Hopp til innhold

Skjønte at hun ikke var en god nok mamma - ba barnevernet ta datteren

– Akkurat nå er jeg ingen god mor, sier 27-åringen. Det har vært en markant økning av frivillig overtakelse fra barnevernet de siste årene.

Moren holder hendene hardt rundt hundebamsen når hun savner datteren.

Moren holder hardt rundt hunden når hun savner datteren.

Foto: Anders Leines

Vi sitter i en lys og romslig kjellerleilighet sammen med en mamma som savner datteren sin. Hun viser fram et bilde. En liten jente med små musefletter smiler til kamera. Jenta på bildet har akkurat fylt to år.

Det har gått noen måneder siden moren frivillig ga fra seg omsorgen, og ba barnevernet finne noen andre som kunne ta vare på datteren.

– Jeg så henne i går faktisk. Jeg ser at hun er glad og har det gøy. Det varmer hjertet mitt, sier moren til NRK, i podkasten «På innsiden av barnevernet». Moren og de andre medvirkende i podkasten er anonymisert, av hensyn til barna og de ansatte.

I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet plasseres rundt 1000 barn i fosterhjem i Norge i året. Den lille jenta med de små museflettene har akkurat blitt en av dem.

– Det var veldig tungt

For å forstå morens historie, må vi spole flere måneder tilbake, til den dagen hun rømte fra mannen sin og ringte barnevernet.

Hendelsen utløste en akuttsituasjon. Politiet ble tilkalt. Toåringen ble hentet av barnevernet og fraktet til et krisesenter sammen med mammaen sin. Senere fikk de plass på et familiesenter, hvor moren skulle få hjelp til å klare hverdagen selv.

Moren trodde hun skulle klare å ta vare på datteren sin alene. Det gikk ikke. Hun fikk et sammenbrudd, og ba barnevernet finne et beredskapshjem til datteren.

– Det var veldig tungt. Jeg gråt i flere dager, men jeg synes likevel det var bra at de tok henne fra meg. Jeg var ikke den gode mammaen som jeg trodde jeg var, sier 27-åringen.

Moren håper at datteren kommer tilbake en dag.

Moren håper at datteren kommer tilbake.

Foto: Anders Leines

Markant økning av frivillig overtakelse

Denne moren er ikke alene om å gi fra seg omsorgen for barnet. Det viser en rapport fra Universitet i Bergen utført for Barne- og familiedepartementet, fra årene 2018 til 2021.

I løpet av fire år har antall omsorgsovertakelser med samtykke fra en eller begge foreldre gått fra 25 prosent til 40 prosent. Det er en markant økning på kort tid, sier Marit Skivenes, barnevernsforsker og statsviter ved Universitetet i Bergen.

Hun mener det i utgangspunktet er positivt at flere samtykker til omsorgsovertakelse, og at det gir uttrykk for godt barnevernsarbeid.

Samtidig gir det grunn til å spørre hva som ligger bak endringen, og foreløpig finnes det ikke gode svar på dette, sier forsker Marit Skivenes.

Var selv plassert i beredskapshjem

Barnevernet roser moren for at hun klarer å sette barnet først.

– Så klok du er som klarer å sette datteren din sine behov først. Jeg vet jo at du elsker henne og at du vil alt det beste for henne, sier saksbehandler «Marte» til moren.

Som barn var den unge moren selv plassert i beredskapshjem. Hun skulle ønske at hun hadde vært der lenger.

– Jeg har ikke selv fått den kjærligheten jeg trenger, sier moren.

Da hun ga opp omsorgen fant barnevernet et beredskapshjem til datteren. Det er en midlertidig løsning inntil barnevernet finner ut hva som er det beste for barnet på lang sikt. Moren samtykket i at beredskapshjemmet skulle gjøres om til fosterhjem, slik at jenta kunne bli der lenger.

Hunden og de andre lekene venter på jenta.

Hunden og de andre lekene venter på jenta.

Foto: Andres Leines

Håper at datteren kommer hjem en dag

Faren til toåringen er ikke enig i at barnet har det best hos noen andre.

– Når barnevernet er innblandet blir det bare rot. Da blir familien splittet opp. Jeg vet ikke om jeg er den beste for datteren min, men jeg vil gjøre mitt beste. Jeg vil ha henne tilbake, men skjønner at det ikke kan bli nå, sier faren.

I dag har faren verken økonomi eller ressurser til å ta seg av toåringen.

Hjemme hos moren er det stille. Her er det ingen toåring som tasser rundt. Men i kroken er det et leketeppe og noen leker.

– Det er håpet mitt, at hun kanskje kommer hjem en dag. At jeg skal klare å ta vare på henne og at vi kan være sammen 24/7, sier mammaen.

Nå skal den lille jenta bli i fosterhjemmet i minst ett år. Etter det kan foreldrene søke om å få omsorgen tilbake. Barnevernet har plikt til å jevnlig vurdere om jenta kan flytte tilbake til en av foreldrene.

– Vi setter det biologiske prinsipp høyt, men det skal ikke gå på bekostning av barnet, sier saksbehandler «Marte». Hun opplever at både moren og faren i denne saken forstår at de må endre på ting for å kunne gi datteren den beste oppveksten.

– Det gjør noe med meg at man klarer å sette eget barn foran sine egne behov. Det er fint, avslutter saksbehandler «Marte».

Alle som medvirker og omtales i denne artikkelen fra podkasten «På innsiden av barnevernet» er anonymisert. Barnevernskontoret også. Dette gjør NRK av hensyn til familiene og de ansatte.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)