Hopp til innhold

Rapport om kulturnæringen under koronastenging: – Gravalvorlig og mørkt

Iselin Shumba er livredd for at hun ikke kan leve av kunsten etter korona. En ny rapport viser at en av fire kunstnere er redd for det samme.

#Metoo-marsj i Oslo

Iselin Shumba mistet inntekter for flere hundre tusen kroner da kulturarrangementer ble forbudt i mars.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Den viser et alvorsbilde som er gravalvorlig og mørkt. Jeg er ikke typen som pleier å male så mørkt som økonom, sier Leo A. Grünfeld, partner og forskningsleder i Menon Economics.

Sammen med Handelshøyskolen BI har Menon Economics laget en rapport for Kulturrådet. Den viser at koronakrisen har hatt drastiske følger for kulturlivet.

12. mars ble blant annet kulturarrangementer forbudt. Samlinger av mer enn 500 personer er fremdeles forbudt frem til 1. september.

Nedstengningen innebar at kunstnere mistet mange oppdrag. I gjennomsnitt anslår aktører i spørreundersøkelsen at de har tapt 45 prosent av inntektene sine.

– Dyp krise

– Når halvparten av inntektene faller bort så er det dyp krise. Jeg tror nok at de tiltakene som er blitt tilbudt gjennom kulturdepartementet i begrenset grad klarer å reflektere den krisen som kulturnæringen står overfor, sier Grünfeld.

The Cure-konsert

Slik så det ut under Øyafestivalen i fjor, i år er festivalen avlyst som følge av koronarestriksjoner.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

I spørreundersøkelsene er det individer og bedrifter eller organisasjoner i litteratur, kunst, scenekunst, museum og kulturarv som har svart. Det er omtrent 3000 individer og 1000 bedrifter eller organisasjoner som er med.

Iselin Shumba sier at i løpet av et par dager så ble alle oppdragene hennes avlyst. Hun tapte inntekter for flere hundre tusen kroner, og inntektsgrunnlaget ble borte, da kulturarrangementer ble forbudt.

Rapporten viser at nesten 1 av 4 kunstnere frykter at de ikke kan leve av kunsten etter korona. Det er også Shumba redd for.

– Jeg er livredd, sier Shumba.

Jeg er nå også i en alder hvor jeg ønsker meg barn. Jeg er vant til å leve på veldig, veldig lite, men hvis jeg står der og må velge mellom barn eller kunsten, det er et umulig dilemma, legger hun til.

Mariann Thomassen Holstad

Mariann Thomassen kjenner flere i musikkbransjen som nå må finne andre jobber.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Musiker Mariann Thomassen sier det er fullstendig krise i det norske kunst- og kulturlivet. De tjener ingen penger, men har fremdeles utgifter.

– Noen har til og med ansatte, så skal man begynne å betale ut feriepenger, da er man dømt nord og ned. Da har man rett og slett ikke råd til å klare seg, sier Thomassen.

Krisepakkene holder ikke

Regjeringen har lagt frem kompensasjonsordninger til kulturlivet, idretten og frivilligheten. I tillegg har selvstendig næringsdrivende og frilansere fått egne krisepakker. Det holder ikke til å beholde bredden i kulturlivet, mener Thomassen.

Anette Trettebergstuen

Anette Trettebergstuen håper kulturministeren lytter til tallene som kommer frem i rapporten til Kulturrådet.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Thomassen kjenner mange som nå må finne en jobb utenfor musikkbransjen.

– Det er uutholdelig med det lille de får utbetalt fra Nav, mener hun.

Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, håper kulturministeren og regjeringen lytter til tallene som kommer frem i rapporten.

På fredag behandles det reviderte statsbudsjettet i Stortinget. Da har Arbeiderpartiet foreslått endringer i krisepakkene til kulturlivet.

– Så det er ikke for sent å snu, sier hun.

Mener rapporten ikke er overraskende

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja besøker Geitmyra Matkultursenter

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja mener rapporten til Kulturrådet er viktig, men ikke overraskende.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kulturminister Abid Q. Raja sier at rapporten er viktig, men ikke overraskende. Han understreker at det er viktig at det finnes et rikt kunst- og kulturliv både under og etter krisen.

Statsråden trekker frem at det er satt av 100 millioner kroner i en støtteordning til utøvende kunstnere.

– Jeg har også vært åpen om at hvis estimatene våre skulle vise seg å ikke være gode nok, så skal vi både justere og fylle på denne ordningen, avslutter han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober