Skriver på et språk vi liker

«Killerinstinkt» handler om Even som blir mistenkt for å ha drept både ekskjæresten sin og en gutt.

Even fikk aldri vite hvorfor kjæresten slo opp og aner ikke lenger hvem han kan stole på.

– Tema fenger og boken er lett å lese. Vi liker det ungdommelige språket. Det er veldig dramatisk gjennom hele boken, sa jurymedlem Anne Guro Nordli på scenen i kulturhuset banken på Lillehammer. Jeg vil også takke familien min. Vi forfattere pleier å være ganske fjerne når vi skriver.

«Killerinstinkt» engasjerer mange, har ungdommelig språk som vi faktisk bruker i dag. Og de som leser boken forstår alt uten å måtte google, mente juryen da de møttes for å kåre vinneren.

Temperaturen rundt bordet var høy da NRK fulgte jury-diskusjonen onsdag kveld. De måtte bli enige.

Med to representanter fra sju klasser fra sju fylker, er det lettere sagt enn gjort.

Det som for noen kan være verdens beste bok, kan for andre oppleves som helt ok.

– Hva gjør en bok god?

– Den trenger karakterer du kan leve deg inn i, enten folk du ønsker at du var eller ikke var. Hovedpersonen kan godt være en person som har det vanskelig og gjør gale ting, men har grunner til det, forklarer jurymedlem Olivier Piatkowsk til NRK.

Viktig å bli fanget

Det er kjempeviktig at du blir fanget av historien, mener jurymedlem Anne Guro Nordli.

– Gode beskrivelser av plasser og personer er viktig, du må kunne se det for deg,

Hun er ikke blant dem som leser aller mest, men synes at det å lese gir en helt annen ro enn å se en TV-serie.

– Man bør prøve å lese, leve seg inn i an annen verden. Når du er stresset, sett deg ned og les en bok, anbefaler Anne Guro.

Bok bedre enn TV-serie

Jurymedlem Arianne Must er enig. Det å lese er annerledes enn å se TV-serier. Selv om hun elsker både historiske, fantasy- og science fiction-serier på TV, foretrekker hun bøker, og leser en til to hver uke.

– Du kan forestille deg karakterene og jeg blir mer glad i dem fordi du kjenner følelsene deres gjennom hver side.

– Jeg er klassens bokorm, leser bøker hele tiden, og elsker å argumentere og diskutere. Det er gøy å høre forskjellige meninger. Men jeg tar det litt til hjertet når en bok jeg liker blir snakket dårlig om. Men man må akseptere det, sier Arianne Must om hvorfor hun ville være med i Uprisen-juryen.

Prøver å tenke som en 16-åring

– Wow, tusen takk. Det å skrive bok er en veldig lang og ensom prosess med å sitte i egne tanker. Det er kjempestort å bli nominert, og det å vinne er utrolig Jeg er veldig takknemlig, sier forfatteren Thomas Enger med blomsterbukett og klemmer fra juryen.

Noe av det juryen likte med boken, var språket. For å skrive slik, må han skru tiden tilbake, prøve å huske hvordan det var å være ung, og i det ene øyeblikket føle seg kul og i neste øyeblikk føle seg usikker.

Han hadde ikke sett for seg å vinne prisen to ganger. Forfatteren er allerede godt i gang med en ny ungdomsbok, denne gangen blir det en dystopisk bok om miljøet, kan han røpe. Men ingen har lest manuset ennå. Ikke forlaget en gang.

• Hør: – Jeg husker veldig godt hvordan det var å bo på et lite sted, som hvordan et rykte fikk fart på seg, sier Thomas Enger i dette intervjuet fra da boken kom ut 2017:

  

Anbefalt videre lesning: