Den maltesiske gravejournalisten Daphne Caruana Galizia ble drept av en bilbombe 16. oktober 2017. Siden den gang har tre personer blitt pågrepet for selve handlingen, men det er fortsatt uvisst hva motivet var og om noen bestilte drapet.
Nå har Europarådet gitt Maltas regjering en tidsfrist på tre måneder til å starte en uavhengig offentlig gransking av hendelsen.
Galizia påpekte mulige forbindelser mellom regjeringen og hvitvasking av penger avslørt i Panama Papers og salg av statsborgerskap til rike russere.
Statsminister Joseph Muscat har hele tiden hevdet sin, og andre regjeringsmedlemmers, uskyld.
– Alle vet om angrepene som er blitt rettet mot meg og min familie de siste dagene. Jeg har ikke noe å frykte fordi sannheten er på min side og jeg er uskyldig, sa han da han erklærte nyvalg i 2017.
I vedtaket legger Europarådet vekt på at det har vært lite framgang i etterforskningen og at regjeringen viser lite åpenhet.
De ber om svar på sentrale spørsmål, som om regjeringen hadde kjennskap til at det var fare for et angrep mot journalisten, og om noe kunne vært gjort for å forhindre det.
En uavhengig offentlig gransking kan hjelpe med å finne ut av nettopp dette.
Regjeringen har tidligere uttalt at en offentlig gransking vil ødelegge for politietterforskningen.
– Altfor stille altfor lenge
Eva Stabell er prosjektleder for internasjonalt arbeid i Norsk Journalistlag, og følger saken tett.
– Dette er noe vi har ventet på. Når det går måned etter måned, og etter hvert år, uten framgang, så måtte noe skje. Det viktigste er at det skjer noe nå, for det har vært altfor stille altfor lenge, sier hun.
Stabell viser til at det kun var Malta og Aserbajdsjan som protesterte på Europarådets vedtak, og mener regjeringen har noe å skjule.
– Vi vet ikke når det gjelder drapet, men når det kommer til korrupsjonen Galizia skrev om er det nok mye som vil komme fram. Hvis de er uskyldige burde det ikke være vanskelig å svare på spørsmålene fra Europarådet.
Kan bli fryst ut
Om Malta ikke følger kravene, risikerer de å bli fryst ut fra Europarådet. Stabell drar paralleller til det Europarådet gjorde med Russland etter annekteringen av Krim-halvøya.
– De kan bli presset ut i kulden. Det får betydelig mindre økonomiske konsekvenser for Europarådet å fryse ut Malta enn det fikk da de gjorde det med Russland, forteller hun.
Den maltesiske regjeringen har ikke kommet med noen offisiell reaksjon på vedtaket ennå.
Til NRK forteller Galizias søster, Corinne Vella, at vedtaket sender en tydelig beskjed om at Europa følger med.
– Europarådet er Europas fremste institusjon for lover og menneskerettigheter. Det kan ikke bli avvist eller ignorert, sier hun.
Vella kritiserer regjeringen for å ikke ha startet en offentlig gransking rett etter drapet, og påpeker at det ikke finnes noen grunn til å utsette det.
– Det eneste regjeringen har å frykte er sannheten. Statsministeren skulle ha satt i gang en offentlig gransking 16. oktober 2017. Han er allerede nesten to år for sent ute, sier Vella.