Maskinpistolen til Matapour fikk funksjonssvikt: – Flere liv kunne gått tapt

I rettens første dag etter påske ble våpnene Zaniar Matapour benyttet terrornatten til 25. juni 2022 vist fram i retten.

Rettssaken mot terrortiltalte Matapour er nå inne i sin tredje uke.

Matapour skjøt først åtte skudd med en Luger-pistol. Deretter avfyrte han fire runder med maskinpistolen av typen MP40, før han igjen ladet pistolen, ifølge politiets gjennomgang i tingretten.

Alt skjedde i løpet av 1,5 minutter, viser gjennomgangen. 11 personer ble truffet av skuddene, og to av dem døde. Så ble han lagt i bakken av 12 sivile, og et siste skudd gikk av.

Under kan du se bilder av det politiet beslagla da de pågrep Matapour:

Det finnes spor av både maskinpistolen og et av magasinene i norske våpen- og forsvarsregistre. Men på begynnelsen av 1990-tallet stopper sporene.

– Jeg har prøveskutt dette våpenet med til sammen 32 patroner, og da oppsto det sporadiske feil, sa politibetjent Øyvind Strand i Kripos til retten.

Kripos' undersøkelser har imidlertid ikke vist at noe gikk galt med Luger-pistolen under angrepet.

Det er en feil med maskinpistolen som gjorde at Matapour ikke fikk skadet flere under terrorangrepet, ifølge aktor Sturla Henriksbø.

MP40 kan nemlig «funksjonere feil» dersom en holder i magasinet mens man avfyrer det, ifølge Kripos.

– Da våpenet ble tatt i beslag, var det en patron i kammeret som var forsøkt avfyrt, men som ikke hadde blitt avfyrt på grunn av en funksjonssvikt, sier Henriksbø til NRK.

Det betyr at Matapour forsøkte å avfyr flere skudd enn det han gjorde, mener aktoren.

– Og grunnen til at han ikke lyktes var at våpenet ikke virket som det var ment, sier Henriksbø til NRK.

Hadde 103 ubrukte patroner

Totalt hadde Matapour 103 ubrukte patroner på seg da han ble pågrepet.

67 av disse lå i en plastpose i lomma hans. Fire var igjen i ett av de to magasinene i Luger-pistolen, mens det var totalt 19 patroner i MP40-geværet. En av disse patronene kilte seg altså, og ble ikke avfyrt.

– Det betyr igjen at enda flere liv kunne gått tapt, enda flere kunne vært skadet, hvis ikke våpenet sluttet å virke, sier aktor Henriksbø.

Både maskinpistolen og pistolen er tyske våpen av typer som har vært i bruk helt tilbake til annen verdenskrig.

Over en million slike våpen ble produsert i første halvdel av 1940-tallet. MP40-en ble brukt i det norske forsvaret etter krigen, og av befal i det norske Heimevernet fram til 1990-tallet. Da ble den avløst med den moderne modellen MP5.

Blant patronene Matapour ble funnet med, stammer et fra det svenske forsvaret, et fra Norge, og flere fra Brasil.

Det finnes ikke spor av Luger-pistolen Matapour benyttet i verken norske eller internasjonale våpen- eller forsvarsregistre.

Et av magasinene har imidlertid samme serienummer som en Luger-pistol som ble registrert stjålet i 1991. Ifølge Strand i Kripos er det ikke mulig å fastslå at magasinet tilhører det stjålne våpenet.

MP40-pistolen er registrert i forsvarets registre i 1993.

– Ved søk i forsvarets historiske registre er et våpen av samme type og samme serienummer registrert som kassert i 1993. Det antas at våpenet skulle vært destruert, sier Strand i retten.

Strand sier at Luger-pistolen er i god stand. Det samme sier han ikke om maskinvåpenet.

– Det er ikke pusset voldsomt de siste årene. Det er veldig mye rust, sier han og holder opp våpenet.

– Det har helt åpenbart ikke vært voldsomt tatt vare på.

Innsatslederen: Bevarer menneskemøtene i hjertet

Politioverbetjent Tore Barstad møtte også opp i tingretten tirsdag for å vitne mot terrortiltalte Matapour.

– Det er noen av disse historiene som jeg tror jeg ønsker å bevare i hjertet mitt, sier innsatsleder Tore Barstad til NRK.

Den erfarne politimannen har vært ute mang en natt i Oslos gater. Det var han som ledet innsatsen da Zaniar Matapour angrep utestedene Per på hjørnet og London pub 25. juni 2022.

Inne på London pub fikk han en sykepleier på stedet til å ta hånd om en som lå skadet på dansegulvet. Så måtte han videre.

På forhånd hadde politiet avklart at det var en PLIVO-hendelse, altså pågående livstruende vold, og at fokuset til politiet skulle være å få kontroll på gjerningsmannen. Også hvis de måtte «hoppe over skadede mennesker» for å få det til.

– Viser noe jeg har vært redd for at vi har mista

I etterkant har Barstad følt seg trygg på at han tok de rette avgjørelsene den natten. Mens politiet jobbet med å få oversikt, hadde 12 sivile klart å få kontroll på Matapour.

En stund etter angrepet møtte Barstad dem på lunsj. Den lunsjen sier han er en av de sterkeste møtene han har hatt i forbindelse med angrepet.

– Den heltemodige innsatsen som den sto for, og faren for sitt eget liv. Det viser noe som jeg også har vært litt redd for at vi hadde mista i samfunnet. Snu ryggen bort og løpe derifra, og helst ikke vil verken se, ta, røre eller høre. Og unngå å bli involvert, da. Det tenker jeg var en god følelse, å møte folk som står opp og tar tak, sier han.

– Det er farlig å si at det er eksempel til etterfølgelse, for det er det egentlig ikke. Så fremt det ikke er trygt å gjennomføre det.

Under lunsjen fikk Barstad mulighet til å forklare hvorfor politiet brukte tid på å hjelpe de sivile som holdt Matapour nede.

Bilen han selv satt i stoppet nært Matapour, men han så ikke basketaket, og løp i stedet i retning London pub. Han mener det på mange måter var flaks at han ikke oppdaget basketaket.

– Da hadde innsatsen inne på selve skadestedet, eller innsatsområdet. Da hadde den blitt forsinka. Jeg hadde ikke kunnet iverksette det så tidlig som mulig. Vi hadde ikke fått ambulansene plass så tidlig som vi fikk.

– Vi klarer ikke å gjøre alt. Vi trenger hjelp. Og de var helt uvurderlige her.

– Vi måtte være et beroligende element

Også utrykningsleder Eivind Håndstad vitnet tirsdag. Han hadde sin første vakt som utrykningsleder den natta.

Håndstad beskriver hvordan folk gråt og var i sjokk da han ankom åstedet. Flere snakket i telefonen og holdt rundt hverandre. Han skjønte at politiet måtte jobbe med å berolige og ivareta ofrene etter angrepet.

Han sier han har tenkt mye på hva Zaniar Matapour hadde på seg under angrepet.

– En ting plaget meg: Matapour hadde på seg en gul T-skjorte. Det var veldig rart.

Håndstads forståelse av hvordan vold pågår i det offentlige rom, tilsa nemlig at signalgule plagg var unormalt.

– Det er vanlig med jordfarger for å holde seg skjult. Han her gjorde det stikk motsatte.