Kommentar

Staten kommer ikke til å betale for at alt skal bli som før krisen

Mellom linjene ligger en vanskelig sannhet: Bedrifter kommer til å gå konkurs. Arbeidsplasser vil være tapt for alltid. Noen næringer vil aldri komme tilbake til normalen.

Statsbudsjettet 2021

Sanner ønsker ikke å legge for mye til rette for bransjer som kanskje ikke har livets rett slik de drives i dag, skriver Cecilie Langum Becker.

Foto: Heiko Junge / NTB

Onsdag ble forslaget til statsbudsjettet for neste år lagt frem.

Noe av det mest overraskende er at regjeringen allerede i 2021 har mål om å komme seg tilbake til handlingsregelen for oljepengebruk, på tross av at finansminister Jan Tore Sanner understreker at vi opplever det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden.

I 2021 legger regjeringen opp til at det skal brukes 313 milliarder oljekroner.

Det er kraftig ned fra årets oljepengebruk på 404 milliarder, men fortsatt langt mer enn normalåret 2019 da det ble brukt 252 milliarder kroner.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen planlegger å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Når vet vi hva som kommer i regjeringens forslag til statsbudsjett?

Onsdag klokken 08.00 vil regjeringen publisere de viktigste nøkkeltallene fra statsbudsjettet på regjeringen.no. Klokken 10.00 vil hele budsjettet bli tilgjengelig.

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 925 stemmer

Ønsker ikke å la pengebruken løpe løpsk

At man kommer ned igjen til rettesnoren for oljepengebruk på 3 prosent neste år, på tross av at koronapandemien ikke er over, er et tydelig signal fra regjeringen om at de ikke ønsker å la pengebruken løpe løpsk – selv om det er krise.

Finanspolitikken preges av et dilemma mellom at det går bedre sammenlignet med det man hadde trodd; ledigheten har kommet langt ned og Norge har klart seg mye bedre enn mange andre land – samtidig som at vi ikke er ute av krisen ennå.

Vanskelig sannhet mellom linjene

Et kjernebudskap i årets budsjett er at staten ikke kommer til å betale for at alt skal være nøyaktig slik det var før korona:

– Noen næringer vil fortsatt ha behov for ekstra hjelp til å komme gjennom krisen. Samtidig skal vi legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, for å møte utfordringene som ligger foran oss, sier Sanner i dag.

Mellom linjene ligger en vanskelig sannhet:

Bedrifter kommer til å gå konkurs. Arbeidsplasser vil være tapt for alltid. Noen næringer vil aldri komme tilbake til normalen.

Ordet omstilling innebærer jo at noe må endre seg.

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

116 761 total
5 468 færre
Graf fra 3. mars
Oppdatert 1. september

Dagpenger ved permittering Innsendte søknader

419 199 total
109 nye
Graf fra 9. mars
Oppdatert 7. september

Vil ikke kaste gode penger etter dårlige

Sanner ønsker med andre ord ikke å legge for mye til rette for bransjer som kanskje ikke har livets rett slik de drives i dag.

Han vil ikke kaste gode penger etter dårligere.

Historien har flere eksempler på hvor galt det kan gå, for eksempel dagens krise i offshorerederiene som har blitt forsterket av for raus finansiering av bransjen under forrige krise.

Faren som lurer

«Alle» økonomer er enige om at det er viktig og riktig å bruke penger nå, og at det er billigere å hjelpe bedriftene gjennom krisen enn å la dem gå konkurs. Det tar lang tid å bygge opp nye arbeidsplasser.

Men faren som lurer er altså at norsk økonomis evne til å vokse, kan hemmes av for store tiltak mot bransjer som ikke har livets rett.

Det kan føre til at Norge står mindre sterkt enn andre land om noen år. Hvis vi bruker for mye av oljerikdommen vår til å motvirke omstilling, kan det gjøre oss dårligere rustet til å for eksempel møte eldrebølgen.

Næringene må levere omstillingen

Nøyaktig hvilke deler av hvilke bransjer som må omstille seg, kommer ikke Sanner inn på.

Han kommer heller ikke med konkrete forslag til hvordan det skal gjøres – og hvor vi skal. Som han indikerer; han skal legge til rette – men det er næringene selv som må levere omstillingen.

For enkeltmenneskene som nå er permittert er det ikke lett å vite helt konkret hva man skal foreta seg. Er man permittert eller oppsagt fra jobben som for eksempel hotellansatt eller bakkepersonell, lurer man helt sikkert på om man skal satse på omskolering nå med en gang - eller skal man vente og håpe på at bransjen de jobber i kommer tilbake.

Strekk i laget

For selv om regjeringen er sterke i troen på at norsk økonomi skal komme kraftig tilbake neste år, kan forskjellene mellom arbeidstakerne her til lands fortsette å øke.

Et A-lag som fortsatt er i jobb, og et B-lag som har vært ansatt i bransjer som kanskje aldri kommer tilbake der de var.

Strekken i laget forsterkes av at A-laget får enda mer penger til overs med rekordlave renter, som muliggjør kjøp av større boliger, hytter og biler.