Sannheten om sløsingen din

Hvor mange lapper sløser du bort på dyre uvaner? Det kan nettbanken fortelle deg, og vi viser deg hvordan.

Sløsing

Har du oversikt over hvor mange penger du bruker på impulskjøp, kaffe, alkohol og shopping i året?

Foto: Montasje / Colourbox

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Skal du ha kontroll over økonomien, lønner det seg å sette opp et budsjett. Men det hjelper mye å se på hva du faktisk bruker pengene på.

Flere av de største norske bankene har budsjettmodeller i nettbanken. Disse kan du bruke til å finne ut hvor mange penger du bruker på shopping, sigaretter, taxi og alt annet du måtte ønske.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Budsjett i nettbanken

Slik kan en oversikt se ut etter at varekjøpene er sortert i forskjellige kategorier.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Skremmende sannhet

DnB NOR har hatt sin tjeneste i flere år, men det er ikke så mange som bruker den. Om den brukes av få fordi man ikke vet om den, eller fordi man ikke vil vite hva pengene går til, er uvisst.

Men det lønner seg uansett å få et innblikk i transaksjonene.

Sidsel Sodefjed Jørgensen

Sidsel Sodefjed Jørgensen, forbrukerøkonom i DnB NOR.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

- Du kan kategorisere varekjøpene dine i de undergruppene du selv ønsker, som for eksempel matbutikker, shopping, taxi, kafeer og ferie. Da vil du se nøyaktig hva du bruker på dette hver måned og hvert år, forklarer Sidsel Sodefjed Jørgensen, forbrukerøkonom i DnB NOR.

Slik gjør du det:

  • Når du er logget inn i nettbanken går du til «Min oversikt».
  • Velg deretter hvilken konto du vil analysere, for eksempel brukskontoen.
  • Nettbanken kommer da opp med forskjellige kategorier, men du trenger i første omgang bare å sortere den kategorien som heter «varekjøp», anbefaler hun.
  • De andre kan du la stå slik nettbanken har kategorisert dem.
  • Opprett undergrupper etter behov, og huk av transaksjonene du vil ha inn i denne gruppen.
  • Du kan når som helst trekke fra og legge til i gruppen.
  • Til slutt får du opp en oversikt over hva du har brukt på de forskjellige undergruppene siste år.
  • Januar til april er i årets regnskap, men det du brukte i mai til desember i fjor, legger seg inn som budsjett for mai til desember i år.

- Når du ser hva du brukte i mai i fjor, er du bedre forberedt når mai kommer i år. Spesielt viktig er det å vite når faste regninger som forsikring, strøm og kommunale avgifter kommer, forklarer forbrukerøkonomen.

Hvis du synes dette høres vanskelig ut, finnes det mange måter å få hjelp på.

- Vi hjelper deg gjerne å kategorisere forbruket ditt. Du kan chatte med oss, ringe for å få hjelp, eller benytte deg av rådgiveren din. Dersom du ringer, har vi mulighet til å navigere budsjettmodellen sammen med deg. Men det beste er nok å bestille en time hos rådgiveren din, slik at han eller hun kan gjøre det sammen med deg her i banken, anbefaler hun.

LES OGSÅ:

Finn sparepotensialet

Når du ser svart på hvitt hvor mange penger du årlig bruker på unødvendig innkjøp, bør du spørre deg selv om det er verdt det. Kjøper du en muffins på Narvesen til 15 kroner hver dag, er det faktisk 5475 kroner i året. Disse pengene kunne du kanskje heller brukt på en ferie.

- Mange bruker penger på kaffe hver dag, og selv bruker jeg 23 kroner daglig. Selv om jeg vet at jeg kunne brukt de pengene på mye annet, er jeg ikke villig til å slutte med det. Jeg trenger den kaffekoppen - og jeg koser meg med den, innrømmer Jørgensen.

Kanskje er det greit å kjøpe én kaffe hver dag. Men blir det én kaffe før jobb eller skole, en til i lunsjen sammen med lunsjmat og deretter en muffins på vei hjem, blir totalsummen veldig høy.

Og akkurat hvor høy, vil budsjettmodellen fortelle deg under en eventuell kiosk/kafékategori.

- Når du har tenkt etter om du kan stramme inn på noe, bør du bestemme deg for skal bruke innsparingen til. Dersom du fremdeles har BSU-konto, bør du aller først sørge for at du sparer maksimalt til den. Du kan ha fasttrekk hver måned, men det lønner seg å sette inn så mye som mulig i januar, for å dra nytte av rentene gjennom hele året, foreslår hun.

Betal ned lån

Det neste steget er så å vurdere om du kan betale ned mer på boliglånet.

- De fleste godtar den låneavtalen banken gir dem, men den er ofte på 25 eller 30 år. Du bør regne etter hvor mye ekstra det koster i måneden hvis du velger kortere nedbetalingstid. Nå som renten er så lav vil det lønne seg, så kan du heller justere nedbetalingstiden opp ett år eller to når renten stiger, anbefaler Jørgensen.

Hvis du er så heldig at du kan spare noen kroner til etter å ha kortet ned lånet, er det en god ting å sette pengene på sparekontoen.

- Dette kan være en kortsiktig sparing til ferie, bilkjøp, ny tv eller andre ting man vil unne seg etter noen måneders sparing.

For mange kan det være vanskelig å vurdere sin egen økonomi for å finne ut hvor man skal spare. Da kan det lønne seg å se på hva snittet i Norge bruker på de forskjellige hovedgruppene.

- SIFO har en budsjettmodell som alle bankene bruker når de skal vurdere hvor mye lån vi kan gi til en kunde. Gå til standardbudsjettets kalkulator, velg alder og kjønn på familiemedlemmene, og fyll ut om dere har barn eller bil, samt samlet inntekt. Da vil du få opp hvor mange penger snittet på din alder i din situasjon bruker på mat og drikke, klær og sko osv, oppfordrer forbrukerøkonomen.

Ligger du høyt over snittet i en eller flere av kategoriene, har du et godt sparepotensial.

Les også: Du har spart penger - du visste bare ikke om det

Instruksjonsvideo på YouTube

Storebrand lanserte tjenesten «Mitt Forbruk» i mars.

- Vi har forhåndskategorisert de vanligste utgiftspostene for deg. På den måten kommer du kjapt i gang og du trenger ikke å bruke tid på å dele inn utgiftspostene selv, sier Hanne Gudding, informasjonssjef i Storebrand.

For at kundene deres skal sette seg inn i tjenesten, har de laget en instruksjonsvideo på YouTube.

Automatisk sortering på vei

Christine Warloe

Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

Foto: Nordea

Nordea jobber nå med en regnskaps- og budsjettmodell i nettbanken, som skal lanseres denne våren.

- Den vil automatisk sortere alle transaksjoner på de kontoene du har hos Nordea i ni ulike kategorier:

  • Bolig
  • Mat
  • Transport
  • Fritid
  • Sparing
  • Forsikringer
  • Helse
  • Diverse


- Du kan også legge til egne kategorier hvis du har noe annet du ønsker å kontrollere i tillegg, forklarer Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

Det som skiller denne fra andre bankers modeller, er den automatiske kategoriseringen. Når dette lanseres, vil alle varekjøpene du har gjort, enten med kortet eller betalte transaksjoner i nettbanken, sorteres i kategorier.

- Du kan se dataene per måned, per år, eller hittil i år. I tillegg kan du sammenlikne forbruket ditt med et budsjett som ligger inne. Budsjettett i modellen er basert på snittet av forbruket ditt de siste 12 månedene. Du trenger altså ikke gjøre noe selv, men hvis man vil er det enkelt å gå inn i forslaget til budsjett og endre beløpene, slik at du får en ny målsetting å forholde deg til, sier hun.

LES OGSÅ:

- Skikkelig øyeåpner

Nordea forteller at de gjør dette for å hjelpe forbrukerne med å få en bedre oversikt over økonomien.

- Vi vil gjøre det lettere for folk å nå de økonomiske målene de har. Du vil se totalforbruket og inntekten - og differansen blir det du kan spare, eventuelt forbruke, sier forbrukerøkonomen.

Warloe tror dette vil kunne være en skikkelig øyeåpner for mange, og mener de færreste har et godt bilde på hva de bruker på forskjellige bruksområder.

Det er et tankekors at bankene har hatt disse dataene lenge, men at ingen har gjort jobben med å sortere informasjonen. Økningen i forbruksgjeld blant unge og programmer som «Luksusfellen» tvinger frem løsninger som gjør oss i stand til å ta bedre grep om økonomien.

- Det å følge opp økonomien uten et slikt verktøy er vanskelig. Man kan si til folk at de må få en oversikt over økonomien, men å gjøre dette over tid krever for mye. Bankene må faktisk hjelpe kundene med å sortere de dataene de allerede har, mener hun.

LES OGSÅ:

Tidlig ute, men trenger oppdateringer

Johnny Anderson

Johnny Anderson, informasjonssjef i Skandiabanken.

Foto: John Gjertsen / Skandiabanken

Skandiabanken har en tjeneste som var veldig god og fremsynt når den ble lansert, men som nå er moden for oppgradering med mer automatikk og mer grafisk fremstilling.

- Vi var tidlig ute med en tjeneste allerede i 2006 og ser nå på hvordan vi skal videreutvikle denne. Tjenesten består av 1) «Min økonomi» og 2) «Min balanse», sier Johnny Anderson, informasjonssjef i Skandiabanken.

Tjenesten «Min økonomi» henter automatisk inn kodede transaksjoner slik som lønn, barnetrygd, pensjon, skatt osv, og viser totalbeløp i tillegg til at du kan trykke deg inn på en post og se dato og beløp.

- Du kan på en slik måte få en enkel oversikt over kontobevegelser månedlig eller årlig per konto. Du kan også opprette underkategorier som for eksempel under korttransaksjoner - "Rema 1000" - og manuelt flytte over transaksjoner inn i denne kategorien, forklarer Anderson.

Utfordringen med tjenesten er at den ikke automatisk tagger alle korttransaksjoner, men at disse må merkes manuelt. I tillegg har de ikke en grafisk fremstilling av data.

- «Min balanse» gir et totalbilde over din økonomi. Her feedes automatisk info fra kontobeholdning, lån og kreditter i Skandiabanken. Du kan også manuelt legge til egne felter for husverdi, bilverdi, eiendeler, samt andre lån eller formuer fra andre banker eller institusjoner, forklarer han videre.

Les også: - Lett å spare 27.000 kroner

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.