NRK Meny
Normal

Slik fungerer skatteparadisene

Omtrent alle nyhetsmedier har kastet seg over den enorme lekkasjesaken om skatteparadiser fra advokatkontoret Mossack Fonseca i Panama. – Skatteparadisene oppmuntrer til misbruk, ifølge ekspert.

Panama City

«Panama papers» beskrives som tidens største dokumentlekkasje – over 11 millioner dokumenter er lekket fra advokatkontoret i Panama. I dokumentene avsløres det blant annet at statsledere, kongelige, idrettsstjerner og kriminelle over hele verden skjuler penger i skatteparadiser.

Foto: Arnulfo Franco / Ap

Avsløringene er en del av et enormt graveprosjekt der flere redaksjoner over hele verden er med. Ifølge de lekkede dokumentene som Aftenposten har fått tilgang til, skal flere enn 200 nordmenn ha verdier i skatteparadiser.

Dette i seg selv er ikke ulovlig med mindre de forsøker å skjule noe for skattemyndighetene, forklarer eksperter til NRK.

– Hvis man er norsk borger og har konto i utlandet uten å oppgi dette til skattemyndighetene så risikerer man fengsel hvis det blir kjent, sier skatteekspert og BI-professor Ole Gjems-Onstad.

Over 11 millioner dokumenter har lekket fra et advokatfirma i Panama. De viser at flere statsledere og andre mektige mennesker skjuler formuer i selskaper i skatteparadiser.

Skatteparadisene tjener store penger

På Mossack Fonsecas kundeliste står blant annet 12 statsoverhoder/statsledere, over 100 andre politikere, 29 milliardærer og de 200 nordmennene, ifølge dokumetene Aftenposten har tilgang til.

Skatteparadis er typisk en stat som har en lovgivning som tilbyr utlendinger og de selskapene som er eid av utlendinger, spesielt gunstige vilkår.

En rekke stater i verden har et lovverk som oppmuntrer til misbruk og de har flere ting å tjene på det, ifølge professor i samfunnsøkonomi Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

– For det første er det slik at de selskapene som vil benytte seg av dette lovverket må betale en avgift til finanstilsynet i disse statene. Når det er mange nok selskaper er dette en ganske betydelig sum, sier han.

I tillegg er det finansnæring av tilretteleggerselskap som er lokalisert i disse landene. De tar seg betalt for å gi råd. Summen av dette utgjør en ganske betydelig økonomi i disse, som oftest svært små, landene.

– Et eksempel er De britiske Jomfruøyene som har cirka 900.000 aksjeselskaper, mens i Norge har vi cirka 250.000. Det er 19.000 innbyggere på Jomfruøyene, sier Schjelderup.

Tilbyr utlendinger gunstige vilkår

Guttorm Schjelderup, professor ved Norges Handelshøyskole

Guttorm Schjelderup, professor ved Norges Handelshøyskole, sier skatteparadisene tjener mye penger på avgifter.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Vilkårene skateparadisene tilbyr består ikke bare av nullskattevilkår, men også vilkår som gjør at man kan skjule hvem som eier selskapet og hvem som sitter i styret.

Summen av disse reglene gjør at realiteter kan skjules og legger på den måten til rette for at de som er de reelle eierne ikke skal kunne stilles til ansvar for beslutninger som er i strid med lover og regler i landet de er hjemmehørende i.

– Skatteparadis-selskapene sier de ikke er ansvarlig for hva klientene gjør, men tilbyr, for å bruke den metaforen, samtidig en ladd pistol, så får det være opp til dem som kjøper den om de vil bruke den eller ikke, sier Schjelderup.

Skatteparadis har blitt et negativt ladet uttrykk fordi man ofte har det man kaller banksekretesse der, forklarer Gjems-Onstad. Det vil si at utenforstående, altså skattemyndighetene i andre land, ikke får vite hvem det er som har penger der.

Hvis DnB har bidratt til at kunder har selskap i skatteparadis, så er ikke det i seg selv kritikkverdig. Det kan de for eksempel ha gjort fordi det er lettere regler å forholde seg til i andre land når det gjelder selskapsregistrering, sier Gjems-Onstad.

– Det som eventuelt er kritikkverdig er hvis DnB har bidratt til opplegg hvor de vet at målet er å skjule opplysninger for skattemyndighetene, sier han.

Skallfirma og hvitvasking

Hugo P. Matre

Hugo Matre sier myndighetene har blitt mer effektive med kontrollen av nordmenn med formuer i utlandet.

Foto: NRK

Men et skatteparadis kan brukes på flere måter, forteller advokat og PhD Hugo Matre til NRK. Blant annet gjennom:

  • Skallfirma:

Et firma uten innhold som står i samsvar med det det utgir seg for. Det har normalt lite aktivitet, veldige lite kapital, men det brukes for å gi inntrykk av at det er noe mer enn hva det reelt sett inneholder. Det kan brukes fordi man ønsker et selskap som skal utløse rettigheter og plikter etter det enkelte lands rett eller etter skatteavtaler landene imellom.

  • Hvitvasking av penger:

Det kjennetegnes ved at man fører midler fra skjult virksomhet over til en form for aktivitet som er registrert og offentlig. Hvis man da får flyttet det til kilder som er åpne, kan man bruke pengene i ordinær økonomi uten å forklare til skattemyndighetene hvor de kom fra. Man fører penger inn i en løpende næringsvirksomhet, så fremkommer det et overskudd. Da kan man bruke de pengene på lovlig måte senere, uten å få en egen skattesak.

– Bedre kontroll i Norge

Ole Gjems-Onstad

Skatteparadis har blitt et negativt ladet uttrykk, sier Ole Gjems-Onstad.

Foto: NRK

Både Matre og Gjems-Onstad sier at norske myndigheter i dag er mer effektive og har mer omfattende kontrolltiltak enn for bare noen få år siden.

– Norge har et av verdens mest omfattende skatteavtalenettverk som gir innsyn. Det fremste problemet er at man må spørre om å få informasjon i enkelttilfeller. For kontrollformål trenger norske myndigheter først og fremst en automatisk informasjonsutveksling, sier Matre.

– Dersom man mistenker at det er uregelmessigheter i enkelttilfeller har man gode muligheter for å hente ut informasjon. Det praktiske problemet ligger først og fremst i at man må vite om det i forkant, legger han til.

På grunn av bedre kontroll er inntrykket at folk i Norge er langt mer forsiktig med slikt enn tidligere, mener Gjems-Onstad.

– Det ser ikke ut til å være så mange nordiske borgere i disse Panama-lekkasjene. Det kan være fordi disse utvekslingsavtalene har ført til at folk er mye mer forsiktige med den type måter å skjule penger på, sier han.

– Kraftig motstand mot endringer

Guro Slettemark

Guro Slettemark i Transparency International sier avsløringene er svært viktige i kampen mot korrupsjon.

Foto: Transparency International

Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International (avdeling Norge) sier Panama papers-avsløringene er svært viktige i kampen mot svarte penger og korrupsjon.

– Disse avsløringene er viktig fordi det gir hele problemkomplekset en pedagogisk merverdi. Nå vil det gå opp for folk hva dette dreier seg om, sier hun.

Hun sier listen over hvem som benytter seg av skatteparadiser også inneholder mange myndighetspersoner.

– Det er myndighetspersoner og store multinasjonale selskaper som selv benytter seg av dette systemet og det brukes som skjulested for penger som stammer fra korrupsjon eller skatteomgåelser også videre.

– Det kan forklare hvorfor det er vanskelig å få til politisk vilje til løsninger globalt. Myndighetspersonene har makt og innflytelse i samfunnet og har finansielle muskler til å hindre å trenere tiltak på lovgivningssiden. Dette til sammen blir en kraftig motstand for endringer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger