Dette betyr statsbudsjettet for deg

Regjeringen vil bruke 313,4 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2021, noe som ventes å utgjøre 3 prosent av oljefondet ved inngangen til året.

Regjeringen har varslet at den vil søke støtte hos Fremskrittspartiet for å sikre flertall for budsjettet i Stortinget, og Frp varsler en knallhard dragkamp.

• LES OGSÅ: Statsbudsjettet: Varsler skattekutt og flere i arbeid

Her er de viktigste endringene for husholdningene

Dyrere sprit og vin: Alkoholavgiftene øker, brennevin og alkohol øker med minst 3,4 prosent. Regjeringen tror til sammenligning at prisene generelt vil øke med 3,5 prosent neste år.

Dyrere snus og røyk: Snus øker med 3,7 prosent i avgift. Sigaretter 3,4 prosent.

Dyrere å eie elbil: Det innføres en årlig trafikkforsikringsavgift også for elbiler, men med lavere sats enn for biler som kjører på fossilt drivstoff. Avgiften tilsvarer reglene som gjelder for motorsykler – 2.135 kroner i året.

• LES OGSÅ: Staten kommer ikke til å betale for at alt skal bli som før krisen

Dyrere pumpepris på drivstoff:

• Veibruksavgiften økes med 2 prosent til 5,01 kroner per liter bensin.
• Veibruksavgiften på autodiesel senkes med 1,1 prosent til 3,58 kroner per liter.
• Co₂-avgiften på bensin øker med hele 8,7 prosent til 1,37 kroner per liter.

Dyrere å fly: Regjeringen foreslår at flypassasjeravgiften skal økes med 3,3 prosent for flyginger i Europa. For hver passasjer betyr det at flyselskapene må betale en avgift på 79 kroner.

For reiser ut av Europa er økningen større. Der foreslår regjeringen på 3,4 prosent til 211 kroner per passasjer.

Dyrere strøm: Den generelle avgiftsatsen på strøm øker med 3,5 prosent til 16,69 øre per kilowattime.

Økt maksbeløp i barnehage: Maksimal betaling for barn i barnehade øker fra 3 135 i måneden inneværende år til 3230 kroner i måneden fra 1. januar 2021. Maks årlig betaling i barnehage blir dermed 35 530 kroner.

Øker årlig sparebeløp i boligsparing for ungdom (BSU): Regjeringen foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp fra 25.000 kroner til 27.500 kroner. Ordningen gjelder for dem som ikke har kjøpt sin første bolig. Regjeringen foreslår at personer som allerede eier bolig, ikke lenger skal få skattefradrag gjennom BSU-ordningen.

Må betale mer for å bruke helsetjenester: Regjeringen foreslår at frikortgrensen øker fra mellom 2.176 og 2.460 kroner til en sats på 3183 kroner neste år.

Regjeringens endring i personbeskatningen gir noen hundrelapper i skattekutt:

Personer med inntekt på 500.000 får i gjennomsnitt 500 kroner i skattelette neste år, mens de som tjener over en million i snitt vil få skattelette på 3.400 kroner, viser regjeringens beregninger

• De med inntekt mellom 200.000 og 300.000 får skattekutt på rundt 400 kroner.
• De med inntekt mellom 300.000 og 500.000 får skattekutt på rundt 300 kroner.
• De med over en halv million i inntekt får mellom 400 og 500 kroner i skattelette.

• Kuttet i formuesskatten er det særlig de med over en million i inntekt som nyter godt av. I snitt har denne gruppen på rundt 300.000 nordmenn et kutt i formuesskatten på 2900 kroner.

Mulig å tjene mer skattefritt: Frikortgrensen økes fra 55.000 kroner til 60.000 kroner.

Kutt i eiendomsskatten: Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille. Det betyr at kommunene får et lavere tak for hvor mye de kan kreve inn i kommunal eiendomsskatt, og vil påvirke kommunenes mulighet til å få inn inntekter.

Høyere formuesskatt for dyre boliger: Verdsettelsesrabatten for boligen man selv bor i endres fra 75 prosent til 50 prosent. Det innebærer at formuesskattegrunnlaget for dyre primærboliger dobles, for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Effekten for en bolig til 30 millioner kroner er en årlig økt skatteregning på 31.875 kroner gitt at eieren er i full formuesskatteposisjon.

For boliger med en markedsverdi under 15 millioner kroner, holdes verdsettelsesrabatten uendret på 75 prosent som i dag.

I praksis betyr det at en fjerdedel av boligverdien regnes som formue, og skattlegges med 0,85 prosent.

Lavere formuesskatt for å eie bedrifter: Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker fra 35 til 45 prosent.

Dermed senkes skatten på arbeidende kapital, og 55 prosent av verdien legges til grunn i beregningen. Formue er ikke bare penger eller lett omsettelige aksjer, men for eksempel maskiner, lastebiler, driftsbygninger og andre eiendeler i bedriftene. Den økte rabatten gjør det litt billigere å eie aksjeselskaper for bedriftseiere i formuesposisjon. Satsen holdes uendret på 0,85 prosent.

Skatt på lønnsinntekt: De ulike nivåene i trinnskatten justeres opp med 1,8-2,2 prosent. Innslagspunktet i trinn 1 økes til 184.800 kroner, mens høyeste marginalskatt for lønnsinntekter slår inn ved inntekter over 1.021.550 kroner for inntektsåret 2021.

Minstefradraget i lønnsinntekt øker med 2,2 prosent til 106.750 kroner.

Trygdeavgift: Nedre grense for å betale trygdeavgift økes med 9,2 prosent, til 59.650 kroner i året.

Kan få dyrere gaver av arbeidsgiver: Regelverket for frynsegoder (naturalytelser) forenkles, og regjeringen foreslår at arbeidsgiver kan gi gaver til ansatte for inntil 5000 kroner uten at man må skatte av det. I dag er denne grensen på 2000 kroner.

Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10000 til 13000 kroner.

Øker barnetrygden med 300 kroner: Regjeringen foreslår å øke barnetrygden med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte 6 år, tilsvarende 3600 kroner i året. Endringen får effekt fra 1. september 2021.

Billigere sukkerfri brus: Regjeringen foreslår å senke avgiften på lettbrus med 27,6 prosent fra og med 1. juli neste år. Dette gjelder drikkevarer som enten har lavt sukkerinnhold eller kun er tilsatt kunstig søtstoff. Drikkevarene med høyest sukkerinnhold får uendret avgift. Produkter som kun inneholder naturlig sukker, vil fortsatt være fritatt for avgift.

Nå blir det moms på alternativ behandling og plastisk kirurgi: Alternativ behandling har i dag unntak for merverdiavgift. Regjeringen foreslår nå å fjerne unntaket, slik at alternative behandlere, som massører, må avgiftsbelegge tjenestene. Det vil fortsatt være unntak for alternativ behandling som ytes av helsepersonell.

500 kroner billigere gebyr ved gjeldsproblemer: Hvis man ikke betaler regningene, og kreditor forsøker å få tak i pengene ved å ta utlegg i lønn eller ting du eier, blir gebyrene billigere. I dag er gebyret på 2.038 kroner, men regjeringen mener at det ikke koster mer enn 1.398 kroner å få tatt utlegg i eiendeler. Derfor foreslår regjeringen å senke gebyret til 1.498 kroner. Det vil gi 279 millioner kroner mindre inntekter til staten.