Dette betyr statsbudsjettet for deg

Det blir dyrere å eie elbil, kjøpe bensin og tobakk. Samtidig økes barnetrygden og formuesskatten for dyre boliger. Her er de viktigste endringene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Varer i matbutikk
Foto: Terje Pedersen / NTB

Regjeringen vil bruke 313,4 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2021, noe som ventes å utgjøre 3 prosent av oljefondet ved inngangen til året.

Regjeringen har varslet at den vil søke støtte hos Fremskrittspartiet for å sikre flertall for budsjettet i Stortinget, og Frp varsler en knallhard dragkamp.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen planlegger å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Når vet vi hva som kommer i regjeringens forslag til statsbudsjett?

Onsdag klokken 08.00 vil regjeringen publisere de viktigste nøkkeltallene fra statsbudsjettet på regjeringen.no. Klokken 10.00 vil hele budsjettet bli tilgjengelig.

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 927 stemmer

Her er de viktigste endringene for husholdningene

Dyrere sprit og vin: Alkoholavgiftene øker, brennevin og alkohol øker med minst 3,4 prosent. Regjeringen tror til sammenligning at prisene generelt vil øke med 3,5 prosent neste år.

Dyrere snus og røyk: Snus øker med 3,7 prosent i avgift. Sigaretter 3,4 prosent.

Dyrere å eie elbil: Det innføres en årlig trafikkforsikringsavgift også for elbiler, men med lavere sats enn for biler som kjører på fossilt drivstoff. Avgiften tilsvarer reglene som gjelder for motorsykler – 2.135 kroner i året.

Dyrere pumpepris på drivstoff:

  • Veibruksavgiften økes med 2 prosent til 5,01 kroner per liter bensin.
  • Veibruksavgiften på autodiesel senkes med 1,1 prosent til 3,58 kroner per liter.
  • Co₂-avgiften på bensin øker med hele 8,7 prosent til 1,37 kroner per liter.

Dyrere å fly: Regjeringen foreslår at flypassasjeravgiften skal økes med 3,3 prosent for flyginger i Europa. For hver passasjer betyr det at flyselskapene må betale en avgift på 79 kroner.

For reiser ut av Europa er økningen større. Der foreslår regjeringen på 3,4 prosent til 211 kroner per passasjer.

Dyrere strøm: Den generelle avgiftsatsen på strøm øker med 3,5 prosent til 16,69 øre per kilowattime.

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

116 761 total
5 468 færre
Graf fra 3. mars
Oppdatert 1. september

Dagpenger ved permittering Innsendte søknader

419 199 total
109 nye
Graf fra 9. mars
Oppdatert 7. september

Økt maksbeløp i barnehage: Maksimal betaling for barn i barnehade øker fra 3 135 i måneden inneværende år til 3230 kroner i måneden fra 1. januar 2021. Maks årlig betaling i barnehage blir dermed 35 530 kroner.

Øker årlig sparebeløp i boligsparing for ungdom (BSU): Regjeringen foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp fra 25.000 kroner til 27.500 kroner. Ordningen gjelder for dem som ikke har kjøpt sin første bolig. Regjeringen foreslår at personer som allerede eier bolig, ikke lenger skal få skattefradrag gjennom BSU-ordningen.

Må betale mer for å bruke helsetjenester: Regjeringen foreslår at frikortgrensen øker fra mellom 2.176 og 2.460 kroner til en sats på 3183 kroner neste år.

Regjeringens endring i personbeskatningen gir noen hundrelapper i skattekutt:

Personer med inntekt på 500.000 får i gjennomsnitt 500 kroner i skattelette neste år, mens de som tjener over en million i snitt vil få skattelette på 3.400 kroner, viser regjeringens beregninger

  • De med inntekt mellom 200.000 og 300.000 får skattekutt på rundt 400 kroner.
  • De med inntekt mellom 300.000 og 500.000 får skattekutt på rundt 300 kroner.
  • De med over en halv million i inntekt får mellom 400 og 500 kroner i skattelette.
  • Kuttet i formuesskatten er det særlig de med over en million i inntekt som nyter godt av. I snitt har denne gruppen på rundt 300.000 nordmenn et kutt i formuesskatten på 2900 kroner.

Mulig å tjene mer skattefritt: Frikortgrensen økes fra 55.000 kroner til 60.000 kroner.

Kutt i eiendomsskatten: Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille. Det betyr at kommunene får et lavere tak for hvor mye de kan kreve inn i kommunal eiendomsskatt, og vil påvirke kommunenes mulighet til å få inn inntekter.

Høyere formuesskatt for dyre boliger: Verdsettelsesrabatten for boligen man selv bor i endres fra 75 prosent til 50 prosent. Det innebærer at formuesskattegrunnlaget for dyre primærboliger dobles, for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Effekten for en bolig til 30 millioner kroner er en årlig økt skatteregning på 31.875 kroner gitt at eieren er i full formuesskatteposisjon.

For boliger med en markedsverdi under 15 millioner kroner, holdes verdsettelsesrabatten uendret på 75 prosent som i dag.

I praksis betyr det at en fjerdedel av boligverdien regnes som formue, og skattlegges med 0,85 prosent.

Lavere formuesskatt for å eie bedrifter: Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler øker fra 35 til 45 prosent.

Dermed senkes skatten på arbeidende kapital, og 55 prosent av verdien legges til grunn i beregningen. Formue er ikke bare penger eller lett omsettelige aksjer, men for eksempel maskiner, lastebiler, driftsbygninger og andre eiendeler i bedriftene. Den økte rabatten gjør det litt billigere å eie aksjeselskaper for bedriftseiere i formuesposisjon. Satsen holdes uendret på 0,85 prosent.

Skatt på lønnsinntekt: De ulike nivåene i trinnskatten justeres opp med 1,8-2,2 prosent. Innslagspunktet i trinn 1 økes til 184.800 kroner, mens høyeste marginalskatt for lønnsinntekter slår inn ved inntekter over 1.021.550 kroner for inntektsåret 2021.

Minstefradraget i lønnsinntekt øker med 2,2 prosent til 106.750 kroner.

Trygdeavgift: Nedre grense for å betale trygdeavgift økes med 9,2 prosent, til 59.650 kroner i året.

Kan få dyrere gaver av arbeidsgiver: Regelverket for frynsegoder (naturalytelser) forenkles, og regjeringen foreslår at arbeidsgiver kan gi gaver til ansatte for inntil 5000 kroner uten at man må skatte av det. I dag er denne grensen på 2000 kroner.

Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10000 til 13000 kroner.

Øker barnetrygden med 300 kroner: Regjeringen foreslår å øke barnetrygden med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte 6 år, tilsvarende 3600 kroner i året. Endringen får effekt fra 1. september 2021.

Billigere sukkerfri brus: Regjeringen foreslår å senke avgiften på lettbrus med 27,6 prosent fra og med 1. juli neste år. Dette gjelder drikkevarer som enten har lavt sukkerinnhold eller kun er tilsatt kunstig søtstoff. Drikkevarene med høyest sukkerinnhold får uendret avgift. Produkter som kun inneholder naturlig sukker, vil fortsatt være fritatt for avgift.

Nå blir det moms på alternativ behandling og plastisk kirurgi: Alternativ behandling har i dag unntak for merverdiavgift. Regjeringen foreslår nå å fjerne unntaket, slik at alternative behandlere, som massører, må avgiftsbelegge tjenestene. Det vil fortsatt være unntak for alternativ behandling som ytes av helsepersonell.

500 kroner billigere gebyr ved gjeldsproblemer: Hvis man ikke betaler regningene, og kreditor forsøker å få tak i pengene ved å ta utlegg i lønn eller ting du eier, blir gebyrene billigere. I dag er gebyret på 2.038 kroner, men regjeringen mener at det ikke koster mer enn 1.398 kroner å få tatt utlegg i eiendeler. Derfor foreslår regjeringen å senke gebyret til 1.498 kroner. Det vil gi 279 millioner kroner mindre inntekter til staten.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger