Bevilger milliarder til jernbanen etter kostnadssprekker

Det var i sin avskjedstale til landsmøtet lørdag avtroppende Venstre-leder Trine Skei Grande kom med sin siste budsjettlekkasje.

Jernbanebudsjettet øker til 26,8 til 32,1 milliarder kroner, en økning på 20 prosent fra i år til neste år.

Overskridelser

– Dette er en gigantisk satsing på jernbane, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Sammen med regjeringskollegene Nikolai Astrup (H) og Sveinung Rotevatn (V) møter han NRK på Oslo S for å røpe detaljene i togsatsingen.

Hareide erkjenner at det meste av økningen går med til å dekke kostnadsoverskridelser og holde framdriften på Intercity-strekningene på Østlandet.

– Vi bygger alle de tre Intercity-strekningene vi holder på med, mot Hamar, Vestfoldbanen og Østfoldbanen.

– Det har vært store kostnadsoverskridelser, men vi har likevel valgt å satse for fullt videre, sier Hareide.

– Faren over

I mars orienterte regjeringen om det den kalte «krevende kostnadsprekker i historisk jernbanesatsing».

Follobanen sprakk med ytterligere fem milliarder kroner, og nytt dobbeltspor på Østfoldbanen videre sørover gjennom Moss med tre. Også to strekninger på Vestfoldbanen ble dyrere.

Intercity-utbyggingen mot Hamar som skulle gi én times reisetid mellom Oslo og mjøsbyen, ble foreslått utsatt på ubestemt tid.

Nå er faren over, bedyrer samferdselsministeren.

– Vi bygger nå for fullt mot Hamar, vi er allerede på vei til Tønsberg, vi vet at vi er kommet forbi Moss. Så den indre delen av Intercity er realiteten sikret.

Ikke siden Nordlandsbanen

– Under denne regjeringen har det ikke vært satset mer på jernbane siden Nordlandsbanen sto ferdig i 1962, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

– Intercity-strekningene binder sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner og gjør at folk får en enklere hverdag, og det er tross alt det viktigste, sier han.

– Det betyr at klimagassutslippene går ned, vi får mindre trafikk, og vi kan bygge mer fornuftig rundt de store byene våre, legger klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til.

Elektrisk Trønderbane

Av andre budsjettsatsinger på jernbane rundt de store byene trekker politikerne blant annet fram disse:

• Anleggsarbeidene for å elektrifisere deler av Trønderbanen, Meråkerbanen og Leangen-Stavnebanen starter.
• I Bergen åpner nye Ulriken tunnel for trafikk i desember i år. Da starter rehabiliteringen av dagens tunnel.
• Flere avganger på Jærbanen og planlegging av en mulig forlenging av dobbeltsporet fra Sandnes til Nærbø.
• Fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen planlegges ferdig slik at det blir mulig med investeringsbeslutning i 2021.

Det statsbudsjettet derimot ikke sier noe om, er Intercity-utbyggingen videre til Lillehammer, til Skien og til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Frykter stopp på Hamar

Ved Mjøsa bekymrer det politikerne nord for Hamar.

– Vi er bekymret for at det stopper på Hamar, sier ordfører i Ringsaker, Anita Ihle Steen (Ap).

– Vi vil at det skal være utbygging helt fram til Lillehammer. Dette handler om å binde hele regionen sammen, og dette er noe vi i hele regionen står sammen om.

– Vi ønsker at flere skal bruke jernbane. Det handler om miljø, trafikksikkerhet og belastning i byer, sier Ihle Steen, som også leder Innlandet Arbeiderparti.

Knut Arild Hareide sier at ytre Intercity er noe han kommer tilbake til i Nasjonal Transportplan i mars.

– Det vi må se på, er hva slags nytteverdi vi får av ytre Intercity, sier han.

• Les også: Ny rapport: Fire milliardsprekker på 37 kilometer
• Les også: Jernbaneutbygging kan tape for utslippsfrie biler
• Les også: Frykter jernbanen taper i Hareides samferdselsplan