som har tatt de tyngste løftene i velferden møtes med stadig nye høvelkutt og effektiviseringskrav. Dette er forskjellspolitikk til å bli kvalm av. Regjeringa bryr seg null og niks om hvordan krisa slår ut for arbeidsfolk, fortsetter han.

Sp: – Forundret over omsorgen for de rike

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

– Det er noe unorsk ved at det alltid er de som har høyest inntekt som skal få skattekutta, mens vanlige arbeidsfolk får strammet inn sine ordninger, sier leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Terje Bendiksby

Leder for Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringa forsterker krisa når de prioriterer å kutte i formuesskatten i statsbudsjettet.

– Den enorme omsorgen Høyre gang på gang har for dem som tjener over en million, klarer jeg ikke å slutte å forundre meg over, sier Vedum.

– Det er noe unorsk ved at det alltid er de som har høyest inntekt som skal få skattekutta, mens vanlige arbeidsfolk får strammet inn sine ordninger.

Sp-lederen reagerer også på at regjeringa foreslår å øke avgiftene i transport- og reiselivsnæringa fra seks til tolv prosent fra 1. januar neste år.

– Det er fullstendig uforståelig at regjeringa dobler avgiftene på reiseliv, transport, kultur når vi står midt i ei krise.

Ifølge Vedum er noe av det som er styrken i Norge at vi sørger for å løfte alle, men at dette forslaget øker forskjellene.

– Det at man øker momsen så kraftig nå hos reiselivet som har så mye trøbbel, er veldig uklokt. Det kommer til å sette arbeidsplasser og tryggheten til mange i fare.

Frp: – Blir tøffe forhandlinger

Regjeringa har ikke flertall i Stortinget, og må derfor forhandle for å få godkjent forslaget til statsbudsjett. Tidligere regjeringspartner Frp har en avgjørende rolle.

– Vi stiller ikke ultimatum, men kommer til å definere hvilke krav vi har når vi skal i gang med forhandlingene, sier Frp-leder Siv Jensen.

Frp har allerede flagget at de ønsker å få ned avgiftene på grensehandelutsatte varer som alkohol, sukker og tobakk. De vil heller ikke ha 3000 kvoteflyktninger til Norge eller gi så mye til bistand. Isteden vil Frp ha mer penger til helse, eldre og pensjonister.

– Det blir tøffe forhandlinger. Det kan du være sikker på, sier Jensen.

Frps Sylvi Listhaug er opptatt av at regjeringa ønsker å øke taket for egenandel ved legebesøk til 3183 kroner før man får frikort. Det er rundt 700 kroner mer enn i dag.

– Det vil ramme mange som har dårlig råd fra før. En million vil få økte helseutgifter. Å sende en regning til sjuke folk synes ikke Frp er en riktig prioritering, sier Listhaug til NRK.

Listhaug varsler også at Frp ikke er begeistret for regjeringas karbonfangst og -lagringsprosjekt «Langskip».

– Vi er skeptiske til å bruke skattebetalernes penger på dette risikoprosjektet, sier Listhaug.

– Vi skal ha tydelig gjennomslag, og mer enn det vi fikk i regjering, for å godta et budsjett, sier Listhaug.

Siv Jensen

Siv Jensen i Frp lover tøffe forhandlinger frør statsbudsjettet blir godkjent.

Foto: Terje Pedersen / NTB

LO: – Direkte usmakelig

Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen kaller statsbudsjettet for «et slag i trynet» på de arbeidsledige, som må regne med å få mindre penger.

– Det er helt uforståelig at de skreddersyr et budsjett for landets rikeste, og sender regninga til de som er arbeidsledige. Det er direkte usmakelig, sier Gabrielsen til NRK.

Gabrielsen etterlyser enda mer penger til arbeidsmarkedstiltak som treffer flere.

– Dette budsjettet kommer til å øke forskjellene i Norge, legger han til.

NHO er derimot fornøyd med forslaget til statsbudsjett.

– Det svarer på veldig mye, selv om det ikke er svaret for 2021. Det kommer til å være tøft for mange næringer neste år. Det må vi ta høyde for, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Almlid er opptatt av at krisetiltakene fortsetter for å redde sunne bedrifter.

Erna Solberg og Jan Tore Sanner

Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner mener Høyre også er opptatt av å unngå ulikhet, men med andre virkemidler.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Høyre: – Sikrer arbeidsplasser

Finansminister Tore Sanner (H) svarer at de også er opptatt av å unngå økte forskjeller.

– Det gjør vi ved å sikre arbeidsplasser. Det skal bli mer lønnsomt å investere i jobber, istedenfor bolig.

Ifølge Sanner vil reduksjon i skatt til bedrifter og lettelser i formuesskatt gi bedriftene mer muskler til å investere i flere arbeidsplasser.

– Svaret er ikke mer skatt, men å prioritere de som mangler kompetanse for å få arbeid, at man fullfører videregående skole og bedre integrering, sier Sanner.

Finansministeren avviser at det er for tidlig å doble momsen for næringslivet.

– Vi tar momssatsen tilbake der den var før krisa. Vi må være forberedt på omstilling.

Statsminister Erna Solberg sier til NRK regjeringa nå er nødt til å ta ned noen krisetiltak.

– Det bærer budsjettet preg av. Det er lett å kritisere oss når vi tar ned noen av de ekstraordinære tiltakene tilbake til normalen. Moms på reiseliv er et typisk eksempel.

Hun mener kritikken fra opposisjonen vitner om at valgkampen er i gang, og at partiene «snakker på inn- og utpust om hva de skal ha som valgkampsaker».

Mindre skatt

Regjeringa reduserer skatten for alle inntektsgrupper, men det er de med høyest inntekt som får de største kuttene.

Alle som har mellom 0 kroner og 1 million i inntekt, får i gjennomsnitt mellom 200 og 800 kroner i redusert skatt.

Eksempelvis får folk med en inntekt på 300.000-400.000 et kutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.

De med inntekter på 1 million kroner og over får i gjennomsnitt et skattekutt i 2021 på 3400 kroner, ifølge budsjettforslaget.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker fra 35 til 45 prosent.

Dermed senkes skatten på arbeidende kapital, og 55 prosent av verdien legges til grunn i beregningen.

Formue er ikke bare penger eller lett omsettelige aksjer, men for eksempel maskiner, lastebiler, driftsbygninger og andre eiendeler i bedriftene.

Den økte rabatten gjør det litt billigere å eie aksjeselskaper for bedriftseiere i formuesposisjon. Satsen holdes uendret på 0,85 prosent.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen planlegger å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Når vet vi hva som kommer i regjeringens forslag til statsbudsjett?

Onsdag klokken 08.00 vil regjeringen publisere de viktigste nøkkeltallene fra statsbudsjettet på regjeringen.no. Klokken 10.00 vil hele budsjettet bli tilgjengelig.

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 925 stemmer

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger