Da mer enn 11,5 millioner dokumenter fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca ble kjent for offentligheten, var det den største dokumentlekkasjen noensinne.
Flere hundre journalister verden rundt samarbeidet om å gå gjennom det omfattende materialet, i det som er tidenes største journalistiske graveprosjekt.
Men alt startet med et anonymt tips til Frederik Obermaier og kollegaen Bastian Obermayer i den München-baserte avisa Süddeutsche Zeitung i fjor vår.
– Tok uker å skjønne omfanget
Kilden kalte seg John Doe, og tilbød journalistene hemmelighetsstemplede dokumenter, forteller Obermaier til NRK når vi møter ham under Mediedagene i Bergen.
– Det tok noen uker å innse hvor stort datamaterialet var. Men det virkelig internasjonale omfanget innså jeg ikke før mot slutten av arbeidet. Jeg overraskes fortsatt av de internasjonale ringvirkningene.
Etter hvert innså de to journalistene at datamaterialet var altfor stort for dem å håndtere alene.
– Datamengden vokste og vokste. På et tidspunkt var den 2,6 terabyte (2,6 millioner megabyte, journ.anm.), og vi innså at det var for mye for to journalister, så vi bestemte oss for å dele materialet.
De tok kontakt med den internasjonale graveorganisasjonen ICIJ, som satte i gang tidenes journalistiske samarbeidsprosjekt.
De lekkede dokumentene kom fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca.
Foto: RODRIGO ARANGUA / AfpFrykter for kolleger
Ett år senere har avsløringene veltet statsledere og ledet til internasjonalt samarbeid for å sikre økt innsyn i finansbransjen.
– Vi så at det var dusinvis at tidligere og nåværende statsledere i materialet, men å se noen måtte gå av, var for meg en ny opplevelse. Og å samtidig se Kreml reagere på avsløringene våre, var nytt for meg. Jeg har ikke jobbet med så store saker før.
- Les:
Fortsatt vet de ikke hvem kilden er, eller hvordan vedkommende fikk tak i materialet.
– Vi har noen tanker om hvem det kan være, men vi vil ikke si noe, fordi selv spekulasjoner kan lede noen til kilden, sier Obermaier.
Dokumentene omtaler statsledere, internasjonale næringslivsledere og organiserte kriminelle. Selv føler Obermaier seg trygg, men han frykter for at avsløringene kan sette andre journalisters liv i fare.
– Jeg er mer redd for at journalister vi samarbeidet med i andre deler av verden, som i Midtøsten, Afrika eller Russland, kan være i virkelig fare. Jeg håper virkelig at ikke noe skjer med dem.
Han er sikker på at det omfattende datamaterialet fortsatt inneholder nye avsløringer.
– Vi har for eksempel fått vite de siste par dagene at Emma Watson eier et offshore-selskap. Det visste vi ikke fra før. Det beviser for meg at det fortsatt er historier der å fortelle.
