Januarblakk? Her er løsningen

Her er seks måter du kan få den trange januarøkonomien til å dekke de dyre vanene dine.

Mørkelilla lommebok med masse kort og noen mynter

Klarer du å legge igjen lommeboka hjemme, bruker du også mindre penger på impulskjøp.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Kontoen er slanka etter shopping over evne i desember.

Men med få grep kan du finne en liten slant til sparing.

Kanskje sparer du for å få bedre råd, kanskje vil du spare for å kjøpe bolig, eller kanskje sparer du til en etterlengta ferie.

Uansett hva målet er, her er seks tips som kan hjelpe deg på vei.

1. Liste med alle kjøp

Dame med brukt hår og sort jakke står ute på gata

Lise Vermelid Kristoffersen synes det er skikkelig inspirerende å få motivere andre til å redusere forbruket.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

– Skriv opp alt du bruker penger på i 30 dager. Det er en litt krevende jobb, men jo større jobb det er jo mer har du å ta tak i, oppfordrer Lise Vermelid Kristoffersen fra «Pengesnakk».

Dette er en utfordring hun har gitt følgerne sine flere ganger, og lista blir ofte lengre enn du så for deg.

– Totalsummen og antall kjøp kan kanskje være sjokkerende. Men å skrive ned alt du kjøper gjør at mange tenker seg om en ekstra gang og handler mindre, sier hun.

LES OGSÅ: Sannheten om sløsingen din

2. Press prisene

Det er ofte mye å hente ved å gå gjennom bank, mobilabonnement, strømleverandør og forsikring.

– Blir du kvalm av å tenke på en slik gjennomgang så begynn heller med noe som er gøy og motiverende, anbefaler Vermelid Kristoffersen.

En morsom ting, rent pengemessig, kan jo være å lete opp gavekort og tilgodelapper som kan gjøre at du kan skaffe en bursdagsgave eller gå på kino uten at det koster noe.

– Mens du holder på med det, er det kanskje mer lystbetont å se på de større tingene. Start for eksempel med boliglånsrenta. Hvis du har boliglån, og ikke vet hvilken rente du har, er den for høy, mener hun.

Sjekk bankenes renter på Finansportalen og bytt til deg en bedre avtale.

– Forsikring er en større jobb, for der er det så mange forskjellige betingelser. Men mobilabonnement er enkelt å skifte. Sjekk hvor mye data du vanligvis bruker og se om ditt bruk er billigere hos en annen leverandør, anbefaler hun.

LES OGSÅ: Bytt deg rikere

3. Selg det du ikke bruker

Dame med lyst hår og mørk genser

Oda Kristine Sølsnæs Rossland kan tjene litt ekstra på å begynne å selge det hun ikke bruker.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Midt i Oslo bor Oda Kristine Sølsnæs Rossland på 23 år. Hun er ganske flink til å spare, og kaster sjelden mat.

– Jeg har mikrospar på kortet så det trekkes 20 kroner ekstra når jeg handler for 200 eller mer. I fjor tjente jeg nok til å få skattefradraget på BSU-kontoen, og fylte opp den med pengene fra sparekontoen, forteller hun.

Men selv om hun stort sett er ganske flink med penger, forteller hun at det finnes flere plagg i skapet med lappen på, som aldri er brukt.

– Det er for eksempel ting jeg har kjøpt på nett som ikke passet, som jeg enten glemte å sende tilbake, eller ikke rakk fristen fordi jeg dro på ferie. Noen ting jeg har kjøp billig har også kosta så mye å sende tilbake at jeg bare droppa det, forteller hun.

Men de ubrukte skattene på Odas kleshenger kan lett forvandles til penger. Det er nemlig mye å hente i å selge ting på nett.

– På Tise ble det lagt ut 2 millioner annonser i kategorien "klær, kosmetikk og tilbehør" i Norge i fjor, og det blir nå solgt nesten 4000 plagg i snitt hver dag. Spesielt klær av kjente merker er populære, opplyser Eirik Frøyland Rime fra Tise.

Favoritter som blir ødelagt kan det også lønne seg å gjøre noe med.

– Jeg har et par sko med ødelagt glidelås som jeg lenge har tenkt å reparere, men jeg har enda ikke gjort det, forteller hun.

Det er mange steder som både fikser glidelåser, skifter hel og limer såler. Kostnader på dette er mye lavere enn et nytt par med sko.

LES OGSÅ: Ungdom lærer det de kan om økonomi på TV

4. Stopp «sugerørskostnadene»

Så har vi det Pengesnakk-Lise kaller for sugerør.

– Det er små engangssummer du en gang har sagt ja til at kan trekkes fra kontoen din, men som blir en stor sum i løpet av året, forklarer hun.

  • Det kan være en app som var gøy noen få dager, men som du ikke har brukt på månedsvis, men likevel betaler for
  • Det kan være et bytte fra ett treningssenter til et annet, men så glemte du å si opp det første og trekkes fremdeles for begge
  • Mange betaler også for både Netflix, Sumo, HBO og Prime hver måned, men få bruker alle strømmetjenestene samtidig

– Hvis du planlegger hvilke serier du vi se, alene eller sammen med den du bor med, kan du ha en strømmetjeneste i to måneder, så skifte til en annen og bytte til en tredje når du har sett det du skal. Både film, serier og musikk har tjenester det er kostnadsfritt å avslutte og opprette, så her er det bare å planlegge et par måneder av gangen, oppfordrer hun.

Gå inn i nettbanken og se over lista med faste trekk, men sjekk også kjøp på smarttelefonen. Plutselig finner du kanskje en app du ikke visste du betalte for.

LES OGSÅ: Triksene som gir deg økonomiske barn

5. Planlegg måltidene

Liste over butikklogoer

Sjekk hvilke tilbud det er i matbutikken før du handler.

Foto: appen Mattilbud / Skjermdump

En stor utgift for de fleste nordmenn, er mat.

– Det eneste grepet som fungerer her er planlegging. Det høres nok kjedelig ut, men egentlig er det bare deilig befriende å vite hva jeg skal lage til middag som både er sunt, smaker godt og ikke koster for mye. Det er ikke alltid så lett å komme på lure middager på vei hjem, når du er sliten etter en lang dag, skisserer hun.

Bor du mellom flere butikker, lønner det seg å sjekke hvilke tilbud som gjelder, og legge handelen til den butikken.

– Mens jeg lager handleliste sjekker jeg hva som må spises opp i kjøleskapet. Så er jeg likevel fleksibel i butikken hvis det ligger et godt alternativ i halv pris-disken, forteller hun.

Og tenk gjennom om det er en vare du egentlig trenger, og om det virkelig er et godt tilbud, før du hamstrer på tikronersmarked. Kristoffersen viser til sine to «hamstreregler»:

  • Det må være en vare vi bruker ganske mye av
  • Det må ha lang holdbarhet

Er du en av dem som kaster middagsrester må du enten lære deg å bruke restene bedre, eller fryse ned halvparten etter måltidet. Å kaste spiselig mat er det samme som å kaste penger i søpla.

– En annen lur ting er å bake brødet selv. I tillegg til at det er billigere og kanskje også sunnere, så sparer det deg for en tur i butikken. Mye av det du kjøper kan handles inn for en uke eller to, men brød vil vi gjerne ha ferskt, sier hun.

Er du ikke av det bakeglade slaget kan kanskje «Too good to go» fra et bakeri være en god løsning. Det er en app som viser hvilke matsteder i nærheten som selger det de har igjen før stengetid til en lav sum.

LES OGSÅ: 15 ting du kan lage av tørt brød

6. Begynn sparing med små summer

– Det lureste er nok et fast trekk rett etter at du har fått lønn, og hvis det er penger igjen når neste lønning kommer kan du spare litt til, anbefaler Lise Vermelid Kristoffersen.

Mange tenker at de ikke har råd til å spare, men bare du starter smått nok, så har de fleste råd.

– Begynn med et fast trekk på 100 eller 200 kroner i måneden. Hvis det går bra kan du øke trekket neste måned, foreslår hun.

Litt ut i 2020, når du har gjort små endringer i økonomien din, kan du trolig øke trekket ytterligere.

– Vi har alle forskjellig økonomi, men for det fleste er det lettere med et små beløp hver måned enn ett stort beløp to ganger i året, sier hun.

LES OGSÅ: Slik blir konfirmasjonspengene til bolig

... hvis du klarer flere spareutfordringer ...

  • Lag matpakke og ta med deg egen kaffe i termokopp
  • Legg igjen lommeboka hjemme. Da tenker du deg om en ekstra gang før du kjøper deg noe. Er det krise kan du alltids be en kollega eller han foran deg i køen betale og vipse tilbake summen
  • Klarer du hvit måned - uten både alkohol, tobakk, sukker og lettbrus?
  • En siste utfordring: Kan du gå 30 dager uten å bruke penger på noe som helst (bortsett fra faste utgifter til bolig, strøm og telefoni)? Klarer du de første 30 kan du leve vanlig neste måned, og så se om du klarer 60 dager uten å bruke en krone.

LES OGSÅ: 13 år uten å bruke penger

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)