Ferske tall fra Skatteetaten viser at det kom inn mer enn 400 flere saker i 2017 under ordningen om skatteamnesti, sammenlignet med året før.
Ordningen gjør at man slipper å betale inntil 60 prosent tilleggsskatt dersom man selv sier fra om inntekter og formue i utlandet, før skatteetaten selv finner pengene.
Mens det i 2017 kom inn 924 saker under ordningen om frivillig retting, kom det inn 515 saker året før. Det tilsvarer en økning på 80 prosent.
– En av årsakene til økningen er oppmerksomheten rundt Panama Papers og Paradise Papers. En annen side av det er at vi har en stadig økende informasjonsutveksling med andre land. Det tror jeg folk nå begynner å få med seg, sier skattedirektør Hans Christian Holte til NRK.
I løpet av året vil blant annet Sveits og 49 andre land begynne å rapportere automatisk om nordmenns inntekter og formuer til norske myndighetene.
Dermed dobles antallet land til 100.
- LES OGSÅ:
Kryptovaluta skal oppgis til beskatning
Helt nytt i fjor var at skatteetaten hadde flere tilfeller av at kryptovaluta ble innrapportert til myndighetene.
- LES OGSÅ:
– Dersom man har eid, realisert eller såkalt minet kryptovaluta så skal det oppgis til beskatning i Norge, sier skattedirektøren.
– Så hvis man har lagt bitcoin på PC-en så må man opplyse om det?
– Det vil vi gjerne vite om, hvis det er slik at du har laget bitcoin på PC-en, sier Holte.
Bitcoin og andre kryptovalutaer som man eier og har "minet" skal også oppgis til beskatning, ifølge myndighetene.
Foto: 3d illustration of bitcoin over cyber background with cpu, 3d illustration of bitcoin overÅrsaken til den kraftige økningen i innrapporterte utenlandspenger er blant annet den massive oppmerksomheten rundt Panama- og Paradis-papirene, som i Norge først ble kjent gjennom Aftenposten.
677 saker ble ferdigbehandlet i fjor, hvorav mange av sakene ble meldt inn i tidligere år.
Samlet for disse vedtakene ble det skattepliktige beløpet for formue fastsatt til 8,7 milliarder kroner og for inntekt til 280 millioner kroner.
Det er de skattepliktige beløpene samlet over inntil ti år.
– Mange ønsker å rydde opp
Samtidig som antallet saker som blir rapportert inn er blitt flere, er beløpene blitt mindre. Færre saker dreier seg om millioner, mens det blir flere som handler om hundretusener.
Flere bor og jobber i utlandet i perioder, for så å flytte hjem igjen.
– Da er det nok mange som ikke har kjent til at man også skal rapportere inn inntekt og formue i utlandet til norske myndigheter. Så det er nok i vel så stor grad som ønsker å rydde opp, som unndragelser, opplyser Holte.
– Men er det ikke en risiko for at folk blir dobbeltbeskattet dersom man opplyser om inntekter og formue i et annet land og også til Norge?
– Det tror jeg ikke man trenger å bekymre seg for. VI har gode skatteavtaler og ordninger som skal sikre at man skattes akkurat for det man skal og ikke noe mer, sier han.
