Stortingets innstilling om pride-angrepet: Hovedansvaret ligger hos PST

Terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022 rammet skeive utesteder midt i pride-feiringen. To personer ble drept og flere skadet i angrepet.

Rettssaken mot tiltalte Zaniar Matapour pågår for tiden i Oslo tingrett. Fire andre er siktet i saken, deriblant Arfan Bhatti, som ble utlevert fra Pakistan til Norge forrige uke.

Kontrollkomiteen kritiserer ikke regjeringens håndtering i forkant og den umiddelbare oppfølgningen av angrepet.

Flertallet i komiteen, med unntak av medlemmene fra Ap og Sp, mener imidlertid justisminister Emilie Enger Mehl sviktet i oppfølgingen av det skeive miljøet.

– Til tross for gjentatte henvendelser gikk det nærmere ett år før statsråden arrangerte et møte med skeive organisasjonene som var rammet av angrepet. Komiteflertallet mener at det skeive miljøet ikke ble fulgt godt nok opp i etterkant av angrepet, sier komiteleder Peter Frølich (H) i en pressemelding.

PST har hovedansvaret

Et viktig bevis mot Matapour er kontakten en hemmelig agent i Etteretningstjenesten hadde med en bruker de mener er Aisha Kausar i forkant av angrepet. Den politiet mener er Kausar, varslet at et angrep ville skje i et skandinavisk land.

Kausar er også siktet i saken.

E-tjenesten varslet PST om dette, og forklarte der at de mente angrepet kunne kobles til Arfan Bhatti. E-tjenesten varslet også om at Bhatti hadde delt bilde av et brennende pride-flagg på sin Facebook-konto.

Likevel ble ingenting gjort for å sikre pride-feiringen, som pågikk mens møtene i de hemmelige tjenestene ble avholdt.

Komiteen mener hovedansvaret for at angrepet ikke ble avverget, ligger hos PST. De mener at E-tjenesten gjorde det de kunne for å varsle.

– Vi har ikke vært opptatt av å finne syndebukker, men ansvaret må plasseres tydelig. Vi vet at PST jobber hardt for å sikre Norge, men når terror likevel skjer, må man lære av feil og mangler ved eget arbeid, sier Frølich.

PSTs arbeid i forkant av pride-angrepet har fått hard medfart i kjølvannet av angrepet. Et utvalg som ble satt til å se på politiets arbeid, var svært kritiske til PSTs arbeid i forkant.

– PST må ta tak i svakhetene som er avdekket, og øke sin oppmerksomhet om utsatte minoriteter som mulige terrormål, sier SVs komitemedlem Audun Lysbakken.

Komiteen deler ikke synet til 25. juni-utvalget som vurderte politiets arbeid før, under og etter angrepet på alle punkter. Utvalget sa at beslutningen om å avlyse solidaritetsmarkeringen 27. juni er i strid med forsamlingsfriheten.

– Det er domstolene som til syvende og sist avgjør hva som utgjør et menneskerettighetsbrudd. Komiteen gir likevel uttrykk for at vi ikke deler 25. juni-utvalgets konklusjon om at menneskerettighetene ble brutt da politiet anbefalte avlysninger av arrangementet, sier Frølich.

Oslo Pride-leder Dan Bjørke er klar på at beskjeden om avlysning falt tungt for mange i det skeive miljøet.

– Det var forferdelig trist for mange. Det var en periode hvor veldig mange hadde sterkt behov for å møtes og stå sammen i solidaritet, sier Bjørke.

Mer enn om avgjørelsen bryter med Grunnloven eller EMK er han opptatt av hvorfor situasjonen oppstod i utgangspunktet.

– Hvorfor hadde ikke PST oversikt? Hvorfor oppstod kaoset som gjorde at de overstyrte politidistriktet og arrangementet ble avlyst? Da er man tilbake igjen til samarbeidet mellom PST og E-tjenesten, og alle oppfølgingspunktene som 25. juni-utvalget kom med.

– Opprørende

Komitemedlem Grunde Almeland sier alle de involverte har store læringspunkter, og mener alle de involverte må prioritere å følge opp læringspunktene fra innstillingen.

– Det er opprørende å se at mange berørte av terroren 25. juni fortsatt ikke får den oppfølgingen de fortjener, selv snart to år etter angrepet. Derfor skulle det bare mangle at kontrollkomiteen i dag sier klart ifra om at Emilie Enger Mehl ikke har gjort en god nok jobb.

Stortingets kontrollkomite ber regjeringen sørge for at det settes i gang relevant oppfølgingsforskning på de berørte av angrepet 25. juni, heter det i komiteens innstilling.

Dette trekker Almeland frem.

– Det er uforståelig for meg at det etter to år ikke er igangsatt et arbeid med å hente inn kunnskap om hvordan det går med de som ble sterkt påvirket av terroren. Jeg er glad for at Stortinget nå sier fra.

Senterpartiets komitemedlem Nils T. Bjørke mener det noe av kritikken mot justisminister Mehl er unyansert.

– Det er rett og slett feil at hun ikke møtte de skeive organisasjonene på nærmere ett år. Hun hadde første møte med dem i oktober, sier Bjørke.

På tross av kritikk har han forståelse for at solidaritetsmarkeringen ble avlyst.

– Når du skal ta sånne tidskritiske vurderinger, så er tryggheten til folk viktigst. Da mener jeg det ikke var urimelig at den ble avlyst. Selv om jeg skjønner at det er trist for dem det var aktuelt for.

– Går veldig dårlig med mange

Leder Espen Evjenth i Støttegruppa 25. juni er også glade for at Stortinget nå ber regjeringen sette i gang oppfølgingsforskning.

– Vårt inntrykk er at det går veldig dårlig med mange av de som ble rammet. I retten har vi fått høre folk fortelle om depresjon, rusproblematikk og alvorlige traumer. Mange har vært helt eller delvis ute av arbeidslivet i lange perioder.

– Vi mener at det haster å komme i gang. Vi trenger å få oversikt over folks behov, og så må de berørte får den hjelpa de trenger for at de skal kunne komme seg på beina igjen etter angrepet.

Justisdepartementet sier de vil sette seg inn i innstillingen før saken blir behandlet i Stortinget neste uke. Justisministeren ønsker ikke å stille til intervju med NRK, opplyser pressekontakt i departementet. PST ønsker heller ikke å kommentere saken.