Hopp til innhold

Forsvarer ber om frifinnelse for Zaniar Matapour

Forsvarer Marius Dietrichson ber om at Zaniar Matapour frifinnes for terrorangrepet 25. juni 2022. Han mener også at klienten er utilregnelig.

Straffesaken mot Zaniar Matapour. FOrsvarer Marius Dietrichson gestikulerer, med hendene ved siden av hodet, sort kappe over hvit skjorte og runde briller med mørk innfatning. Bak ham er hvit rettssal-vegg.

VIL HA FRIFINNELSE: Forsvarer Marius Dietrichson under sin prosedyre onsdag.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Forsvarer Marius Dietrichson ber om at Zaniar Matapour frifinnes for terror.

– Matapour frifinnes for straffekravet. Subsidiært at Matapour behandles på mildest mulig måte, sier Dietrichson i retten.

Den siste delen innebærer at forsvareren ber om at Matapour får mildest mulig straff, i tilfelle retten finner ham skyldig.

Dietrichson sier og at Matapour uansett må frifinnes for den delen av forholdet som han mener ble framprovosert av Etterretningstjenestens hemmelige agent – enten det er hele handlingen natt til 25. juni 2022, eller den delen som omfatter terrorhensikt.

Det er siste uke i rettssaken mot Matapour. Tirsdag var det aktor som prosederte. De ba om at Matapour dømmes til lovens strengeste straff 30 års forvaring – for terrorangrepet 25. juni 2022.

Les mer om aktors prosedyre Aktor vil at Matapour får 30 år i fengsel: – Han viser ingen anger

Straffesaken mot Zaniar Matapour. Matapour fotografert under rettssakens første dag. Han ser fremfor seg og hever øyebrynene, så pannen rynker seg under en liten, hvit, heklet lue. Han har stort svart og grått skjegg og svart genser.

Aktor Sturla Henriksbø sier til NRK at han registrerer at han og forsvarer har ulikt ståsted, og sier de vil svare på dette i retten i morgen.

– Han er utilregnelig

Aktoratet mener at Matapour er tilregnelig. Dette er forsvarer Dietrichson uenig i.

– Han er utilregnelig og følgelig kan han ikke straffes. Så er det andre reaksjoner retten kan se på nå i den forbindelse, men det er opp til retten, sier Dietrichson.

– Men han kan ikke straffes hvis han er utilregnelig, sier han til NRK.

Les også Skal ha kommet med terrorinnrømmelse i fersk lydfil

Aisha Shezadi Kausar

I sin prosedyre gjentok han flere ganger ord brukt av de sakkyndige, samt flere legejournaler og epikriser om Matapour de siste 25 årene.

– Grunnleggende mistenksom, utstrakt paranoia, stoler ikke på noen. Føler seg overvåket.

Han viser til funn av de mange mobiltelefonene hjemme hos Matapour.

En av mobilene til Zaniar Matapour hadde politiet i pride-paraden i 2017 som bakgrunn

En av mobilene til Zaniar Matapour hadde politiet i pride-paraden i 2017 som bakgrunn.

Foto: Politiet

– Er det planlegging av angrepet, eller er det en del av Matapours væremåte? Hvis det er det siste, så sier det ingenting om handlingen, bare noe om personen.

Hele onsdagen i rettssaken mot Zaniar Matapour er satt av til forsvarer Dietrichsons sluttprosedyre.

Han er svært kritisk til E-tjenesten, og mener de kan ha framprovosert angrepet, og ikke gjort nok for å forhindre det.

– Myndighetene ber om baya. De ber om troskapserklæringen. Uten etterretningstjenestens virksomhet hadde ikke dette vært terror.

– En fortvilelsesaksjon som ikke har det motiv at det er terror, er ikke en terroraksjon.

Les også Matapour-rettssaken: Hemmelig vitne stilte i forkledning i retten

Matapour rettsak

Kraftig ut mot E-tjenesten

En tydelig oppspilt forsvarer Marius Dietrichson henvender seg til de fornærmede under prosedyren. Brillene faller flere ganger av nesa hans mens han snakker.

– Hadde de fornærmede ikke bare vært pride, hadde det vært halve regjeringen og deler av stortinget, er det ingen som hadde akseptert admiralens svar – «vi hinta», sier Dietrichson og henvende seg til de fornærmede.

Han viser til sjef Andreas Stensønes vitnemål tidligere i rettssaken, hvor det ble uttalt at E-tjenesten i møte med PST i forkant av angrepet skal ha hintet til pride.

PST har fått hard kritikk for oppfølgingen sin av et tips fra E-tjenesten om et nært forestående angrep i Norge. Også Stortinget gir PST hovedansvaret for at angrepet ikke ble avverget.

– Det kan hende E-tjenesten har utløst angrepet med sin tankeløse virksomhet, sier forsvareren.

– Jeg tror ikke denne aldeles grusomme handlingen hadde skjedd, hvis ikke dette hadde skjedd.

– Hadde ikke skjedd uten IS

Dietrichson mener operasjonen var lite gjennomtenkt fra myndighetenes side.

– Aksjonen bærer preg av manglende kontroll og manglende gjennomtenkthet på faremomentene, mener forsvareren.

Agenten fra E-tjenesten utga seg for å være IS-kriger og sharia-ekspert, sier forsvareren.

Les også E-tjeneste-ansatt hadde «høye skuldre» rundt pride: – Jeg er litt i stuss

Straffesaken mot Zaniar Matapour

I meldingene agenten fra E-tjenesten sendte, etterspørres det troskapsed og at angrepet som ble varslet om skulle gjøre stor skade. Agenten spør også om «broren» som skulle gjennomføre angrepet var til å stole på.

E-tjenesten har forklart dette med at de forsøkte å bremse prosessen, slik at de kunne avverge angrepet, i sine vitnemål i retten.

– Dette hadde ikke skjedd uten IS, men det er jo ikke noe IS. Det er bare myndighetene på den siden.

Les også Bhatti om Matapour: – En god venn

Straffesaken mot Zaniar Matapour

Stiller spørsmål ved flere bevis

Reisen til Matapour fra en annen siktet sin leilighet og til CJ Hambros plass i Oslo sentrum, løftes også av Dietrichson.

Han påpeker at Matapour fikk taxisjåføren som kjørte ham til å kjøre på lite logiske måter, og at de kjørte på måfå.

Dietrichson påpeker at angrepet skjedde utenfor Tinghuset.

Han antyder at Matapour kan ha hatt dårlige følelser knyttet til tinghuset i Oslo, på grunn av barnefordelingssaken som ble behandlet der året før.

NRK_BØE_33

Marius Dietrichson forsvarer Zaniar Matapour.

Foto: Torstein Georg Bøe / Torstein Georg Bøe

Dietrichson går videre til våpnene Matapour benyttet natt til 25. juni 2022.

Maskinvåpenet hadde en funksjoneringsfeil som gjorde at han ikke klarte å bruke det lenge.

– Det kan tilsi at gjerningsmannen ikke har prøvd dem. Det sier kanskje noe om tidspunktet og tilgangsspørsmålet, kan hende. Vi vet ingenting utover at de grenser til å ikke funke.

Aktoratet mener Matapour kan ha planlagt angrepet i lang tid. Dietrichson stiller spørsmål ved dette og mener det er like sannsynlig at Matapour ble involvert samme dag.

– Når vet jeg ikke, men det jeg vet er at han er involvert rett før. Om lag 40 minutter før, når han sender baya, sier Dietrichson.

Les også Maskinpistolen til Matapour fikk funksjonssvikt: – Flere liv kunne gått tapt

Et gammelt maskingevær og en gammel pistol ligger på et sete i en politibil.

– Når ga han opp livet?

Dietrichson begynte dagen med å gå gjennom beviskravene for å dømme noen i en straffesak, og understreker at det må være en faktisk terrorhensikt for å dømme noen etter den nye terrorloven.

Han sier også at man vet svært lite om Matapours hensikt med å begå angrepet.

– Når tok han beslutningen? Eller sagt på en annen måte, når er det han ga opp livet? Er det tett på handlingen? Eller er det før? Det kan si noe om hans overlegninger, om det er tett på.

Et gammelt maskingevær og en gammel pistol ligger på et sete i en politibil.

Våpnene Matapour brukte under angrepet mot London pub og Per på hjørnet.

Foto: Politiet

Dietrichson mener man ikke ut ifra de andre siktede i saken kan si at Matapour hadde terrorhensikt.

Dietrichson viser til barnefordelingssaken som skulle ankebehandles 15. juni. Den møtte ikke Matapour opp til.

Av aktor tirsdag ble det sagt at det er fordi han allerede visste hva han skulle gjøre kort tid senere, og at ankebehandlingen derfor ikke ville ha en betydning.

Les også Arrene fra Rosenkrantz' gate

jan mage

Samtidig sier Dietrichson at troskapseden var et uttrykk for terrorhensikt. Han er ikke uenig i at Matapour har gjort det han er tiltalt for.

Det er dermed ikke sagt at han mener Matapour er skyldig og kan straffes for handlingen.

Dersom det har skjedd ulovlig provokasjon er det ikke sikkert at Matapour skal bære hele straffansvaret, mener han.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger